Redigerer Ktesias fra Knidos (avsnitt)

== ''Persika'' ==
De første seks bøkene dekket historien til Assyria og Babylon fram til opprettelsen av Perserriket; de gjenværende sytten fortsatte fram til året 398 f.Kr. Av de to historier sitter ettertiden igjen med forkortede utgaver gjort av [[Fotios I av Konstantinopel]], og fragmenter som er bevart i tekstene til [[Athenaios]], [[Plutark]], [[Nikolaos fra Damaskus]], og særlig hos [[Diodorus Siculus]] hvor dennes andre bok er hovedsakelig basert på Ktesias. Beklageligvis er mye av materialet til Ktesias basert på legender, ikke historiske fakta, og han har flere åpenbare feil, eksempelvis at han tror at byen [[Ninive]] lå ved bredden av elven [[Eufrat]] da den i virkeligheten lå ved [[Tigris]].<ref name="livius"/> Ettertidens mulighet til å bedømme verket hviler i stor grad på Fotios' relativt detaljerte, men ujevne sammendrag som ender med Ktesias' rettssak på Rhodos. Fotios bekrefter at Ktesias begrenset seg hovedsakelig til de samtidige hendelser som han selv var vitne til, men hans sammendrag begynner med bok sju, hvilket antagelig betyr at han manglet de første delene av det manuskript han jobbet fra.<ref name="Iran"/>

Verdien av ''Persika'' har vært meget omdiskutert, både i antikken som i moderne tid. Forfatteren selv hevdet at han ville korrigere de mange usannhetene til grekerne og klagde over at Herodotos fortalte mange løgner. Da han selv hadde tilbrakt mange år i Persia kunne man forvente at han var i en posisjon til å holde sine løfter. Det har han ikke; «få forfattere i antikken er så upålitelig som Ktesias,» har det blitt hevdet.<ref name="livius"/> Selv om mange antikke autoriteter verdsatte hans bok høyt og benyttet den for å diskreditere Herodotos, har en moderne forsker skrevet at Ktesias’ «upålitelighet har fått Herodotos til å se ut som et forbilde av nøyaktighet.»<ref>Burn A.R. (1984): ''Persia and the Greeks''. Duckworth. London. Sitert i Barker, Peter Frederick (2005): [http://uir.unisa.ac.za/bitstream/handle/10500/1740/00dissertation.pdf?sequence=2 ''From the Scamander to Syracuse. Studies in Ancient Logistics''] (PDF), s 9, kapittel 1</ref>

Ktesias hevdet selv at han hadde tilgang til persiske kongelige arkiver, men moderne forskere tviler på riktigheten i dette.<ref name="Stronk"/> Ktesias’ redegjørelse av assyriske konger er ikke i overensstemmelse med kileskriftkilder. [[Lukian]]os hadde såpass liten respekt for Ktesias’ historiske pålitelighet at i sitt verk ''Sanne historier'' plasserte han Ktesias på en øya hvor de onde ble straffet. Han skrev at «Folk som led de største plager var de som hadde fortalt løgner mens de levde og som skrev usanne historier; blant dem var Ktesias fra Knidos, Herodotos og mange andre.»<ref>Lucian: [http://www.sacred-texts.com/cla/luc/true/ ''A True Story''], 2.31</ref> Ktesias' generelle tilnærming er forvirrende, særlig siden han som greker han ingen interesse i å beskrive forholdet mellom grekere og persere; den persiske erobringen av joniske byene, det joniske opprøret mot [[Dareios I av Persia]], og [[Peloponneskrigen]] hvor perserne stadig blandet seg inn i greske forhold, er tilsynelatende knapt nevnt. Hans redegjørelse av [[Xerxes I av Persia|Xerxes]]' invasjon av Hellas i 480 f.Kr. er «knapt mer enn en rekke av absurditeter».<ref name="Iran"/>

Forskeren Jan P. Stronk har derimot argumentert for at Ktesias er blitt vurdert for strengt, både i antikken som i ettertiden, som [[Felix Jacoby]] og de som fulgte ham. For det første er det knapt noe som kan bli direkte tilskrevet Ktesias som har overlevd, og hva som har blitt videreformidlet synes ikke å ha blitt behandlet rettferdig. For det andre kan lesning av [[Demetrios fra Faleron]]s Περὶ ἑρμηνείας (''Om stil'') gi andre perspektiver på hans tekster: han bør ikke betraktes som en historiker, men som en forløper av en ny litterær sjanger som blandet historiske fakta med fiktive elementer. Det var kun antikkens mangel på [[sjanger]]betegnelse at han ble stående som «historiker».<ref>Stronk, Jan P. (2007): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/4433792?sid=21105245545541&uid=70&uid=4&uid=3738744&uid=2129&uid=2 «Ctesias of Cnidus, a Reappraisal»] i: ''Mnemosyne, Fourth Series'', Vol. 60, Fasc. 1, s. 25-58</ref> Vurderingen er i for seg ikke ny da Jacoby selv beskrev Ktesias som «en av forfedrene til den historiske romanse».<ref name="Iran"/>