Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

=== Oversikt ===
{{Utdypende|Fri og åpen programvare|GNU General Public License}}
{{Utdypende|Operativsystem|Operativsystemets historie|UNIX System V}}
[[Fil:Unix timeline.en.svg|thumb|450px|Stamtreet til Unix og Linux.{{byline|Illustrasjon: Christoph S|13. juli 2009}}]]
Linuxkjernen benyttes verden over i [[operativsystem]]et [[Linux]].<ref name="Bovet2005_1"/> Den er [[fri og åpen programvare]], og er således både [[fri programvare]] og [[åpen kildekode]]. Den blir lansert under en [[fri programvarelisens]]: Alle kan fritt bruke, kopiere, studere og forandre den og [[kildekode]]n er åpen slik at folk oppmuntres til å frivillig forbedre den. Dette står i kontrast til [[proprietær programvare]], som er begrenset av [[opphavsrett]] og hvor kildekoden vanligvis er skjult for brukerne. Linuxkjernen er lisensiert under [[GNU General Public License]] versjon 2 (GPLv2), men ikke versjon 3 (GPLv3). Den er ikke en del av [[GNU-prosjektet]] og er heller ikke dette prosjektets offisielle [[operativsystemkjerne]].

Linuxkjernen er en [[Unix-lignende]] operativsystemkjerne. Den har arvet mye fra [[UNIX]], men den følger ikke offisielt [[Single UNIX Specification]] og derfor har [[Open Group]] heller ikke sertifisert den og gitt den [[varemerke]]t «UNIX». Enkelte [[Linuxdistribusjon]]er har imidlertid blitt sertifisert med dette varemerke. Litt forenklet kan vi si at [[FreeBSD]] og beslektede Unix-lignende [[operativsystemer]] er etterfølgere av [[Berkeley Software Distribution]] (BSD), mens Linuxkjernen også har hentet mye fra [[UNIX System V]].

