Redigerer Landbruk i antikkens Hellas (avsnitt)

== Landbruket ==
=== Dyrking ===
[[Fil:Noe 082.jpg|thumb|left|250px|Aks av bygg, et symbol på velstand i byen [[Metapontium]] i [[Magna Graecia]] c. [[530 f.Kr|530]]-[[510 f.Kr.]]]]

Tidlig i [[Hellas' historie]], som vist i [[Odysseen]], var det greske landbruket, og [[Matstellet i antikkens Hellas|kostholdet]], basert på kornsortene [[Bygg (korn)|bygg]] (κριθαί / ''kritai''), [[durumhvete]] (σῖτος / ''pyros''), og, mindre vanlig, [[hirse]] og [[hvete]]. Fellesuttrykket ''sitos'' (σῖτος), vanligvis oversatt som hvete, kunne i realiteten bety alle typer korn. I praksis utgjorde 90 % av kornprodusksjonen bygg. Det er mulig at man i antikken var klar over at hveten hadde bedre ernæringskvaliteter, men dyrking av bygg var mindre krevende og var langt mer produktiv. Forsøk på å kalkulere den [[Attika|attiske]] kornproduksjonen har blitt gjort, men resultatene har ikke vært konkluderende.

Det tok ikke lang tid før matbehovet oversteg produksjonskapasiteten, noe som er en god forklaringsfaktor for den greske koloniseringen, og hvor viktig de [[Anatolia|anatoliske]] [[Klerukos|klerukene]] var for det [[athenske sjøforbundet|athenske riket]]s kornforsyning.

På den annen side var det greske fastlandet godt egnet for [[oliven]]tre, som ga [[olivenolje]]. Dyrking av oliventrær går langt tilbake i den greske historien. Olivendyrking er en langsiktig investering, for det tar mer enn tjue år før et tre gir frukt, og det bærer frukt bare annenhvert år. [[Ekte vinranke]] gror også godt i stenete jord, men krever mye omsorg. [[Drue]]r har blitt dyrket siden [[bronsealderen]].

Disse ovennevnte kjerneavlingene var supplert med grønnsakshager ([[kål]], [[Vanlig løk|løk]], [[hvitløk]], [[Linse (plante)|linse]]r, [[kikert]], [[bønner]]) og frukthager ([[Ekte fiken|fiken]], [[mandel]], [[granateple]]). Urter ble også dyrket ([[salvie]], [[mint]], [[timian]], krydderurter, [[Bergmynte|oregano]] etc.), så vel som matoljeplanter som [[linfrø]], [[sesam (plante)|sesam]] og [[valmuefamilien|valmue]]

=== Husdyrbruk ===
[[Fil:Bronze billygoat Louvre Br197.jpg|thumb|right|250px|Geitebukk av bronse, fra 5. århundre f.Kr. ([[Louvre]])]]

Husdyrbruk – fremstilt som tegn på velstand i verkene til [[Homer]] – var i realiteten dårlig utviklet på grunn av de geografiske begrensnigene. Den [[Mykene|mykenske sivilisasjon]] var kjent med kvegoppdrett, men denne aktiviteten ble redusert som følge av folkeutvandringer til mindre egnede områder. [[Geit]] og [[sau]] ble etter dette den vanligste buskapen; enklere å oppdrette, og ga både kjøtt, ull og melk (benyttet mest i [[ost]]). [[Gris]] og [[fjærkre]] (høner og gjess) ble også benyttet. Kveg var sjeldent og ble mest brukt som trekkdyr, og i noen tilfeller brukt som offerdyr. [[Esel]] og [[muldyr]] ble avlet frem som laste- og trekkdyr.

[[Hest]]er ble avlet frem på slettene i [[Thessalia]] og [[Argolida]], og var et luksusdyr og tegn på aristokrati. I [[Aristofanes]]' komedie ''Skyene'' blir det aristokratiske snobberiet fremstilt ved at en [[Athen|athensk]] aristokrat ved navn Feidippides, heltens sønn, blir så avhengig av hesteoppdrett at han ruinerer sin far.

Det er sannsynlig at de aller fleste gårder hadde en form for hysdyrshold. Kombinerende, så vel som spesialiserte gårdsbruk fantes. En inskripsjon<ref>Migeotte, Leopold. ''L'emprunt public dans les cités grecques. Recueil des documents et analyse critique'', Sphinx and Belles Lettres editions, Quebec-Paris, 1984.</ref> beskriver en såkalt Eubolos av [[Elateia]], i [[Fokis]], eier av 220 kveg og hester, så vel som 1000 sau og geiter. Saueflokker ble overflyttet mellom dalførene om vinteren, og fjellene om sommeren. Spesielle skatter ble gitt til geitere som passerte dyreflokken gjennom byene.

=== Andre produkt ===

[[Tre (materiale)|Tre]] ble mye brukt, og stort sett for hjemlig bruk; hus og kjerrer var laget av tre, i tillegg til ''[[aratrum]]'', eller lett blog. De store greske skogene i høylandet ble avdekt av geiter og [[trekull]]-produksjon; senere ble også tømmeret brukt for båtproduksjon (se [[trireme]]).

[[Birøkt]]ing ga [[honning]], som var den eneste kilden til [[sukker]] for grekerne. Honning ble også brukt som medisin og i produksjon av [[mjød]].