Redigerer Leddyr (avsnitt)

===Fysiologi og forplantning===
Leddyrene har tverrstripede bøye- og strekkmuskler, og ikke hudmuskelsekker slik leddormene har. Musklene er hos insektene direkte festet til den indre overflaten av eksoskjelettet. Hjertet og tarmveggen hos leddyr har en glatt muskulatur.
Nervesystemet er som regel godt utviklet i leddyrene, og artene i havet har et utviklet system av blodkar, selv om blodet også kan strømme fritt mellom cellene i selve vevet - og enkelte krepsdyr mangler sågar et hjerte. Men mange har et dorsalt plassert rørformet hjerte med muskelsekk som pumper blodet rundt, via arterier til et helt åpent blodsystem hvor blodet pumpes rundt til vevet og cellene ved hjelp av nervestyrte muskelbevegelser. Åndedrettet blant krepsdyrene i vann skjer med [[gjeller]], og en rekke arter har gassutveksling direkte gjennom huden, som kan skje gjennom bena eller antennene eller i sjeldne tilfeller gjennom hele kroppens overflate. Landlevende leddyr puster ved hjelp av ånderør (trakéer), som frakter oksygen direkte til vevet og cellene. Noen landlevende krepsdyr har pseudotrakéer eller gjeller som må holdes fuktige, og mindre landlevende leddyr mangler iblant spesialiserte åndedrettsorganer og puster dermed gjennom kroppsoverflaten. Skorpioner, [[amblypyger]], [[svepeskorpioner]], [[Schizomida|schizomider]] og de fleste edderkopper puster med [[boklunger]] (de fleste edderkopper i gruppen [[Araneomorphae]] har trakéer i tillegg, og noen mangler boklunger helt). I tarmen til de fleste insekter og hos mangefotinger, edderkoppdyr og bjørnedyr munner ekskresjonsorganer kalt de [[malpighiske rør]] ut, som skiller ut avfallsstoffer og deltar i osmoreguleringen.<ref>Halvor Aarnes, [http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/zoologi/insekt.pdf ''Rekke leddyr (Arthropoda)''], oversikt over grupper, ''Universitetet i Oslo'', side 2, besøkt 20. august 2016.</ref>

Hjernen er relativt sett velutviklet, og sitter på ryggsiden bak svelget. Den er festet via en dobbelt nervestreng til en nervering rundt svelget, og de ulike leddene har også utviklede nervetilknytninger. Leddyra har mest instinktstyrt atferd, men er også i stand til å lære. Mange grupper har sensoriske følehår på utsiden, men det er bare noen grupper av insekter som er i stand til å høre.<ref>Halvor Aarnes, [http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/zoologi/insekt.pdf ''Rekke leddyr (Arthropoda)''], oversikt over grupper, ''Universitetet i Oslo'', besøkt 20. august 2016.</ref>
Leddyr orienterer seg ved hjelp av syn hvor dyret sanser [[lys]]. Leddyrene er utstyrt med fotoreseptorceller som ofte er plassert i eller ved fasettøynene. Hvert øye ser bare et utsnitt av omgivelsene, og disse utstnittene settes sammen i et mosaikksyn. Øynene er sensitive for bølgelengder fra [[UV-lys]] til [[rødt lys]], og registrerer også [[polarisert lys]]. Fotoreseptorene er i stand til å skille mellom lys som kommer direkte fra lyskilden, lys som er reflektert fra andre objekter og lys som skinner gjennom et materiale (for eksempel blader). På denne måten kan insektene orientere seg etter farge, form, mønster og bevegelse. Enkelte insektlarver (som forskjellige [[sommerfugler]] og [[møll]]) er sensitive for [[UV-stråler]], blått og [[grønt lys]], og bruker disse egenskapene til å finne frem til skjulte områder under blader hvor de kan forpuppe seg i fred for omverdenen. 

De fleste leddyr er særkjønnede, det vil si enten hann eller hunn, selv om noen arter også er tvekjønnede. Det skjer ofte en indre befruktning. Formeringen skjer ved at det voksne individet legger [[egg]] som klekkes etter noen dager. Noen arter kan legge og klekke ikke-befruktede egg, som en ukjønnet formeringsstrategi, men kjønnet befruktning er det normale. Det klekkede dyret lever da normalt i et stadium på noen dager eller inntil en måned som larve, hvoretter det omdannes til voksent, kjønnsmodent stadium som vanligvis omfatter resten av levealderen. Blant insekter er stadiene egg-larve-nymfe-voksen, og man skiller systematisk mellom de insektene som gjennomgår såkalt fullstendig forvandling med puppestadie, de som har vinger og gjennomgår en viss forvandling (egentlige insekter), og endelig de som har liten eller ingen forskjell mellom unge og voksne (urinsektene).<ref>Halvor Aarnes, [http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/zoologi/insekt.pdf ''Rekke leddyr (Arthropoda)''], oversikt over grupper, ''Universitetet i Oslo'', besøkt 20. august 2016.</ref>

Leddyr kan være planteetere, syreetere, eller altetende.