Redigerer Labour Party (avsnitt)

==Første verdenskrig og 1920-tallet==

Under [[første verdenskrig]] var Labour splitta mellom de som støtta og de som var mot konflikten. [[Ramsay MacDonald]], som var mot krigen, gikk av som partileder og [[Arthur Henderson]] overtok. Henderson blei snart tatt inn i [[Herbert Asquith]]s krigsregjering, men gikk ut igjen i 1917 etter økende misnøye innad i partiet. Ved [[Parlamentsvalget i Storbritannia 1918|valget i desember 1918]] fikk Labour 57 representanter. De [[Det konservative parti (Storbritannia)|konservative]] vant valget, mens de [[Det liberale parti (Storbritannia)|liberale]] blei splitta mellom de som støtta partiets leder, [[David Lloyd George]] og de som støtta [[Herbert Asquith]], partiets tidligere leder. På dette tidspunktet var allmenn stemmerett for menn over 21 år, samt for kvinner over 30 år, gjennomført. Dels på grunn av dette, dels på grunn av de liberales fortsatte splittelse, blei Labour, ved valget i 1922, endelig det ledende opposisjonspartiet, med 142 representanter. Etter valget i desember 1923, tapte de [[Det konservative parti (Storbritannia)|konservative]] flertallet av mandatene. Sjøl om de fortsatt var det største partiet, ga de liberale sin støtte til en mindretallsregjering med Labour. [[Ramsay MacDonald]] blei partiets første statsminister, men regjeringa blei felt av de liberale allerede etter ni måneder, og det blei nyvalg oktober 1924. De konservative vant da tilbake sitt flertall, og både Labour og de liberale gikk tilbake i oppslutning. Fire dager før valget blei det såkalte [[Grigorij Zinovjev| Zinovjev]]-brevet, som antyda at Labour planla en kommunistisk revolusjon, offentliggjort. Det er i dag stor grad av enighet om at brevet er en forfalskning, iscenesatt av de britiske hemmelige tjenester i Riga.