Redigerer Landplanter (avsnitt)

== Egenskaper ==
Fellestrekk ([[homologi (biologi)|homologier]]) for landplantene er [[kutikula]]en som beskytter planten mot uttørking, og [[frøemne]]t.
Landplantenes [[stamart]] hadde også en [[generasjonsveksling]] mellom en [[Spore (formering)|sporeproduserende]] generasjon (''[[sporofytt]]en'') og en generasjon med [[kjønnet formering]] (''[[gametofytt]]en''). Dette gjelder fremdeles hos all landplanter bortsett fra frøplantene.

Sporene danner en [[Ploiditet|haploid]] (enkle kromosomer) gametofytt, som er det dominerende livsstadiet hos mosene. Gametofytten danner to spesialiserte forplantningsorganer, det hunnlige ''[[arkegon|archegonium]]'' og det hannlige ''[[antheridium]]'', sistnevnte også kalt sædgjemme. Sædcellene, som hos enkelte arter kan skytes ut med en slik kraft at de lander et stykke fra morplanten, er avhengige av en vannhinne å bevege seg i for å finne egg de kan befrukte. 

I motsetning til sædcellene forlater ikke eggcellene morplanten, men oppbevares i flaskeformede strukturer. Når et egg blir befruktet av en sædcelle, dannes en diploid (doble kromosomer) sporofytt. Sporofytten er først helt avhengig av gametofytten for å vokse, en avhengighet som aldri forsvinner hos mosene. Hos karsporeplantene blir sporofytten etter hvert det dominerende stadiet, og gametofytten visner bort.

Hos frøplantene er den haploide generasjonen redusert til noen få celler, og inngår i dannelsen av frøet. 

Hos de første landplantene synes gametofytten og sporofytten å ha vært relativt likestilt,
<ref>[https://www.theguardian.com/science/2018/may/24/spore-heroes-unlocking-life-cycle-secrets-earliest-land-plants Spore heroes: unlocking the life-cycle secrets of the earliest land plants]</ref> men siden den gang har utviklingen gått i to ulike retninger; moseplantene hvor gametofytten er dominerende og som aldri har utviklet større former, og karplantene som har gjennomgått en voldsom utvikling av sporofytten. Denne synes først å ha utviklet seg til en krypende [[jordstengel]] som vokste horisontalt oppå bakken, og kunne formere seg vegetativt ved å skyte ut nye skudd. Hårlignende utvekster på undersiden tok opp vann og mineraler. Fra denne stengelen vokste det opp vertikale og forgrenede sporebærende strukturer. Med tiden spesialiserte de ulike delene seg, og den krypende stengelen ble til en underjordisk rot mens de sporebærende elementene tok seg av fotosyntesen og utviklet etter hvert blader.<ref>[https://mycorrhizas.info/evol.html#roots Mycorrhizal Associations: Evolution of Mycorrhizas]</ref> Kråkefotplantene hadde utviklet ekte røtter i tidlig [[Devon (geologi)|devon]], men det er ikke påvist røtter blant andre karplanter før midtre devon.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3248709/ Morphological evolution in land plants: new designs with old genes]</ref>