Linuxkjernen har i dag et stort anvendelsesområde. Den anvendes i [[personlig datamaskin|personlige datamaskiner]], [[arbeidsstasjon]]er, [[server|tjenere]] og [[superdatamaskin]]er,<ref name="Bovet2005_7"/>{{#tag:ref|I juni 2019 ble Linuxkjernen kjørt på alle de 500 kraftigste [[superdatamaskin]]er i verden, rangert på listen [[TOP500]] (de to andre benyttet [[AIX]] og [[IBM]] [[POWER7]]).<ref name=top500stats>{{cite web |url=http://www.top500.org/statistics/details/osfam/1 |title=TOP500 Supercomputer Sites: Operating system Family / Linux |publisher=Top500.org|accessdate=2. september 2016}}</ref><ref name="top500-list">{{cite web |url=http://www.top500.org/statistics/sublist/ |title=Sublist Generator |publisher=Top500.org |accessdate=2. september 2016}}</ref> Dette tallet har økt jevnt. I juni 1998 ble Linuxkjernen benyttet på 1 av de 500 raskeste superdatamaskinene; i juni 2000 var dette tallet økt til 28, i juni 2005 til 318, i juni 2010 til 456, i juni 2015 til 489, i november 2016 til 498 og i november 2017 til 500. I november 2018 og i juni 2019 var dette tallet fortsatt 500.<ref name=top500stats/> På topp i november 2016 var den [[kina|kinesiske]] superdatamaskinen [[Sunway TaihuLight]] ved ''National Supercomputer Center'', i [[Wuxi]], [[Jiangsu]], med en ytelse på 93 [[FLOPS|petaflops]]; datamaskinen benyttet 40&nbsp;960 stk 260-kjerners [[SW26010]] 64-biter [[RISC]] [[mikroprosessor]]er. Den kjører ''Sunway RaiseOS 2.0.5'' som er basert på Linuxkjernen. På 2.-plass var den kinesiske superdatamaskinen [[Tianhe-2]] med en ytelse på 33.86 petaflops; datamaskinen benyttet 32&nbsp;000 Intel [[Xeon]] E5-2692 12C sammen med 2.200 GHz 48&nbsp;000 [[Intel Xeon Phi]] 31S1P. Den kjører [[Kylin Linux]]. På 3.-plass var Titan - Cray XK7 fra [[Oak Ridge National Laboratory]] i [[Oak Ridge (Tennessee)|Oak Ridge]], [[Tennessee]], [[USA]]. Maskinen har en ytelse på 17.5 petaflops og består av 560&nbsp;640 prosessorkjerner med 2.2GHz [[AMD Opteron]] 6274 16C. Det kjører operativsystemet [[UNICOS|Cray Linux Environment]] (CLE). CLE er på sin side basert på [[Compute Node Linux]] og [[SUSE Linux Enterprise Server]]. |group="lower-alpha"|name="superdatamaskiner"}} vanligvis i form av [[Linuxdistribusjon]]er.<ref>{{cite web |title=README |publisher=Linux kernel source tree, git.kernel.org |url=https://git.kernel.org/?p=linux%2Fkernel%2Fgit%2Ftorvalds%2Flinux-2.6.git%3Ba%3Dblob%3Bf%3DREADME%3Bh%3D90a07658ede14840346eee6610648bcf4ec79997%3Bhb%3Df3b8436ad9a8ad36b3c9fa1fe030c7f38e5d3d0b |accessdate=1. august 2016 |archive-date=2012-07-24 |archive-url=https://archive.today/20120724163945/http://git.kernel.org/?p=linux/kernel/git/torvalds/linux-2.6.git;a=blob;f=README;h=90a07658ede14840346eee6610648bcf4ec79997;hb=f3b8436ad9a8ad36b3c9fa1fe030c7f38e5d3d0b |url-status=yes }}</ref>{{#tag:ref|En [[Linuxdistribusjon]] er et [[operativsystem]] som består av Linuxkjernen, et [[pakkesystem]], programvareverktøy og [[Bibliotek (programvare)|biblioteker]], et [[vindussystem]] (som regel [[vindussystemet X]] eller [[Wayland]]), en [[vindusbehandler]] og et [[skrivebordsmiljø]]. Nettstedet [[DistroWatch]] presenterte den 19. november 2017 en liste over 879 Linuxdistribusjoner og andre frie operativsystemer, aktive så vel som tidligere.<ref>[https://distrowatch.com/search.php?status=All Search Distributions], DistroWatch, 19. november 2017</ref> Det store antall distribusjoner kan grupperes i «familier», som er utgått fra distribusjonene [[Slackware]], [[Debian]], [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]], [[Fedora (Linux)|Fedora]], [[Red Hat Enterprise Linux]], [[Gentoo]], [[SUSE Linux]], [[Arch Linux]] og [[Mandriva Linux]].|group="lower-alpha"|name="linuxdistro"}} Linuxkjernen brukes også i [[robotikk]], [[tingenes internett]], [[smarthus]] ([[varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk]], [[Smart Grid]], [[smart strømmåler|smarte strømmålere]], lyskontroll etc.) og i [[innebygd system|innebygde systemer]] som [[carputer]]e, [[nettop]]er, [[Ruter (IT)|rutere]], [[trådløs basestasjon|trådløse basestasjoner]], [[hustelefonsentral]]er, [[TV-mottaker]]e, [[smart-TV]]er,<ref>[https://www.linuxtv.org/ Linux TV], linuxtv.org, 26. mai 2016, besøkt 3. august 2016</ref> [[PVR|digitale videopptakere]]<ref>[http://kodi.wiki/view/PVR_recording_software PVR recording software], Kodi, 4. februar 2016</ref> og [[Nettverkstilsluttet datalager|nettverkstilsluttede datalagre]]. Diverse operativsystemer for [[mobilt internettutstyr]], [[notatblokk-PC]]er, [[Nett-PC]]er, [[nettbrett]], [[lesebrett]], [[smarttelefon]]er og [[smartur]] benytter modifiserte Linuxkjerner.{{#tag:ref|Eksempler på slike enheter er [[iPod]] og [[iPhone]] fra [[Apple|Apple Computer]], med [[iPodLinux]] og iPhone Linux ([[iOS]] fra Apple er derimot basert på [[Mac OS X]]). Andre eksempler er [[Android]], [[WebOS]], [[Tizen]], [[Sailfish OS]], [[Maemo]], [[Openmoko Linux]] og [[Ångström (linuxdistribusjon)|Ångström]], så vel som de tidligere operativsystemene [[Familiar Linux]], [[Firefox OS]], [[H5OS]], [[MeeGo]], [[Moblin]], [[OpenZaurus]] og [[Symbian]]. I 2013 var Android blitt det mest utbredte operativsystemet i hele verden.|group="lower-alpha"|name="mobil"}}

