Redigerer Latin (avsnitt)

== Lydsystem og uttale ==
Selv om latin ikke lengre har [[morsmål]]sstatus noe sted i verden, betyr ikke det at det ikke fortsatt kan tales. Det finnes mange type uttaler, to av dem anses som offisielle: [[kirkelatin]] og klassisk latin. Uttalen varierer fra land til land. Kirken har sin egen rettesnor, nemlig [[kirkelatin]]. Ingen vet hvordan romerne faktisk snakket latin til daglig, men den klassiske uttalen av latin er nokså godt kjent, takket være de tallrike vitnesbyrdene de latinske forfatterne etterlot seg, så den lar seg rekonstruere ved hjelp av [[sammenlignende språkvitenskap|sammenligningsmetoden]].

Nedenfor indikerer en linje over [[vokal]]en (en [[makron]]) at vokalen skal være lang. [[Symbol]]ene i hakeparenteser og skråstreker følger [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]-standarden.

=== Uttalen i dag ===
Også kjent som Italiensk latin eller [[kirkelatin]].

==== Vokaler i dagligdags uttale ====
Latin har korte og lange vokaler.

Lange vokaler er: ''ā'', ''ē'', ''ī'', ''ō'', og ''ū''.
* '''ā''' {{IPA| /a:/}}
* '''ē''' {{IPA| /e:/}}
* '''ī''' {{IPA| /i:/}}
* '''ō''' {{IPA| /o:/}}
* '''ū''' {{IPA| /u:/}}

Korte vokaler er: ''a'', ''e'', ''i'', ''o'', ''u'', og ''y''.
* '''a''' (ǎ) {{IPA| /a/}}
* '''e''' (ě) {{IPA| /e/ eller /ɛ/}}.
* '''i''' (ǐ) {{IPA| /i/}}.
* '''o''' (ǒ) {{IPA| /ɔ/}}.
* '''u''' (ǔ) {{IPA| /u/}}.
* '''y''' {{IPA| /i/}}.

==== Diftonger i dagligdags uttale ====
Latin har tre [[diftong]]er:
* '''au''': ''aurum'' {{IPA| /'aurum/}}.
* '''eu''': ''Eurōpa'' {{IPA| /eu'rɔːpa/}}.
* '''ui''': ''huic'' {{IPA| /'uik/}} eller {{IPA| /'wik/}}.

Vokal gruppene '''ae''' og '''oe''' er ikke diftonger som i motsetning til den klassiske uttalen, men de leses alltid /e/.
* '''ae''': ''maestus'' {{IPA| /'mestus/}}.
* '''oe''': ''poena'' {{IPA| /'pe:na/}}.
Finner mann to prikker over en ''o'', som dette → ''ö'' i ''oe'' diftongen skal man uttale hver vokal.
* '''Pöeta''' {{IPA| /po'eta/}}, ikke{{IPA| /'peta/}}.

