Redigerer Kvernes stavkirke (avsnitt)

== Historie ==
Kvernes har tidligere vært antatt å være blant de yngste stavkirkene i landet, antatt bygd på siste halvdel av [[1300-tallet]], og er av den såkalte ''møretypen''. Det laftede koret har vært antatt tilføyd til den antatt langt eldre stavbygde delen i 1633, og det ble tidligere antatt at det opprinnelige koret var smalere og at det ble utvidet i 1633. Våpenhus og kledning er fra 1600-tallet. Sakristiet er bygget etter 1661.<ref name="Aassve" /><ref name="Storsletten" /> Skipet har vært ansett som den eneste opprinnelige delen av stavkirken.<ref name="fremtiden">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Fremtid for fortiden: fortidsvern i 125 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606113 | side = }}</ref> Det er usikkert om kirken har hatt svalganger. Ifølge [[Lorentz Dietrichson]] var Rød/Nesset stavkirke (revet 1885) i Romsdal omtrent like stor og med lignende konstruksjon. Dietrichson nevner at Rød/Nesset hadde lignende utforming av veggstolpene som Rødven. Dietrichson fant ingen sikre holdepunkter for datering av Kvernes.<ref name="fremtiden" />

I desember [[2019]] ble det presentert nye resultater etter [[Dendrokronologi|dendrokronologiske]] undersøkelser, [[analyse]]r av [[årring]]ene i treverket for å se hvilket år tømmeret ble hogd. Resultatene viste at de nyeste delene av kirka hadde tømmer felt rundt [[1629]], de eldste funnene var omkring 100 år eldre - rundt [[1520]].{{tr}} Dette gjør at kirka antas å være bygget rundt [[1631]]-[[1633|33]], som nevnt i minnetavle på veggen fra presten Anders Eriksen. Det er usikkert hva dette innebærer for tidligere antakelser om at inngangen ble flyttet fra skipets vestside til sørsiden. Inngangen kan blitt flyttet senere, eller den kan være opprinnelig. Alle kirkens deler er blitt bygd samtidig, noe som viser at [[tradisjon]]en med å bygge stavkirker har holdt seg lenger enn man tidligere var klar over.<ref name="NRK2019">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/eit-lite-hol-avslorte-ein-stor-hemmelegheit-1.14819362|tittel=Eit lite hol avslørte ein stor hemmelegheit|besøksdato=2019-12-11|dato=2019-12-11|fornavn=Solveig Nyhus|etternavn=Aksnes|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fortidsminneforeningen.no/avdelinger/nyheter-more-og-romsdal/kvernes-stavkirke-forskning-kulturminner-doktorgrad|tittel=Hvor gammel er Kvernes stavkirke?|besøksdato=2019-12-12|forfattere=|dato=|etternavn=Trond|språk=nb-no|verk=www.fortidsminneforeningen.no|forlag=|sitat=Kunsthistoriker og stavkirkeforsker Linn Willetts Borgen ved Universitetet i Oslo har akkurat levert avhandlingen "Stave Church Architecture as Sacred Memory", der hun har studert Kvernes stavkirke på Nordmøre.|arkiv-dato=2019-12-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191212200311/https://www.fortidsminneforeningen.no/avdelinger/nyheter-more-og-romsdal/kvernes-stavkirke-forskning-kulturminner-doktorgrad|url-status=død}}</ref> I [[1776]] ble kirken igjen ombygd, og enda en gang i [[1810]] med en [[takrytter]].

I [[1725]] solgte kongen kirken, og den var i privat eie frem til [[1872]], da sognet kjøpte den.{{tr}} I 1893 ble det reist ny kirke på stedet og i [[1894]] like før den skulle rives ble kirken overtatt av [[Fortidsminneforeningen]] for 600 kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fortidsminneforeningen.no/vare-eiendommer/kvernes-stavkirke|tittel=Kvernes stavkirke|besøksdato=2019-12-12|språk=nb-no|verk=www.fortidsminneforeningen.no|arkiv-dato=2019-04-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190412115826/https://www.fortidsminneforeningen.no/vare-eiendommer/kvernes-stavkirke|url-status=død}}</ref><ref name="fremtiden" />{{rp|side=206}} Søknad om å rive den gamle og bygge ny ble sendt stiftsdireksjonen i 1879. Det var bred enighet om å rive den gamle stavkirken. Da den nye var nesten ferdig våren 1893 vedtok sognestyrelsen å anbefale overfor myndighetene at Jakob Mork fikk tillatelse til å rive den gamle og disponere over materialene. I slutten av juli 1893 protesterte Fortidsminneforeningen i Trondheim mot rivingsplanen med begrunnelse at det var den siste rest på Nordmøre av «en tidligere meget utbredt og for Norge eiendommelig Bygningsskik». Prosten Brinchmann støttet da i et langt brev initiativet til å bevare stavkirken. Sognestyrelsen vedtok i mars 1894 å be om 600 kroner for å avstå stavkirken. Kjøpmann Herlof Herlofsen i Kristiansund hadde den våren samlet inn 600 kroner som var nødvendig for å innløse stavkirken. Deretter pågikk en brevveksling mellom sognepresten, prosten, stiftsdireksjonen i Trondheim, Fortidsminneforeningen og Kirkedepartementet helt til juni 1896 da saken var endelig avgjort.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kvernes kirke 100 år: 1893-1993 | utgivelsessted = Kvernes | forlag = Kvernes menighetsråd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072308044 | side = }}</ref>