Redigerer Livorno (avsnitt)

== Historie ==
Livorno begynte som en liten fiskerlandsby i en naturlig havn på kysten ved [[Tyrrenhavet]]. Første gang Livorno nevnes i kilder er i 1017. I starten var fiskerlandsbyen en del av den maritime republikken Pisa og fungerte som en utpost i forsvaret av denne. Havnen ble viktiger etterhvert som avleiringer gjorde Pisas egen havn mindre egnet. Krig ødela landsbyen flere ganger. I 1284 var det den maritime republikken [[Genova]] som beseiret Pisa i slaget ved Meloria rett utenfor Livorno.

I 1405 solgte franskekongen Pisa til [[Firenze]], men beholdt Livorno for så i 1407 å selge den til Genova. I 1421 solgte Genova i sin tur området til Firenze.

[[Fil:Livorno-Fortezzavecchia2.JPG|thumb|<div style="text-align:center">Fortezza Vecchia</div>]]
=== Livorno under Medici-familien ===
Firenze hadde med dette skaffet seg en viktig adgang til havet. Dette ledet til at de bygget ut havnen i Livorno. Mellom 1518 og 1534 bygget de ut havnebassenget ''Darsena Vecchia'' og festningen ''Fortezza Vecchia''. Det var et medlem av [[Medici|Medici-familien]], [[kardinal]] [[Klemens VII|Giulio de' Medici]] (som senere ble [[pave]]), som satte dette i verk etter planer av [[Antonio da Sangallo den yngre]].

Livorno forble lenge et lite sted, med bare 749 innbyggere i 1551. Kystregionen i den nordlige delen av ''Maremma'' var lite beboelig på grunn av sumpområder som var [[malaria]]plaget.

Under storhertugene [[Cosimo I de' Medici|Cosimo I]] og [[Francesco I de' Medici|Francesco I]] av [[Toscana]] ble den utvidet til en idealby etter [[renessansen]]s byplanidealer. Oppdraget med planlegging gikk til to av tidens mest kjente arkitekter, Bernardo Buontalenti og Alessandro Pieroni. Det ble anlagt en sekskantet bymur med [[bastion]]er i hjørnene og vollgrav utenfor. Innenfor murene ble gatene anlagt i et regulært rutemønster, med et sentralt [[torg]] formet ved å spare ut hjørnene i de fire kvartalene ved krysset mellom de to hovedgatene. Sumpdistriktene ble tørrlagt, og en kanal ble bygget mellom Livorno og Pisa. Storhertugdømmet [[Toscana]] begynte en storstilt sjømilitær Det var behov for å beskytte seg mot pirater langs kysten, og Livorno ble base for flåten.

=== ''Leggi Livornine'' ===

I 1597 ble Francesco I etterfulgt som storhertug av sin bror Ferdinando I. Han gjorde Livorno til et fristed. Mellom 1590 og 1603 ble ''Leggi Livornine'' introdusert. Denne konstitusjonen ga immunitet, privilegier og frihet til handelsfolk. Den garanterte dem dessuten trosfrihet. Denne toleransen ledet til at Livorno ble en kosmopolitisk og multireligiøs by. De forskjellige gruppene, eller ''Nazioni'' som de ble kalt, hadde egne samlingssteder for sine religioner, og de organiserte seg for å ivareta sine interesser. Jødene var ikke som andre steder i Europa tvunget til å holde seg i egne gettoer. Disse frihetslovene var gyldige i byen Pisa og i territoriet til Livorno.

Da den siste av Mediciene (''Giovanni Gastone'' eller [[Gian Gastone de' Medici, Storhertug av Toscana|Gian Gastone]]) døde i 1737, hadde Livorno vokst til mer enn 30&nbsp;000 innbyggere. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Livorno hatt bystatus. Etter Mediciene overtok Lorena-familien den ledende posisjon.