==== Konsonanter i dagligdags uttale ====
Dobbeltkonsonanter skal uttales lange: ''mittere'' {{IPA|['mit'tɛre]}}, ''crassus'' {{IPA|['kras'sus]}}, ''reppěri'' {{IPA|['repːpɛri]}}.
* '''c''':
* Foran de mørke vokalene ''a'', ''o'', ''u'' og foran konsonanter uttales {{IPA| /k/}}: ''canis'' {{IPA| /'kanis/}}, ''crassus'' {{IPA| /'krasːsus}}.
* Den blir til /tʃ/ (som engelsk: '''ch'''air) foran de lyse vokalene ''e'', ''i'' og ''y'': ''cinis'' {{IPA| /'tʃinis/}}, ''cēdit'' {{IPA| /'tʃeːdit/}}.
* '''f''': Den er uttalet som labiodental {{IPA| /f/}}.
* '''g''':
* * Foran de mørke vokalene ''a'', ''o'', ''u'' og foran konsonanter (unntatt ''n'') uttales {{IPA| /g/}} (som engelsk '''g'''asp): ''glǒbus'' {{IPA| /'glɔ:bus/}}, ''gauděo'' {{IPA| /'gau'deo/}}.
* Den blir /dʒ/ (som engelsk: '''g'''ym) foran de lyse vokalene ''e'', ''i'' og ''y'': {{IPA| /dʒ/}}.
* foran ''n'' uttales ''g'' som en [[velar konsonant|velar]] (spansk: espa'''ñ'''ol eller italiensk spa'''gn'''olo): ''ignis'' {{IPA| /'iŋŋiss/}}.
* '''h''' blir aldri uttalt.
* '''i''' blir uttalt som {{IPA| /j/}}: ''iūstus'' {{IPA| /'jus'stus/}}, ''eius'' {{IPA| /'e:jus}}, ''fīlius'' {{IPA| /'fiːljus/}}, ''ēicere'' {{IPA| /e:itʃɛre/}}.
* '''l''' representerer kun en lyd: {{IPA| /l/}}.
* Deretter blir alle disse ordene uttalet på samme mote. ''Legere'' {{IPA| /'le:dʒere/}}, ''lacus'' {{IPA| /'lakus/}}, ''bellus'' {{IPA| /'bɛl'lus/}}, ''sōl'' {{IPA| /'sɔːl/}}, ''silva'' {{IPA| /'sil'va/}}, ''alter'' {{IPA| /'al'ter/}}, ''flāvus'' {{IPA| /'fla:vus/}}, ''plēnus'' {{IPA| /'pleːnus/}}.
* '''m''' uttales alltid som /m/: ''māter'' {{IPA| /'maːter/}}, ''coma'' {{IPA| /'kɔma/}}, ''summa'' {{IPA| /'sum'ma/}}.''multum ille'' {{IPA| /'multum.'il'le:/}}, ''quantum erat'' {{IPA| /'kwantum.ɛ:rat/}}, tum dīxit'' {{IPA| /tum.dik'ksit/}}, ''numquam'' / ''nunquam'' {{IPA| /'num'kwam/}}; sammenlign ''eandem'' fra ''eam'' + ''-dem''.
* Ingen nasalisering: ''Rōmam'' {{IPA| /'rɔːmam/}}.
* '''n''' er alltid {{IPA| /n/}}: ''nāsus'' {{IPA| /'naːsus/}}, ''annus'' {{IPA| /'an'nus/}}, ''Pān'' {{IPA| /'paːn/}}, ''ānser'' {{IPA| /'an,ser/}}, ''īnsula'' {{IPA| /'in,sula/}}, ''cōnfer'' {{IPA| /'kon'fer/}}.
* '''qu''' ('''su'''): {{IPA|[k]}} og {{IPA|[w]}}, og i noen ord {{IPA|[s]}} og {{IPA|[w]}}: ''quis'' {{IPA| /'kwis/}}; ''suadēre'' {{IPA| /swa:dere]}}.
* '''r''' ble uttalt med tungespissen: ''Rōma'' {{IPA|['rɔːma]}}; ''prae'' {{IPA|[pre]}}.
* '''s''' er nesten alltid {{IPA|[[ustemt]]}}, den er {{IPA|[[stemt]]}} hvis den ligger imellom to vokaler: ''sōl'' {{IPA| /'sɔːl/}}, ''īnsula'' {{IPA| /'inːsula/}}, men ''rosa'' {{IPA| /'roza/}} og ''nīsus'' {{IPA| /'ni:zus/}}.
* '''ss''' er alltid {{IPA| /'s's/}}
* '''v''' er uttalt {{IPA| /v/}} hvis den er ikke etter ''q'' og ''s'', ellers blir den uttalt {{IPA| /w/}}: ''uespa'' (''vespa'') {{IPA|['vɛspa]}}, ''uīnum'' (''vīnum'') {{IPA|['viːnum]}}, ''quantum'' {{IPA| /'kwantum/}}.
* '''z''' finnes bare i fremmede ord, og ble uttalt som {{IPA|[dz]}}: ''Zephyrus'' {{IPA|['dze'firus]}}.