Linuxkjernen ble skapt av [[Finland|finnen]] [[Linus Torvalds]] (1969&ndash;),<ref>{{cite web |last=Richardson |first=Marjorie |date=1. november 1999 |title=Interview: Linus Torvalds |publisher=Linux Journal |url=http://www.linuxjournal.com/article/3655 |accessdate=2. august 2016}}</ref> som lanserte første utviklingsversjon den 17. september 1991.<ref name="History">[http://history-computer.com/ModernComputer/Software/Linux.html Linux] {{Wayback|url=http://history-computer.com/ModernComputer/Software/Linux.html |date=20160710155255 }}, history-computer.com, 2007</ref> Første stabile versjon kom 14. mars 1994. I dag vedlikeholdes den av et [[Brukernettverk|nettverk med brukere]], hvor det inngår en rekke [[multinasjonalt selskap|multinasjonale selskaper]]. I 2015 hadde nesten 12&nbsp;000 [[programmerer]]e fra omkring 1&nbsp;200 selskaper bidratt til kjernens utvikling,<ref name="LinuxContributor">{{cite web |date=18. februar 2015 |title=The Linux Foundation Releases Linux Development Report |publisher=[[Linux Foundation]] |url=http://www.linuxfoundation.org/news-media/announcements/2015/02/linux-foundation-releases-linux-development-report |accessdate=1. august 2016 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160719042639/https://www.linuxfoundation.org/news-media/announcements/2015/02/linux-foundation-releases-linux-development-report |archivedate=2016-07-19 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-08-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160719042639/https://www.linuxfoundation.org/news-media/announcements/2015/02/linux-foundation-releases-linux-development-report |arkivdato=2016-07-19 |url-status=død }}</ref><ref name="Corbet2012"/> mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9&nbsp;% av endringene.<ref name="Marti">Don Marti: [http://www.computerworld.com/article/2542300/network-software/linux-contributor-base-broadens.html Linux contributor base broadens], Computerworld, 2. juli 2007</ref> Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på [[Linuxkjernens e-postliste]].<ref name="Love2015"/>

Historien om Linuxkjernen er et viktig kapittel i [[operativsystemets historie]]. Denne artikkelen nevner også andre operativsystemer av betydning: [[Windows 3.0]], [[Windows 3.1]], [[Windows 95]], [[Windows 98]], [[Windows NT]], [[OS/2]], [[Klassisk MacOS]], [[Mac OS X]], [[NeXTSTEP]] og [[Novell]] [[NetWare]]. De blir sammenlignet med Linuxkjernen på flere områder, for å skape en større kontekst.

Etterhvert har Linuxkjernen blitt endret fra å støtte [[kooperativ fleroppgavekjøring]] til å støtte [[forkjøpsrett (informatikk)|fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett»]]. Den har også blitt utvidet med [[symmetrisk flerprosessering]], [[Tråd (informatikk)|multitråder]], [[bibliotek (programvare)|delte biblioteker]], [[virtuell hukommelse]] og [[behovsbetinget sideveksling]], [[dynamisk lastbare moduler]], støtte for et tyvetalls ulike [[filsystem]]er, avansert støtte for [[datanett]] og kommunikasjon med [[nettverksoperativsystem]]er (deriblant [[Network File System]] (NFS) og [[Netware]]), [[internett]], og støtte for ulike [[Buss (datakommunikasjon)|busser]] for [[periferienhet]]er etter hvert som disse har utviklet seg.

Opprinnelig ble den utviklet for [[Intel]]s [[32-biter]] [[mikroprosessor]] [[Intel 80386|80386]]. I årenes løp har den blitt [[Portering|portert]] til de fleste [[datamaskinarkitektur]]er, deriblant [[x86-64]], [[Motorola 68000]], [[SPARC]], [[PowerPC]], [[IBM POWER]], [[MIPS (andre betydninger)|MIPS]], [[PA-RISC]], [[DEC Alpha]], [[SuperH]], [[IBM System z9]], [[Intel Itanium]], [[ARM (prosessorarkitektur)|ARM]] og [[RISC-V]].

Linuxkjernen er skrevet nesten utelukkende i [[programmeringsspråk]]et [[C (programmeringsspråk)|C]] (med noen [[GNU Compiler Collection|GNU C]] syntaksutvidelser)<ref name="coding style">[https://www.kernel.org/doc/Documentation/CodingStyle Linux kernel coding style], kernel.org, Documentation, 28. juli 2016</ref> og [[AT&T]] [[assembler]].<ref name="coding style"/>

Linuxkjernen har vokst fra 8&nbsp;413 linjer med C-kode i første utviklingsversjon, som ble lansert 17. september 1991, til å omfatte 26&nbsp;552&nbsp;127 linjer med C-kode i versjon 5.2.0 som ble lansert 7. juli 2019.

Den 23. desember 2018 var det 104&nbsp;258 registrerte brukere på 62&nbsp;446 registrerte datamaskiner ifølge nettstedet [[Linux Counter]].<ref name="linuxcounter">[https://www.linuxcounter.net/statistics LinuxCounter] {{Wayback|url=https://www.linuxcounter.net/statistics |date=20170615234801 }}, besøkt 21. september 2018</ref>