Redigerer Lincoln’s Inn (avsnitt)

== Struktur og ledelse ==
Lincoln's Inn hadde ingen konstitusjon eller bestemt form for ledelse, og lovgivningen var delt inn i to typer: statuetter, vedtatt av guvernører og forordninger bestemt av samfunnet (alle medlemmene av huset). En tredje metode som ble benyttet var at enkelte medlemmer lovte å utføre bestemte plikter, det første kjente eksempelet er fra 1435 og begynner med «Here folowen certaynes covenantes and promyses made to the feloweshippe of Lyncoll' Yne».<ref>Simpson (1970), s. 247</ref> Husets økende størrelse førte til et tap av dets delvis [[demokrati]]ske vesen, først i [[1492]] ble det bestemt at kun styremedlemmer og guvernører skulle ha en stemme i avgjøre hvem som ble advokater, ''called to the bar''. Ved slutten av [[1500-tallet]] hadde styremedlemmene bortimot fullstendig kontroll.<ref>Simpson (1970), s. 256</ref>

Opptak ble nedtegnet i svarte bøker og ble delt inn i to kategorier: klerker (''Clerici'') ble tatt inn til ''Clerks' Commons'' og ''Fellows Socii'' ble gitt adgang til ''Fellows' Commons''. Alle anmeldte måtte sverge den samme ed uansett kategori, og en del fikk tillatelse til å spise i ''Clerks' Commons'' da det kostet mindre, noe som gjorde det vanskelig for akademikere å skille mellom de to — faktisk har Walker, redaktør av de svarte bøker, opprettholdt at de to kategoriene var én og samme. På 1400-tallet begynte ''fellows'' å bli kalt for ''masters'', og gapet mellom ''masters'' og ''clarks'' vokste gradvis til det punkt at i [[1505]] ble det bestemt at ingen master måtte bli sett i ''Clerks' Commons'' om det ikke var for å studere en særskilt punkt i loven der.<ref>Simpson (1970), s. 243</ref> I 1466 ble ''fellows'' delt inn i ''benchers'', de som var advokater, ''the bar'' (ad barram, også kjent som ''utter barristers'' eller kun ''barristers'') og de som ikke var ved ''the Bar'' (''extra barram''). I 1502 var ''extra barram''-medlemmene blitt referert til som «inner barristers», i kontrast til «utter» eller «outer» barristers.<ref>Simpson (1970), s. 250</ref>