Redigerer Kværner gård (avsnitt)

== Tidslinje ==
I 1200 møtte [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]] og hans hær bondehæren til kamp i området jf [[Sverres saga]].

På 1290-tallet nevnes en kornmølle ved Alna. Mølla regnes som Oslos første kornmølle. Sannsynligvis er det tale om mølla på Kværner. 

I 1336 hadde Vålen gård (senere Vålerenga gård), ifølge [[biskop Eysteins jordebok]], en kvern å male kornet sitt på ved Kværnerfossene. 

I 1589 var det to sagkverner og en kornmølle som hørte til Vålen gård. 

1611, tidligste kjente skriftlige kilde for «Kværner». 

1683, tidligste kjente skriftlige kilde for «Kværner gård». 

I 1771 nevnes Kværner med to plasser: Dammen og Ødegården. 

I 1800 solgte bispestolen Kværner. 

I 1852 ble «Kværner Møllebrug» med mølle og 18 mål jord kjøpt av [[Oluf Onsum]]. Siden utvidet Onsum sin eiendom gjennom kjøp av marker fra Manglerud gård. Onsum ble eier av store deler av Lodalen, Svartdalen og skråninga mot Ryenberget. 

I 1853 etablerte Oluf Onsum [[Kværner Brug]] på Kværnergårdens marker i Lodalen.
 
Rundt 1900 ble Kværnergårdens hus revet til fordel for [[Gjøvikbanen]].

På begynnelsen av 1900-tallet var det spredt trehusbegyggelse innover i [[Kværnerskogen]].
 
I 1914 ble [[Kværnerkolonien]] reist over sørsida av Svartdalen, i skråninga opp mot Ryenberget. Kolonien er en slags [[hageby]] med toetasjers arbeiderboliger tegnet av [[Harald Hals]].

På 1930-tallet ble et 90 mål stort område av Svartdalen parkmessig opparbeidet. 

I 1948 ble Kværnerfossene lagt i kulvert.

I 1957 ble [[Kværner stasjon]] oppretta som togstopp for togekspedering. 

I 1960 ble det bygget høye blokker på kollen øverst i [[Arnljot Gellines vei]]. 

I 1977 ble Kværner stasjon nedlagt. 

I 1993 ble et området øst for de gamle Kværnerfossene rehabilitert som Svartdalsparken.

I 1999 ble det slutt på Kværne Brugs virksomheter i Lodalen.

I 2006 satte [[OBOS]] i gang med å bygge [[Kværnerbyen]] på Kværner Brugs gamle tomt.