Redigerer Løpebiller (avsnitt)

== Levevis ==
De fleste løpebillene er aktive når det er mørkt og lever i skjul når det er dagslys, men det er også arter som er aktive på dagen også i sterkt sollys. Det store antall arter foretrekker fuktige habitater med relativt lave temperaturer (unngår solskinn), og finnes særlig under steiner, planteavfall, eller under barken av råtne trær. Men noen løpebiller lever i trekronene; særlig gjelder dette tropiske arter. I Norge har slekten ''[[Dromius]]'' et slikt levevis. De fleste lever likevel på bakken, og de kan finnes nær sagt overalt. Noen er alpine og lever høyt i fjellet, mens andre har valgt svært fuktige lokaliteter, helt i vannkanten langs innsjøer og vassdrag. Noen lever helt ned i tidevannsonen langs havstrender. De tåler både saltholdighet og å bli oversvømt av tidevannet. Andre lever der det er tørt som i en ørken og er svært motstandsdyktig mot tørke og høy temperatur.<ref name="Zahradnik-1991">Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. ''Teknologisk forlags store bok om insekter.'' Om løpebiller, side 230-245. N.W. Damm.</ref>

De fleste av løpebillene er [[predator]]er (rovdyr), både som larver og fullt utviklede (imago). Men det finnes også noen, blant annet slektene ''[[Amara]]'' og ''[[Zabrus]]'', som lever av [[frø]]. Ulike løpebiller spiser mange forskjellige typer smådyr, i tillegg til åtsler. Løpebiller er viktige predatorer på [[insekter]], [[spretthaler]], [[edderkoppdyr]], [[snegler]] og [[meitemark]]. Enkelte arter fordøyer maten utenfor kroppen, det vil si at de gulper opp «magesaft» på byttet, etter en tid, når byttet går i oppløsning fortærer de det.<ref name="Zahradnik-1991" />

Løpebiller er byttedyr for [[insektetere]], som [[fugler]] og [[spissmus]]. Mange av løpebillene forsvarer seg ved å skille ut et illeluktende og usmakelig eller giftig stoff. Særlig utviklet er dette hos [[bombarderbiller|bombarderbillene]] (''Brachinus'' spp.), som kan sprute «kokende varme kjemikalier» med stor presisjon.

Løpebiller gjennomgår en [[Holometabole insekter|fullstendig forvandling]]. Det vil si at de gjennomgår en [[utvikling (biologi)|utvikling]] som inneholder både [[larve]]stadier og et [[puppe]]stadium før [[imago|voksenstadiet]]. Ofte er livssyklusen ett år, men for de store artene kan larvestadiene strekke seg over flere år, særlig i nord og i fjellet der sommeren er kort.

Larvene lever skjult på skyggefulle steder. De er predatore (rovdyr) på andre småkryp. Men noen lever som [[parasitt]]er, blant annet arter i slekten ''[[Lebia]]'', som parasitterer [[puppe]]r av [[bladbiller]].