Redigerer
Kvantisert Hall-effekt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Eksperimentelle resultat== Ved å la den påtrykte strømmen gå i ''x''-retning, kan den skrives som ''I'' = ''J<sub>x</sub> b'' hvor ''b'' er bredden til den plane lederen. Dermed oppstår det en transvers spenning {{nowrap|''V<sub>H</sub>'' {{=}} ''E<sub>y</sub> b''}} som skyldes at det har bygd seg opp en ladningsforskjell i ''y''-retning som gjør at strømmen ''J<sub>y</sub> '' i denne retningen er null. Det er denne spenningen som måles og uttrykkes ved '''Hall-motstanden''' : <math> R_{xy} = {V_H\over I} = {E_y\over J_x} = \rho_{yx} = - \rho_{xy}</math> Når systemet er todimensjonalt, kan derfor resistiviteten direkte måles uavhengig av geometrien til lederen. For temperaturer og magnetfelt under normale forhold er denne gitt ved det klassiske resultatet ''ρ<sub>xy</sub>'' = ''B'' /''ne''. For en gitt ladningstetthet ''n'', øker den linært med magnetfeltet i overensstemmelse med målingene. [[Fil:Quantum Hall effect - Russian.png|thumb|300px|right|Den kvantiserte Hall-effekten arter seg ved at Hall-motstanden ''ρ<sub>xy</sub> '' opptrer i veldefinerte trinn samtidig som den [[langsgående akse|longitudinale]] motstanden ''ρ<sub>xx</sub> '' blir null.]] I 1975 viste Ando, Matsumoto og Uemura at Hall-effekten ville få en mer komplisert oppførsel ved lave temperaturer og sterke magnetfelt.<ref name = AMU>T. Ando, Y. Matsumoto and Y. Uemura, [https://journals.jps.jp/doi/pdf/10.1143/JPSJ.39.279 ''Theory of Hall Effect in a Two-Dimensional Electron System''], Journal Physical Society of Japan '''39''' (2), 279-288 (1975).</ref> Da må ladningstransporten forklares [[kvantemekanikk|kvantemekanisk]] med den konsekvens at motstanden ikke lenger ville øke proporsjonalt med ''B'', men i bestemte trinn av størrelsesorden ''h''/''e''<sup> 2</sup>. Denne forutsigelsen ble eksperimentelt verifisert i 1980 av [[Klaus von Klitzing]] som benyttet den todimensjonale elektrongassen i en [[transistor|MOSFET transistor]] i et magnetfelt med en styrke på over 10 [[tesla|T]] og temperaturer under 4 [[Kelvin|K]] fra flytende [[helium]]. Trinnene i den målte Hall-motstanden var meget tydelige og kunne bestemmes med stor nøyaktighet som : <math> \rho_{xy} = {1\over\nu} R_K </math> hvor heltallet ''ν'' kan ta verdiene (1, 2, 3, ... ) og ''R<sub>K</sub>'' = ''h''/''e''<sup> 2</sup> = 25813 Ω er von Klitzings konstant. Siden dette var en makroskopisk konsekvens av kvantemekanikken, var det naturlig å si at Hall-effekten er [[kvantisering|kvantisert]] under slike forhold.<ref name = Klitzing>K. von Klitzing, [https://web.archive.org/web/20110707025318/http://hrma.physics.sjtu.edu.cn/PhysicsHorizon/25yearsQHE-lecture.pdf ''25 Years of Quantum Hall Effect (QHE)''], Poincaré Seminar, Paris (2004).</ref> Så lenge Hall-motstanden forble konstant på et trinn, viste målingene at den longitudinale restiviteten {{nowrap|''ρ<sub>xx</sub>'' {{=}} 0}}. I den klassiske Drude-modellen må det bety at kollisjonstiden ''τ '' for elektronene blir uendelig stor slik at det ikke er noen spredning i deres bevegelse. Lignenede eksperiment under andre forhold og med forskjellige materialer ga resultat i overensstemmelse med disse første målingene. I 1982 viste [[Horst Ludwig Störmer|Horst Störmer]] og [[Daniel C. Tsui|Daniel Tsui]] at ved å gå til enda lavere temperaturer og sterkere magnetfelt med en plan transistor basert på [[galliumarsenid|GaAs]], åpnet det seg større trinn i Hall-motstanden som tilsvarer rasjonelle verdier ''ν'' = (1/3, 2/5, 3/7, . .). For denne oppdagelsen av den '''fraksjonelle Hall-effekten''' fikk de [[Nobelprisen i fysikk]] i 1998.<ref name = Stormer>H.L. Stormer, [https://journals.aps.org/rmp/pdf/10.1103/RevModPhys.71.875 ''Nobel Lecture: The fractional quantum Hall effect''], Reviews of Modern Physics '''71''' (4), 875-889 (1999).</ref> Et enkelt lag med [[grafén]] er elektrisk ledende og er derfor virkelig todimensjonalt system på atom-nivå. Her er en kvantisert Hall-effekt blitt eksperimentelt påvist ved [[romtemperatur]].<ref name = graphene>Y. Zhang, Y.-W. Tan, H. L. Stormer and P. Kim, ''Experimental observation of the quantum Hall effect and Berry's phase in graphene'', Nature '''438''' 201, (2005).</ref> Kvantiseringen av elektronene i dette materialet kan ikke beskrives ved den vanlige [[Schrödinger-ligning]]en, men må gjøres med den relativistiske [[Dirac-ligning]]en slik at trinnene i motstanden har en mer komplisert struktur.<ref name = Goerbig>M.O. Goerbig, [https://arxiv.org/pdf/0909.1998.pdf ''Quantum Hall Effects'']. Les Houches forelesninger (2009).</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon