Redigerer Leonidas I (avsnitt)

== Felttoget ==
Selv under den akutte krisen, da [[Xerxes I av Persia|Xerxes]] 1. i [[480 f.Kr.]] var i ferd med at invadere [[Hellas]], sendte Sparta ikke ut sin fulle militærstyrke (anslagsvis 8.000 voksne, våpenføre menn), men utpekte beskjedne 300 under kommando av den ene av de to kongene, Leonidas. Deres greske [[Allianse|allierte]] var også tilbakeholdne, så i stedet for å mønstre minst 20.000 mann, ankom kanskje 7.000 til slagmarken. Som årsak ble det oppgitt religiøse grunner: Spartanerne feiret [[høytid]]en ''[[karneia]]'' til ære for [[Apollon|Apollo Karneios]],<ref>https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/9781444338386.wbeah17227</ref> mens de andre [[peloponnes]]erne var opptatt av de [[olympiske leker]] til ære for [[Zevs]].<ref>Paul Cartledge: ''The Spartans'' (s. 120)</ref>

Byens [[efor]]er utpekte de 300 krigerne som ble sendt som Spartas bidrag for å holde [[Thermopylene]], under forutsetning av at de blant annet hadde minst én sønn i live til å føre [[ætt]]en videre. Det kravet opfylte Leonidas. Ved hans avreise oppmuntret Gorgo ham til å vise seg hjembyen verdig, og skal ifølge [[Plutark]] ha spurt ham, hva hun selv kunne gjøre i saken. Leonidas skal ha svart: «Gift deg med en god mann, og få gode barn.» Men så vidt man vet, forble Gorgo [[enke]] hele livet.<ref>Paul Cartledge: ''The Spartans'' (s. 121)</ref>

Trolig var Leonidas kjent med [[orakelet i Delfi]]s [[spådom]], der Spartas redning avhang av at han døde:
:''Til dere, innbyggere i Sparta med veier så vide: 
:''Enten vil deres store og ærerike by raseres av persiske menn,
:''eller hvis ikke, da kommer [[Lakonia]] til å sørge over en død konge av Herakles' ætt.
:''Oksers eller løvers kraft vil ikke kunne holde ham tilbake; for han har krefter som Zevs.''<ref>https://www.ancient-origins.net/history/king-leonidas-sparta-and-legendary-battle-300-thermopylae-002848</ref>

Naturkreftene har siden den gang endret området ved Thermopylene fullstendig, så kystlinjen i dag ligger atskillige km unna [[slagmark]]en. I 480 f.Kr. var det et trangt pass mellom fjell og sjø, med tre særlig trange «porter». Ved «mellomporten» tok Leonidas og hans menn oppstilling i den brennende [[august]]heten; og der finner man i dag minnesmerket. I 480 f.Kr. ble det sagt at de 400 [[Theben (Hellas)|thebanerne]] som også befant seg i Thermopylene, ble der utelukkende fordi Leonidas holdt dem tilbake som [[Gissel|gisler]] for å garantere at hjembyen deres, [[Theben (Hellas)|Theben]], holdt seg på gresk side. Av de 300 krigerne Leonidas fikk tildelt, måtte attpåtil to melde forfall før kampen tok til, på grunn av alvorlig øyesykdom. Den ene hengte seg av skam da han var tilbake i hjembyen, mens den andre gjenopprettet sitt gode omdømme, da han året etter kjempet og falt i [[slaget ved Plataiai]].<ref>Paul Cartledge: ''The Spartans'' (s. 119-20)</ref>

Ved Thermopylene kjempet Leonidas og hans menn mot en håpløs overmakt tre dager til ende, og da det ble sagt at perserne hadde så mange [[bueskytter]]e at pilene deres formørket solen, utbrøt spartaneren Diecenes:<ref>{{Kilde www |url=https://veronesecouture.com/2012/03/11/300-spartan-shields-a-sculpture-in-progress/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-09 |arkiv-dato=2020-09-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200923091806/https://veronesecouture.com/2012/03/11/300-spartan-shields-a-sculpture-in-progress/ |url-status=yes }}</ref> «Desto bedre - da kan vi slåss i [[skygge]]!» [[Pil og bue]] ble av spartanerne regnet som [[våpen]] som passet for kujoner og kvinner, i kontrast til [[spyd]] og [[sverd]] som benyttes i nærkamp.<ref>Paul Cartledge: ''The Spartans'' (s. 129)</ref>

Les videre under [[slaget ved Thermopylene]].

Leonidas' sønn Pleistarkos var for ung til å ta over tronen etter sin fars død. I stedet ble Pausanias, eldste sønn av Leonidas' yngre bror Kleombrotus, regent på vegne av sin mindreårige fetter. Pausanias ble mistenkt for [[landsforræderi]], og da han søkte [[asyl]] i [[Athene]]s [[tempel]], muret spartanerne ham inne i helligdommen og sultet ham ihjel.<ref>https://www.britannica.com/biography/Pausanias-Greek-military-officer</ref>