Redigerer Krypskyting (avsnitt)

== Kriminelle nettverk ==
Krypskytteri er en trussel mot [[verdensarven]], sammen med [[krig]] og væpnede konflikter, [[naturkatastrofe]]r, [[forurensning]], [[turisme|masseturisme]] og ukontrollert utbygging av byer.

Krypskyting er et betydelig miljøkriminelt problem som foregår over hele verden, også i [[Skandinavia]].<ref name="Liberg&al2012" /> Sammen med ulovlig dumping av giftig avfall, ulovlig hogst av tømmer til papirindustrien, ulovlig fiske og ulovlig utvinning av mineraler og olje utgjør krypskyting økonomisk omkring 80–230 milliarder dollar i året (2013).<ref>[http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/2_august_2013/artikler/kartellenes-akilleshael Christian Nellemann. 2013-09-03. ''Kartellenes akilleshæl''. Miljøkrim, Økokrim.] {{Wayback|url=http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/2_august_2013/artikler/kartellenes-akilleshael |date=20150906123845 }}</ref>

Noen steder er krypskytteri organisert i kriminelle nettverk, som kontrolleres av store, kriminelle karteller. I verste fall kan slik virksomhet forrykke den økologisk balansen, og enkelte arter kan dø ut. Krypskytteri er således en reell trussel for artenes eksistens. I [[Afrika]] og [[Asia]] er blant annet [[elefanter]] og [[nesehorn]] truet av utryddelse på grunn av verdiene [[elfenbein]]et i støttenner og horn utgjør. Noen dyr jaktes også ulovlig for pelsens skyld, eller fordi folk regner dem som konkurrenter i matfatet. Begge deler er kjent fra Skandinavia og [[Finland]].<ref name="Liberg&al2012">[http://dx.doi.org/10.1098/rspb.2011.1275 Liberg O, Chapron G, Wabakken P, Pedersen HC, Hobbs NT & Sand H (2012) Shoot, shovel and shut up: cryptic poaching slows restoration of a large carnivore in Europe. Proceedings of the Royal Society B 279: 910–915.] Besøkt 2015-01-25</ref>

Krypskyting bedrives også som [[troféjakt]], selv om dette var mer vanlig før enn nå. [[Tradisjonell østlig medisin]] etterspør [[trua arter]] for enkelte kroppsdelers skyld, eksempelvis [[tiger]], noe som leder til økt krypskyting av økonomiske årsaker.

=== Ulovlig fangst ===
Tidligere foregikk ulovlig jakt i større grad med bruk av tradisjonelle [[fangstanlegg]], som helst ikke krevde daglig tilsyn. I [[Norge]] ble slik fangst av [[elg]] forbudt i [[1863]] og [[rein]] i [[1899]]. I mange land er det kjent at det fortsatt forekommer [[snarefangst]] på [[hjortevilt]]. Det er spesielt når fangsten er økonomisk motivert at snarefangst er vanlig.

I Skandinavia er det kjent at det fortsatt foregår ulovlig fangst av [[ulv]], [[gaupe]] og [[jerv]] med [[fangstbås]], herunder også såkalt [[värmlandsk tunnelfelle]].

=== Holdninger ===
En skandinavisk undersøkelse fra 2013 viser at det er ulike holdninger til krypskytteri blant svensker og nordmenn.<ref name="Gangaas&al2013" /> Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved at forskerne spurte 4–5 personer i hver eneste kommune i Norge og Sverige (i alt 2522 svar) om hva de mente om rovvilt og rovviltsituasjonen generelt, og da ulovlig jakt på rovvilt spesielt. Mens cirka 4 prosent av svenskene var positive til krypskytteri, var hele 16 prosent av nordmennene positive.<ref name="Gangaas&al2013" /> Undersøkelsen viste også at om man først var positiv til illegal jakt på en art, var man det også til andre arter. Det var heller ingen synbar forskjell i holdningene til krypskytteri mellom kommuner med og uten rovdyr.<ref name="Gangaas&al2013">[http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0068849 Gangaas KE, Kaltenborn BP, Andreassen HP (2013) Geo-Spatial Aspects of Acceptance of Illegal Hunting of Large Carnivores in Scandinavia. PLoS ONE 8(7): e68849. doi:10.1371/journal.pone.0068849]. Besøkt 2015-01-17</ref>