==== Aksent i dagligdags uttale ====
Den Latinske aksent består av tre viktige regler:
* Trysillabism: aksenten kan ikke være lenger bak enn den antepenulten stavelsen (tredjesiste stavelse).
* Penultreglen: er ordet med mer enn tre stavelser, blir aksenten på tredjesiste stavelse, hvis vokalen tilhørende den II nest siste stavelsen er kort, på den II nest siste stavelsen hvis vokalen er lang.
* Baritonesys: Aksenten kan ikke være på den siste stavelsen, dermed har ordene med to stavelser aksenten på den II nest siste stavelsen.
* Eksempler:
* ''Rōma'' {{IPA| /'rɔːma/}})
* ''Candēla'' {{IPA| /kan'de:la/}}
* ''Incautus'' {{IPA| /iŋ'kau:tus/}}
* ''Abesse'' {{IPA| /a'bɛs'se/}}
* ''Exercitus'' {{IPA| /egs'ɛrtʃitus/}}
* ''Integrī'' {{IPA| /'in'tegriː/}}

Latin har [[tonelag]]saksent.

==== International Phonetic Alphabet Konosonanter ====
{| class="wikitable"
|- 
| [[Artikulasjonssted]]
! [[Bilabial konsonant|Bilabial]]
! [[Labiodental konsonant|Labiodental]]
! [[Alveolar konsonant|Alveolar]]
! [[Postalveolar konsonant|Postalveolar]]
! [[Palatal konsonant|Palatal]]
! [[Velar konsonant|Velar]]
! [[Uvular konsonant|Uvular]]
|-
! [[Konsonant nasal|Nasal]]
| {{IPA|m}} || {{IPA|ɱ}} || {{IPA|n}} || || || {{IPA|ŋ}} ||
|-
! [[Konsonant plosiv|Plosiv]]
| {{IPA|p b}} || || {{IPA|t d}}
 ||
|
 || {{IPA|k g}}
|-
! [[Konsonant frikativ|Frikativ]]
|
 || {{IPA|f}} || {{IPA|s z}} || || ||
 ||
|-
! [[Konsonant vibrant|Vibrant]]
|
 || || {{IPA|r}} || || ||
 ||
|-
! [[Konsonant lateral|Lateral]]
|
 || || {{IPA|l}} || || ||
|-
! [[Konsonant approksimant|Approksimant]]
|
 || || || || {{IPA|j}} ||
 || {{IPA|w}}
|}

=== Gammel/ Klassisk uttale ===
Den klassiske i bruk i [[Romerriket]].

=== Vokaler ===
Latin har de korte vokalene ''a'', ''e'', ''i'', ''o'', ''u'' (og ''y''), og de lange vokalene ''ā'', ''ē'', ''ī'', ''ō'', ''ū''.

* '''ē''' (lang) er lukket: ''ēmī'' {{IPA|['eːmiː]}}.
* '''ī''' (lang) er også lukket: ''hīc'' {{IPA|['hiːk]}}.
* '''e''' (kort) er åpen: ''emere'' {{IPA|['ɛmɛrɛ]}}, men aldri som {{IPA|[ə]}}.
* '''i''' (kort) er også åpen: ''it'' {{IPA|['ɪt]}}.
Noen steder betegner ''i'' og ''u'' kanskje {{IPA|[ʏ]:}} ''māximus'' / ''māxumus'' {{IPA|['maːksʏmʊs]}}.
* '''ō''' (lang) og '''ū''' (lang) er lukkede: ''Rōma'' {{IPA|['roːma]}} og ''fūr'' {{IPA|['fuːr]}}.
* '''o''' (kort) og '''u''' (kort) er åpne: ''bonus'' {{IPA|['bɔnʊs]}} og ''humus'' {{IPA|['hʊmʊs]}}.
* '''y''' (kort) og '''y''' (lang) finnes bare i ord av [[gresk]] opprinnelse. I gresk var sannsynligvis kort ''y'' lukket og lang ''y'' åpen, men det er uvisst om romerne fulgte denne regelen.

