Redigerer
Larmors formel
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Utledning== I sin utledning av strålingsformelen beregnet Larmor det [[elektrisk felt|elektriske]] og [[magnetisk felt|magnetiske feltet]] fra en ladet partikkel i bevegelse ved å løse Maxwells ligninger i stor avstand fra denne.<ref name = Jackson> J. D. Jackson, ''Classical Electrodynamics'', John Wiley & Sons, New York (1998). ISBN 0-4713-0932-X.</ref> Med antagelse av at partikkelen har en hastighet {{nowrap|''v'' << ''c''}}, kan disse feltene i et punkt '''r''' langt borte fra partikkelen ved tidspunktet ''t'' beregnes fra [[Elektromagnetisk felt#Elektromagnetisk stråling|vektorpotensialet]] : <math> \mathbf{A} (\mathbf{r}, t) = {q\mu_0\over 4\pi r}\mathbf{v}(t - r/c) </math> Det tilsvarende magnetfeltet følger fra definisjonen {{nowrap|'''B''' {{=}} '''∇''' × '''A'''}} som gir : <math> \mathbf{B} (\mathbf{r}, t) = - {q\mu_0\over 4\pi rc} {\mathbf{n}\times\dot\mathbf{v}}(t - r/c) </math> hvor <math> \mathbf{a} = \dot\mathbf{v} </math> er [[akselerasjon]]en til partikkelen og enhetsvektoren '''n''' = '''r'''/''r'' peker mot feltpunktet i retning '''r'''. Magnetfeltet står som forventet [[vinkelrett]] på denne retningen. På tilsvarende måte er det elektriske feltet gitt ved '''E''' = ''c'' '''B''' × '''n''' og står derfor vinkelrett både på '''B''' og utbredelsesretningen '''n'''. ===Differensiell utstråling=== Den utstrålte energien per tidsenhet og flateenhet i denne retningen er nå gitt som '''n'''⋅'''S''' hvor '''S''' = '''E''' × '''H''' er [[Poyntings vektor]] og {{nowrap|'''H''' {{=}} '''B'''/''μ''<sub>0</sub>}} i vakum. Betrakter man en liten [[romvinkel]] ''dΩ'' i stråleretningen, er dermed energistrømmen gjennom denne gitt som : <math> {dP\over d\Omega} = r^2\mathbf{n}\cdot\mathbf{S} = {q^2\mu_0\over 16\pi^2 c}(\mathbf{n}\times\dot\mathbf{v})^2</math> I denne ikke-relativistiske grensen er energiutstrålingen uavhengig av hastigheten til partikkelen og dennes retning. Kaller man vinkelen mellom vektorene '''a''' og '''n''' for ''θ'', tar resultatet formen : <math> {dP\over d\Omega} = {q^2 a^2\over 16\pi^2\varepsilon_0 c^3}\sin^2\theta </math> ved å benytte at ''cμ''<sub>0</sub> = 1/''cε''<sub>0</sub>. Strålingen er derfor konsentrert i retninger som er nærmest normalen til akselerasjonen og uavhengig av den [[asimut]]ale vinkelen ''φ'' om denne. Dette er Larmors formel på differensial form. ===Integrert utstråling=== De to vinklene ''θ'' og ''φ'' utgjør vanlige [[kulekoordinater]] slik at man kan skrive romvinkelen som ''dΩ'' = sin''θdθ'' ''dφ''. Den utstrålte energien i alle retninger og per tidsenhet finnes ved integrasjon over disse vinklene. Da formelen er uavhengig av ''φ'', gir denne integrasjonen ganske enkelt 2''π''. For integrasjonen over ''θ'', kan man innføre ''x'' = cos''θ'' slik at sin<sup>2</sup>''θ'' = 1 - ''x''<sup> 2</sup>. Da reduseres det gjenværende integralet til : <math> \int_{-1}^1\!dx (1 - x^2) = {4\over 3} </math> og gir den integrerte formelen : <math> P = {q^2 \dot{v}^2\over 6\pi\varepsilon_0 c^3} </math> Siden dette resultatet er uavhengig av hastigheten til partikkelen, er det også gyldig i dens instantane hvilesystem hvor den har null hastighet. Spesiell relativitetsteori sier nå at resultatet må være gyldig i et vilkårlig referansesystem der partikkelen beveger seg med hastigheten '''v'''. Ved å skrive resultatet på en [[Kovariant relativitetsteori|Lorentz-invariant]] måte, kan det så vises at den relativistisk korrekte Larmor-formelen er : <math> P = {q^2\gamma^6\over 6\pi\varepsilon_0 c^3} \Big[ \dot\mathbf{v}^2 - (\dot\mathbf{v}\times\mathbf{v}/c)^2\Big] </math> hvor ''γ''<sup> 2</sup> = 1/(1 - ''v''<sup> 2</sup>/''c''<sup> 2</sup>) er den kvadrerte [[Spesiell relativitet#Utledning av Lorentz-transformasjonen|Lorentz-faktoren]]. Utstrålingen øker derfor kraftig når partikkelhastigheten nærmer seg lyshastigheten.<ref name = Jackson/> Dette generelle resultatet ble funnet allerede i 1898 av Alfred-Marie Liénard som en konsekvens av [[Liénard-Wiechert-potensial]]ene.<ref name = L> A. -M. Liénard, ''Champ électrique et magnétique produit par une charge électrique'', Éclairage Électr. '''16''', 5–14 (1898).</ref> At dette kunne gjøres flere år før [[Einstein]] hadde formulert sin [[spesiell relativitet|spesielle relativitetsteori]], skyldes at Maxwell-teorien i utganspunktet er i overensstemmelse med Einsteins teori. I den ikke-relativistiske grensen der {{nowrap|''v'' << ''c''}}, kan det siste leddet i det generelle uttrykket neglisjeres, og man står igjen med den opprinnelige formelen til Larmor.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon