Redigerer Leiermål (avsnitt)

==Bestemmelser før reformasjonen==
Ifølge tidligere, verdslige lover var motivasjonen for slike bestemmelser familiens og kvinnenes ære. [[Gulatingsloven]] (fra ca. 900) og [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1274 gir menn en vid [[fullmakt]] ved brudd på den seksuelle kodeks: Den som finner sin hustru, søster, datter, mor, stemor, stedatter, brorhustru eller sønnehustru i samleie utenfor ekteskap, har rett til å drepe mannen uten å måtte svare bøter.<ref>Jon Skeie: ''Den norske Strafferett'', bind I, 1937, side 100</ref> Landsloven av 1274 fastslo at en mann som gjorde seg skyldig i utenomekteskapelig samliv, skulle bøte til den mannen som var ansvarlig for kvinnen. Det var snakk om et familieanliggende som kvinnen ikke ble straffet for.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/5979/96784342.pdf?sequence=1&isAllowed=y Eirin Forstrøm: ''Han lovede hende Ægteskab...'' (s. 10), masteroppgave,] [[UiB]] 2012</ref> På det norrøne [[Island]] ble en mann landsforvist om han [[kyss]]et en pike mot hennes vilje,  og gjorde han henne gravid, ble han dømt [[fredløshet|full fredløs]]. På Island var det også forbudt å dikte kjærlighets[[kvad]] til en jente.<ref>[https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/286615/Yasuda_Maiko.pdf?sequence=2&isAllowed=y Maiko Yasuda: ''Mellom saga og historieverk'' (s. 85), UiS 2015]</ref>

For øvrig avklarte [[sættargjerden]] i [[Tønsberg]] fra [[1277]] at det var innenfor kirkens, og ikke kongens, [[jurisdiksjon]] å påtale overtredelser av de kristne bud og kirkens lære, herunder saker om [[ekteskap]], [[fødsel]], [[utukt]] og [[blodskam]].<ref>[http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%E6ttargjerden Universitetsbiblioteket: Ettargjerden]</ref><ref>[http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/1740/1/thesis.pdf Kristenretten, utstilling 2005-V, Universitetsbiblioteket : Det juridiske fakultetsbibliotek]</ref>

Frem til 1600-tallet var det bare barnets far som ble straffet, med bot og pålegg om oppreisningserstatning til kvinnen som ble ansett som ærekrenket av den som var skyld i at hun ble ugift mor. Frem til 1650-tallet var det fremdeles vanlig at fedre krevde erstatning for «møykrenkelse» av en datter, eller at kvinnen selv møtte på [[ting]]et med barn på armen og krevde erstatning.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 229), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>