Redigerer Lewis og Clarks ekspedisjon (avsnitt)

== Sensommeren-høsten 1804 og vinteren 1804-1805 ==
[[Fil:Lewis and clark-expedition.jpg|thumb|right|300px|''Lewis og Clark på Øvre Columbia'' ved C.M. Russell, maleri.]][[Fil:Map of Lewis and Clark's Track, Across the Western Portion of North America, published 1814.jpg|thumb|300px|Det berømte kartet fra ekspedisjonen som ga den første nøyaktige beskrivelsen av kildene til Columbiaelven og Missourielven, og Rocky Mountains.]]Ekspedisjonen på rundt 40 mann nådde med et antall båter [[Platte]] den [[22. juli]] 1804 hvor de slo leir og noterte at flere bosetninger med indianerstammene [[oto]] og [[pawnee]] var i området. Ekspedisjonen fulgte Missourielven gjennom de nåværende delstatene [[Missouri]] og [[Nebraska]]. Den 13. august støtte man på en utbrent by som lå hvor den nåværende byen [[Dakota City]] i Nebraska ligger. Byen tilhørte indianerstammen [[omaha]] og omfattet rundt 300 hytter. Byen var blitt brent av omahaene selv ettersom rundt 400 av dem hadde dødd av [[kopper (sykdom)|kopper]] og de betraktet stedet som ondt. Den 20. august ble ekspedisjonen rammet av sitt eneste dødsfall da sersjant Charles Floyd døde i nærheten av nåværende [[Sioux City]] i [[Iowa]], sannsynligvis av en bukhinnebetennelse som ble utløst av sprukket [[blindtarm]].

På sensommeren hadde man kommet inn i et område dominert av [[sioux]]stammer, og da ekspedisjonen nådde munningen av elven [[James (Dakota)|James River]] traff de på tre indianere som informerte dem om at en leir med [[yankton]]siouxer var i nærheten. Ekspedisjonen besøkte leiren den 30. august og beregnet antallet av medlemmer til omkring 200, men noterte også at svært mange av dem var over i sine beste år. Man fikk opplysningen om at kun fire voksne krigere for øyeblikket var i leiren da ikke mindre enn 22 stykker hadde dødd ganske nylig i et sammenstøt med «Kites», sannsynligvis crow-indianere, i [[Black Hills]].

Ekspedisjonen nådde [[Ponca Creek]] den 5. september, men fant ikke de [[ponca]]indianere som man på forhånd var blitt fortalt burde ha vært der. Disse var dratt av sted for å jage [[bison]]. Knappe tre uker senere, den 24. september, kom ekspedisjonene fram til [[Red River]] hvor man for første gang på reisen møtte representanter for [[lakota]]stammen, den mest betydningsfulle av de tre kjente siouxgrupperingene. Møtet medførte en viss risiko da det dreide seg om et krigstokt, nærmere bestemt en større gruppe [[oglala]]krigere som var på veg hjem med et femtitalls fanger bestående av kvinner og barn etter at de hadde beseiret omahaere i kamp og etter sigende drept rundt 70 av deres krigere. Ekspedisjonen ble tvunget til å forhandle i flere dager etter at oglalahøvdingen mente at de burde betale en form for [[tributt]] for å kunne fortsette ferden. Situasjonen ble løst uten at man trengte å gi indianerne den båten som de krevde og det kom ikke til stridigheter.

Den 1. oktober nådde ekspedisjonen [[Cheyenne River|Cheyenneelvens]] bredder og traff på den fransk-kanadiske handelsmannen Jean Valle. En uke senere var de framme ved den sørligste av [[arikara]]ernes tre byer som lå på [[Ashley Island]] og ytterligere noen dager senere gikk de over Oak Creek for å besøke de to andre arikarabyene. De utvekslet informasjon med fransk-kanadierne Gravelines og Tabeau som bodde hos arikaraene i den første byen før de dro videre. Den 13. oktober nådde de fram til [[Spring Creek]] i nåværende [[Sør-Dakota]]. Ved [[Burnt Creek]] møtte de på nytt siouxer på veg hjem fra krigstokt, denne gangen mot [[mandan]]stammen.

Da de 24. oktober nådde fram til den første mandanbyen bestemte ekspedisjonen seg for å overvintre der. Beslutningen ble blant tatt fordi en britisk handelsmann ved navn McCracken allerede bodde i byen og raskt kunne redegjøre for andre alternativer i området. McCracken fortalte også at det fantes flere britiske handelsstasjoner langs [[Assiniboine River]] og at disse i løpet av vinteren ofte ble besøkt av medlemmer av [[assiniboin]]- og [[cree]]-stammene som kom dit for å selge skinn. Hos mandanene traff de også fransk-kanadoieren Toussaint Charbonneau (1767–1843). Charbonneaus hustru [[Sacagawea]], den ene av flere, ble ansatt som ekspedisjonens vegviser og tolk for resten av ferden.