Redigerer Ledemotiv (avsnitt)

=== Tidlige forekomster i klassisk musikk ===
Bruken av karakteristiske, korte, tilbakevendende motiver i orkestermusikk kan spores tilbake til begynnelsen av det [[17. århundre|syttende århundre]], som ''[[L'Orfeo]]'' av [[Claudio Monteverdi|Monteverdi]]. I fransk opera på slutten av det [[18. århundre|attende århundre]] (for eksempel verkene til [[Christoph Willibald Gluck|Gluck]], [[André Grétry|Grétry]] og [[Étienne Méhul|Méhul]]), kan «erindrings-motiv» identifiseres, noe som kan gjenta seg på et betydelig tidspunkt i handlingen for å etablere en tilknytning til tidligere hendelser. Deres bruk er imidlertid ikke omfattende eller systematisk. Kraften til teknikken ble utnyttet tidlig på 1800-tallet av komponister av romantisk opera, som [[Carl Maria von Weber]], der gjentatte temaer eller ideer noen ganger ble brukt i forbindelse med spesifikke karakterer (f.eks. Samiel i ''[[Jegerbruden]]'' er forbundet med akkorden til en [[forminsket septim]]).<ref name=":1" /> Den første bruken av ordet «ledemotiv» på trykk, var av kritikeren Friedrich Wilhelm Jähns i beskrivelsen av Webers verk, selv om dette ikke var før i 1871.<ref name=":2" />

Motiver figurerte også av og til i ren instrumental musikk fra den [[Romantikken (musikk)|romantiske perioden]]. Den relaterte ideen om den musikalske ''idée fixe'' ble fremmet av [[Hector Berlioz]] med henvisning til hans ''[[Symphonie fantastique]]'' (1830). Dette rent instrumentale, programmatiske verket har en tilbakevendende melodi som representerer gjenstanden for kunstnerens besatte hengivenhet og skildrer hennes tilstedeværelse i forskjellige virkelige og forestilte situasjoner.

Selv om det kanskje ikke tilsvarer den strenge definisjonen av ledemotiv, har flere av [[Giuseppe Verdi|Verdis]] operaer lignende tematiske melodier, ofte introdusert i [[Ouverture|ouverturene]] eller forspillene, og gjentar seg for å markere tilstedeværelsen av en karakter eller for å påkalle en bestemt følelse. I ''La forza del destino'' gjentas ouverturens åpningstema når Leonora føler skyld eller frykt. I [[Il trovatore|''Il trovatore'']] gjentas temaet for den første arien av Azucena hver gang hun minnes om skrekken da moren hennes ble brent levende og den ødeleggende [[hevn]]en hun den gang prøvde å ta. I [[Don Carlos (opera)|''Don Carlos'']] er det minst tre ledemotiver som gjentas regelmessig på tvers av de fem aktene: den første forbundet med [[fattigdom]] og lidelse under krig, den andre knyttet til [[bønn]]er ved [[Karl V av Det tysk-romerske rike|keiser Karl V]]s grav, og den tredje introdusert som en [[duett]] mellom Don Carlos og markisen av Posa, preget av  oppriktig vennskap og lojalitet.