Redigerer Landås hovedgård (avsnitt)

=== Skiftende eierskap ===
Landås er en gammel gård, plassert i nordvestskråningen av [[Landåsfjellet]]. I middelalderen hørte gården til under [[Årstad hovedgård|kongsgården på Alrekstad]], senere Årstad. På et tidspunkt gikk store deler av jordeområdene over i kirkens eie, drevet av byens klostre. Etter [[reformasjonen]] på 1500-tallet gikk disse eiendommene over i kongens eie, som igjen solgte dem videre på 1600-tallet. [[Vincens Lunge]] kjøpte det meste av eiendommene sør for byen. Sammen med Haukeland hovedgård ble Landås hovedgård skilt ut fra Lungegården i 1645 og solgt til [[Peder Paasche]]. Først i 1850 ble de to gårdene skilt fra hverandre.

I 1664 tilhørte gården Kirsten Bilt, som det året pantsatte den til kallskapellanen i [[Bergen domkirke]], Samuel Hansen Schreuder, som en antar var den som fikk bygget den eldste delen av lysthuset og dermed etablerte Lanås som en lystgård. Men i 1680 så han seg nødt til å selge gården, til landkommissær Hjort. Eiendommen ble i 1696 solgt videre til Wollert Dankertsen. Deretter ble gården i samme slekt fram til Alexander Grieg måtte selge i 1873.

Ved salget av gården i 1873, til Bernt Vedeler, var det slutten på epoken som lystgård. I 1886 kjøpte farger Johan Jensen eiendommen på auksjon og i 1901 overtok sønnen Hans Wiers-Jensen. Sistnevnte var teatermann og forfatter, han skrev blant annet komedien «[[Jan Herwitz]]». I hans tid ble huset igjen åsted for kulturelle festligheter.

Wiers-Jensens bror, Jens Jensen, overtok i 1930 og i 1948 kjøpte slakter Johannes O. Landaas gården. Fra 1966 leide Bergen kommune 1. etasje som prestebolig for Landås menighet og i 1975 kjøpte kommunen eiendommen, slik at det ble en permanent prestebolig, som den fortsatt er den dag i dag.