Redigerer Léon Blum (avsnitt)

== Folkefronten ==
I 1934 endret situasjonen i fransk politikk seg. [[Adolf Hitler]] hadde tatt makten i [[Tyskland]], og det var [[fascisme|fascistisk]] uro i Paris. [[Kommunist]]ene la bort den ekstremt fiendtlige holdningen de hadde hatt til sosialistene, og i 1935 dannet alle partier til venstre i fransk politikk Folkefronten, ''Front Populaire''. I juni 1936 vant Folkefrontpartiene en stor seier ved valgene, og Blum ble den første sosialisten og den første jøden som ble statsminister i Frankrike. Han ble utsatt for mye hets fra den [[Den katolske kirken|katolske]] høyresiden, og en gang ble han dratt ut av bilen han satt i og nesten slått ihjel av en gruppe [[anti-semittisme|anti-semitter]] og [[rojalisme|rojalister]]. 

Industriarbeiderne i Frankrike fulgte opp valgseieren til Folkefronten med å okkupere fabrikkene, og mange følte at «revolusjonen» stod for døra. Men både Blum-regjeringen av sosialister og det borgerlige sentrum, og støttepartiet deres, kommunistene, var med på å roe ned arbeiderne. Lønnsøkning og mer fritid fikk de, men ingen «revolusjon». 

Da [[den spanske borgerkrigen]] brøt ut, måtte Blum godta en nøytral linje, istedenfor åpen støtte til de spanske sosialistene, slik at det borgerlige sentrum ikke skulle bryte ut av den franske Folkefronten, og for å minske faren for borgerkrig også i Frankrike. Frankrike var også under press fra den [[konservativ]]e regjeringa i [[Storbritannia]] for å godta «ikke-innblandingspolitikken» deres. De dilemmaene han stod overfor, gjorde at Blum gikk av i juni 1937. 

På tross av sin korte levetid, vedtok den franske Folkefrontregjeringen mange viktige lover, blant dem 40 timers arbeidsuke, betalt ferie for arbeidere, rett til kollektive lønnsforhandlinger og [[nasjonalisering]] av våpenindustrien.