=== Diftonger ===
Latin hadde fem [[diftong]]er:
* '''au''': ''aurum'' {{IPA|['aʊ̯rʊm]}}.
* '''ae''': ''maestus'' {{IPA|['maɪ̯stʊs]}}.
* '''eu''': ''Eurōpa'' {{IPA|[ɛʊ̯'roːpa]}}.
* '''oe''': ''poena'' {{IPA|['pɔɪ̯na]}}.
* '''ui''': ''huic'' {{IPA|['hʊɪ̯k]}}.

=== Konsonanter ===
Dobbeltkonsonanter skal uttales lange: ''mittere'' {{IPA|['mɪtːɛrɛ]}}, ''crassus'' {{IPA|['krasːʊs]}}, ''repperit'' {{IPA|['rɛpːɛrɪt]}}.

''c'', ''p'' og ''t'' skal alltid uttales uten [[aspirasjon]] (slik det også er i moderne [[romanske språk]]).

* '''c''':
* Uttales alltid som /k/: ''circum'' {{IPA|[ˈkir.kum]}}, ''cīvitās'' {{IPA|['kiːwi.taːs]}}<ref>https://jlong1.sites.luc.edu/L101pron.htm</ref>. I [[Vulgærlatin]] og i senantikken ble c palatalisert foran lyse vokaler: ''cinis'' {{IPA|['kʲɪnɪs]}}, ''cēdit'' {{IPA|['kʲeːdɪt]}}.
* '''f''': 
* Det er usikkert om lyden ble uttalt som labiodental {{IPA|[f]}} eller bilabial {{IPA|[ɸ]}}.
* '''g''':
* Uttales alltid som /g/: ''gens'' {{IPA|[ɡens]}}, ''pāgina'' {{IPA|['paːgi.na]}}. I [[Vulgærlatin]] og i senantikken ble g palatalisert foran lyse vokaler ''generātim'': {{IPA|['gʲɛnɛraːtĩ(m)]}}.
* foran ''n'' uttales ''g'' som en [[velar konsonant|velar]]: ''ignis'' {{IPA|['ɪŋnɪs]}}<ref>https://core.ac.uk/download/pdf/45272121.pdf</ref>.
* '''h''' ble uttalt som {{IPA|[h]}}<ref>http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3DH</ref>.
* '''i''' ble uttalt som {{IPA|[j]}} eller {{IPA|[jː]}} foran vokaler, men stavelsen ''ii'' skrives ikke: ''iūstus'' {{IPA|['juːstʊs]}}, ''eius'' {{IPA|['ɛjːʊs]}}, ''fīlius'' {{IPA|['fiːljʊs]}}, ''ēicere'' {{IPA|[e'jɪkɛrɛ]}}.
* '''l''' representerer to eller tre lyder:
* Først i en stavelse {{IPA|[l]}} eller {{IPA|[lː]}} hvis den er dobbelt: ''legere'' {{IPA|['lɛgɛrɛ]}}, ''lacus'' {{IPA|['lakʊs]}}, ''bellus'' {{IPA|['bɛlːʊs]}}.
* Sist i en stavelse [[velar konsonant|velarisert]] {{IPA|[ɫ]}}: ''sōl'' {{IPA|['soːɫ]}}, ''silva'' {{IPA|['sɪɫʊa]}}, ''alter'' {{IPA|['aɫter]}}.
* Etter en konsonant først i ordet kanskje en [[palatal konsonant|palatal]]: ''flāvus'' {{IPA|['fʎaːwʊs]}}, ''plēnus'' {{IPA|['pʎeːnʊs]}}.
* '''m''':
* Hvis den ikke står sist i ordet, betegner den [m]: ''māter'' {{IPA|['maːter]}}, ''coma'' {{IPA|['kɔma]}}, ''summa'' {{IPA|['sʊmːa]}}.
