Redigerer Lin (gudinne) (avsnitt)

== Betraktninger ==
Andy Orchard slår fast hva som åpenbart kan leses ut av ''[[Voluspå]]'', at Lin er et annet navn for Frigg og han legger til at tallrike bruk av navnet i skaldekvadene som omskrivning eller som kjenninger for kvinner har ikke dempet forvirringen.<ref name=ORCHARD86>Orchard (1997:86).</ref> Også [[Rudolf Simek]] sier seg enig at Lin synes å være et annet navn for Frigg i ''Voluspå'' og at i skaldediktningen var Lin en velkjent mytologisk figur på [[900-tallet]]. Simek mener at Snorre «misforsto henne som en gudinne i egen rett i sin lesning av verset i ''Voluspå''».<ref name=SIMEK153>Simek (2007:153).</ref> Imidlertid hevder Simek i den samme teksten at gudinnene [[Såga]], Lin, Sjovn, Vår, og Vor må alle betraktes som ansvarlige for særskilte områder i den private sfære og likevel ble det skilt klart mellom dem slik at de på mange måter tilsvarer [[Matronekult|matronguddommer]]».<ref name=SIMEK274>Simek (2007:274).</ref>

Mytologiske forestillinger er sjelden sammenhengende når det finnes mange ulike og til dels motstridende fortellinger. Man skal også tenke seg et skille mellom generelle [[mytologi]]ske [[myte]]r og litterær bruk av mytene i mytologisk sammenheng. I tillegg viste Snorre påfallende liten interesse for de feminine maktene, inkludert Lin. I den grad Lin også var en selvstendig gudinne, kan hun ha vært en av de kvinnelige skytsgudinnene som tilhørte den hjemlige sfære, dyrket som en kvinnelig makt av kvinner. Det kan være mange aspekter med Lin, som med andre feminine makter, som har gått tapt i tiden etter norrøn hedendom.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion : myter, riter, samfunn''. I avsnittet «Hvor ble det av de feminine maktene?», side 301</ref>

Navnet Lin kan også ha vært en personifisering av [[lin]] som hellig virkemiddel. En gammel norrøn ritalformel var ''lin ok lauk'', «lin og løk». En liten kniv funnet i en kvinnegrav i Fløksand i Norge bar innskriften ''linalaukaR''. Både løken og linet har et fruktbarhetsaspekt og ble kalt for «kvinners sæd», sier den svenske norrøne filologen [[Britt-Mari Näsström]], og trekker fram linets betydning i bryllup: «Å gå under linet» var ensbetydende med å gifte seg.<ref>Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden''. Side 103</ref>