Redigerer Kyndelsmesse (avsnitt)

== Historisk bakgrunn ==
Festen ble først feiret til minne om møtet mellom Jesusbarnet og [[Simeon (profet)|Simeon]] ([[Evangeliet etter Lukas|Luk]] 2, 25&ndash;40)<ref name="bønnebok" /><ref name="katolsk">{{Kilde bok|forfatter=Holweck, Frederick|år=1908|artikkel=Candlemas|tittel=The Catholic Encyclopedia|bind=3|utgivelsessted=New York|forlag=Robert Appleton Company|språk=engelsk}}</ref>, og var kjent som Sankt Simeons dag, eller ''hypapante'' ([[gresk]] for «møte»).<ref name="katolsk" /> Den oldkirkelige pilegrimen [[Egeria (pilegrim)|Egeria]] skrev at den ble feiret i Jerusalem allerede ca. 386 med en prosesjon fra [[Den hellige gravs kirke|Gravkirken]] til [[Himmelsfartskapellet]].<ref name="katolsk" />

I 542 innførte keiser [[Justinian I den store|Justinian]] festen i [[Konstantinopel]]. Da hadde den allerede kommet til [[Roma]], hvor [[pave Gelasius I]] hadde fremmet den på slutten av 400-tallet.<ref name="katolsk" /> Den fikk imidlertid ikke skikkelig fotfeste i vest før under [[pave Sergius I]] mot slutten av 600-tallet, som også bestemte at alle vokslys som skulle brukes i kirkene kommende år, skulle velsignes denne dagen.<ref name="Sivertsen" /><ref name="katolsk" />

Feiringen har blitt satt i sammenheng med den romerske fruktbarhetsfesten ''lupercalia'', trolig den aller eldste romerske skikken feiret 15. februar hvert år, med ofring av [[geiter]] og valper og de hellige kakene bakt av [[vestalinne]]ne, av de første kornaksene fra forrige kornhøst<ref>{{Kilde www|url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0063:alphabetic+letter=L:entry+group=3:entry=lupercalia-cn|tittel=A Dictionary of Greek and Roman Antiquities (1890): LA´BARUM, LO´CULUS, LUPERCALIA|besøksdato=2025-02-10|verk=www.perseus.tufts.edu}}</ref> – en skikk i etterkant av lysprosesjonen 2. februar til ære for gudinnen [[Ceres (gudinne)|Ceres]].<ref name="katolsk" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Green, William M.|år=1931|tittel=The Lupercalia in the Fifth Century|publikasjon=Classical Philology|bind=26|nummer=1|side=60–69|doi=10.1086/361308|språk=engelsk}}</ref>

Festen fikk etter hvert karakter av en Mariafest. Slik er den også beskrevet i ''[[Missale Romanum]]'' fra 1570. Etter [[andre Vatikankonsil]] ble den igjen en Kristusfest, i likhet med [[Maria budskapsdag]] som også i lang tid hadde blitt feiret som Mariafest. I 1969 ble det formelle navnet ''Praesentatio Domini'', «Herrens fremstilling». Ut fra katolsk teologi var dette mer korrekt, ettersom den katolske kirke anser Maria som [[den ubesmittede unnfangelse|født skyldfri]] og derfor uten behov for noen renselse.{{tr}}

Som merkedag for vinteren ble det tatt varsler for været.<ref name=":0" />