* Når den står sist og følges av en vokal i det neste ordet, uttaltes verken m-en eller vokalen foran den, selv om den skrives: ''multum ille'' {{IPA|['mʊl.t 'ɪlːɛ]}}, ''quantum erat'' {{IPA|['kwan.t 'ɛ.rat]}}<ref>Vox Latina</ref>.
* Når den står sist og følges av en konsonant, ble den antagelig assimilert til konsonanten, selv om dette ikke synes i skrift: ''tum dīxit'' {{IPA|[tʊn'diːksɪt]}}, ''numquam'' / ''nunquam'' {{IPA|['nʊŋkwa(m)]}}; sammenlign ''eandem'' fra ''eam'' + ''-dem''.
* Det er usikkert om en forutgående vokal skal nasaliseres: ''Rōmam'' {{IPA|['roːmã(m)]}}.
* '''n''':
* I de fleste tilfeller betegner den {{IPA|[n]}}: ''nāsus'' {{IPA|['naːsʊs]}}, ''annus'' {{IPA|['anːʊs]}}, ''Pān'' {{IPA|['paːn]}}.
* Foran ''s'' og ''f'' uttales den ikke, men forutgående vokalen gjøres lengre og [[nasal vokal|nasal]]: ''ānser'' {{IPA|['ãːsɛr]}}, ''īnsula'' {{IPA|[' ĩːsʊʟa]}}, ''cōnfer'' {{IPA|['kɔ̃ːfɛr]}}.
* '''qu''' ('''su'''): {{IPA|[k]}} og {{IPA|[w]}}, og i noen ord {{IPA|[s]}} og {{IPA|[w]}}: ''quis'' {{IPA|['kwɪs]}}; ''suadēre'' {{IPA|[swa'deːrɛ]}}.
* '''r''' ble uttalt med tungespissen (og en forutgående lukkelyden uttaltes kort): ''Rōma'' {{IPA|['roːma]}}; ''prae'' {{IPA|[praɪ̯]}}.
* '''s''' er alltid {{IPA|[[ustemt]]}}, og skal kanskje palataliseres: ''sōl'' {{IPA|['soːɫ]}} eller {{IPA|['ɕoːɫ]}}, ''īnsula'' {{IPA|['ĩːsʊɫa]}} eller {{IPA|['ĩːɕʊɫa]}}.
* '''u''' ('''v''') betegner både en vokal og en konsonant. For vokalen, se over. ''u'' som konsonant skrives ofte ''v'' (men ikke etter ''q'' og ''s''), og ble uttalt {{IPA|[w]}}: ''uespa'' (''vespa'') {{IPA|['wɛspa]}} / {{IPA|['wɛɕpa]}}, ''uīnum'' (''vīnum'') {{IPA|['wiːnʊ(m)]}}.
* '''z''' finnes bare i fremmede ord, og ble uttalt som {{IPA|[z]}} eller {{IPA|[dz]}}: ''Zephyrus'' {{IPA|['(d)zeɸyrʊs]}}.

=== Aksent ===
Ord som består av flere stavelser, får aksent på penulten (den nest siste stavelsen) eller antepenulten (stavelsen før den nest siste). Aksenten skal stå på penulten hvis ordet bare har to stavelser (''Rōma'' {{IPA|['roːma]}}), eller hvis penulten er lang (av natur eller stilling: ''candēla'' {{IPA|[kan'deːla]}}, ''incautus'' {{IPA|[ɪŋ'kaʊ.tʊs]}}, ''abesse'' {{IPA|[a'bɛsːɛ]}}). For øvrig settes aksenten på antepenulten (en [[lukkelyd]] og en likvid konsonant regnes ikke som lange av stilling): ''exercitus'' {{IPA|[ɛk'sɛr.kɪ.tʊs]}}, ''integrī'' {{IPA|['ɪn.tɛ.griː]}}.

Det er usikkert om latin hadde trykkaksent eller [[tonelag]]saksent.