Redigerer Liechtensteins historie (avsnitt)

== Middelalderen ==
[[Fil:Prince Karl I of Liechtenstein.jpg|thumb|left|150px|Karl I av Liechtenstein (1569 – 1627)]]Området, deler av Raetia, ble lagt inn under det [[Frankerriket]], og delt inn i grevskap som igjen ble ytterligere splittet opp over generasjonene. Da [[Schwaben]] tapte sitt hertugdømme i [[1268]], og aldri ble gjenopprettet, ble alle [[vasall]]ene til hertugen vasaller direkte under keisertronen.

[[Middelalderen]]s land [[Vaduz]] (i dag hovedstaden i Liechtenstein) ble dannet i [[1342]] som en mindre underdivisjon av landet Werdenberg under grevskapet Montfort. [[1400-tallet]] påførte området tre kriger og en del ødeleggelser.

Liechtenstein-dynastiet som fyrstedømmet har sitt navn fra (heller enn motsatt) fra festningen Liechtenstein ved [[Mödling]] i det fjerne [[Niederösterreich]] (nedre Østerrike), som dynastiet eide fra rundt 1140 og til [[1200-tallet]], og fra [[1807]] og framover. Gjennom århundrene har det skaffet seg store landområder, hovedsakelig i [[Mähren]], Niederösterreich og fyrstedømmet [[Steiermark]], men alle disse landutvidelsene og rike områdene ble holdt i len under andre [[Føydalisme|føydale]] herrer, hovedsakelig under ulike slektslinjer av [[Huset Habsburg]], som mange liechtensteinere var nære rådgivere for. Således, og uten noe område som ble holdt direkte under keisertronen, var Liechtenstein-dynastiet ikke i stand til å møte de kravene som kvalifiserte for et sete i keiserdømmets riksdag, skjønt ble hevet til denne posisjonen på slutten av [[1600-tallet]].