Redigerer Leif Grung (avsnitt)

== Virke ==
På slutten av 1920-tallet ble han den ledende arkitekten innenfor funksjonalismen i Bergen. Han møtte i denne rollen motstand, blant annet fra kolleger som Anders Nortvedt, [[Ole Landmark]] og Fredrik Konow-Lund.<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/PP016/leif-grungs-krig-anno-2016] [[Nicholas Møllerhaug]]s [[kronikk]] om Leif Grungs motstandere</ref> Blant hans kontroversielle forslag var å rive [[Bryggen]] og [[Marken (Bergen)|Marken]], og erstatte den gamle trebebyggelsen med [[betong]]funkis.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Eit spørsmål om ære|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. april 2016|side=20}}</ref> Han var en respektert og populær arkitekt. Etter hvert ble han den mest produktive av arkitektene i [[1930-årene]]s Bergen. Han var eksperimenterende og hadde med nye ideer om det han mente var mer effektive bygningsmetoder. Grung var forkjemper for modernistisk stil i internasjonal arkitektur, med blant annet flate tak og store utsiktsvinduer. I flere foredrag og artikler argumenterte Grung mot den såkalte Bergensskolen, arkitekter inspirert av eldre vestlandsarkitektur. Samtidig brukte han noe av de samme trekkene som Bergensskolen i enkelte av sine bygg, blant annet i flere villaer med bratte tak og smårutete vinduer.{{tr}}

Fra tidlig i karrieren var Grung engasjert i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe egne boliger til de husløse etter [[Bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]]. På [[Nymark]], i [[Årstad (Bergenhus)|Årstad bydel]], utarbeidet han en bebyggelsesplan og tegnet om lag 180 boliger, hovedsakelig rekkehus, men også noen små eneboliger og tomannsboliger. Boligene ble overtatt av eierne i halvferdig stand. Anlegget, som stod ferdig i [[1929]], var inspirert av nye bolig- og planleggingsideer fra Tyskland og England.{{tr}}

I [[1926]] hadde Grung vært i Amerika og kom hjem med nye ideer. I [[Fridalen|Fridalsveien]] 1 og 3 bygde han to hus inspirert av amerikanske [[bungalow]]er.<ref>[http://marcus.uib.no/instance/spatialthing/8cac32a3-fdaf-4a9f-a57b-a8ff7d1a0a3e] Foto av husene</ref> Selv bosatte han seg i nr 1 med familien sin.<ref>https://www.grind.no/midthordland/bergen/egen-bolig-leif-grung</ref> 

På 1920- og 30-tallet ble Fridalen bygd ut med boliger, forretninger og enkelte offentlige bygninger. I tillegg til sitt eget hus tegnet Grung flere boliger i området, blant annet for Langhaugen Egne Hjem, med hus i «italiensk stil» langs Birkeveien, Jomfrustien og Konvallveien. Grung var en svoren tilhenger av privat[[bilisme]]n, og planla alle husene med tilhørende [[garasje]]; men dette ble droppet for husene nederst i Jomfrustien. Husene lenger oppe som først ble bygd mot slutten av 30-tallet, fikk derimot egne garasjeanlegg.<ref>http://bergen.arkitekturnytt.no/2013/12/langhaugen-egne-hjem-langhaugen-egne.html</ref>

Grung medvirket til utivkling av Jægers Minde i [[Ytre Sandviken (Bergen)|Ytre Sandviken]], både med bebyggelsesplan og tegning av rundt 80 boliger, de fleste villaer i funksjonalistisk stil. Han bidro til utforming av Tveiterås, tidligere Tveiterås gård. Her tegnet han for det meste villaer for de mer bemidlede, men også et par mindre eneboliger og tomannsboliger.{{tr}}

Han ønsket å bidra til utforming og utvikling av [[Haugesund]]. I [[intervju]] med ''[[Haugesunds Avis]]'' [[24. mars]] [[1937]] hevdet han at Haugesund trengte en «typisk ''city'' med høy og monumental bebyggelse». Han så for seg Haugesund som et hypermoderne arkitektonisk eksperiment, der man ikke trengte å ta hensyn til «det tradisjonelle tøyset som [[Bryggen i Bergen|Tyskerbryggen]] [sic] og alt det derre vi i Bergen ligger og trekker med».<ref>[https://nicholasmollerhaug.files.wordpress.com/2016/04/manhattanhgsd1.jpg «Manhattan? I Haugesund?»]</ref>{{bedre kilde}}

I [[1949]] fikk han [[Houens fonds diplom]] [[post mortem]], for [[Blaauwgården]].