Redigerer Kristina-saken (avsnitt)

== Etterspill ==
=== Statens helsetilsyns rapport ===
[[Statens helsetilsyn]] opprettet 20. mars 2006 tilsynssak mot Haukeland universitetssykehus, i første omgang på bakgrunn av oppslaget om hjemmebesøket som legene gjorde til Hjartåker. Imidlertid har tilsynet etter ønske både fra Hjartåker og fra Haukeland sykehus tatt opp hele saken til gransking. 

==== Hjemmebesøket ====
Den 7. november 2007, nesten 8 måneder senere kom helsetilsynet med den første av flere bebudede rapporter om saken. Denne rapporten tar utelukkende for seg kommunikasjonen mellom sykehuset og Hjartåker, og hevder at sykehuset har opptrådt uforsvarlig i tre tilfeller, nemlig i forbindelse med at man fortalte Hjartåker at behandlingen skulle avsluttes, samt i forbindelse med det omtalte hjemmebesøket. I begge tilfellene fant man at dette var et brudd med forsvarlighetskravet i Lov om Spesialisthelsetjenesten[http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-061.html], § 2.2. Dette er dog ikke begrunnet som annet en brudd med norm for informasjon på et passende tidspunkt. Helsetilsynet sier ikke noe om hva som ville vært et passende tidspunkt, og det er av forståelige og nærmest selvfølgelige grunner ingen etablert praksis i Norge eller andre vestlige land for å holde tilbake viktig informasjon til pårørende. I tillegg fant man brudd på Pasientrettighetsloven[http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html], §§ 3.2 og 3.3 fordi man mener at sykehuset burde informert Hjartåker i forkant av en nødvendig og rutinemessig pustetest som ble utført i begynnelsen av oktober. Rapporten i en delvis sladdet utgave kan leses her. [http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/brevandreuttalelser/tilsynssak_helse_bergenhf_haukeland2006.pdf]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

I detalj mener helsetilsynet at kommunikasjonen var for hyppig, på feil tidspunkt og med for mye vekt på å oppnå enighet. Når det gjelder det omtalte hjemmebesøket finner Helsetilsynet at kommunikasjon med pårørende skal skje på sykehuset. Det kommer imidlertid ingen kritikk mot at biskop Hagesæter ble involvert i saken og at det foregikk forhandlinger utenfor sykehuset i det tilfellet. Det er antakelig første gang at et sykehus har fått kritikk for å kommunisere for mye med pårørende. Det er ikke oppgitt i rapporten om Helsetilsynet i en så omstridt sak har benyttet ekspertise med erfaring fra akutt- eller barnemedisin.

==== Øvrige punkter ====
I rapporten finner også Helsetilsynet at Haukeland universitetssykehus har handlet forsvarlig i de øvrige seks punktene som var vurdert. Det fremgår at man har lagt ned betydelige ressurser på å opprette tillit til Hjartåker etter at man hadde havnet i konflikt, og at informasjonen som ble gitt var adekvat. Helsetilsynet finner ingen kritikkverdige forhold til kommunikasjonen fra 1. oktober til saken ble kjent i media i januar. Man fremhever også at sykehuset i større grad enn det som er vanlig praksis har latt familien få delta og bestemme forhold rundt behandlingen, blant annet fremgår det at familien benyttet en healer som fikk anledning til å behandle Kristina på sykehuset.
<!-- Når borettslaget i Hatlestad Terrasse ble anlagt, ble det uttrykt bekymring over den bratte skråningen ovenfor husene. Bergen kommune fikk aldri tatt tak i denne situasjonen utover at det ble satt opp et skilt i 1993 som varslet om rasfare på tross av flere henvendelser fra beboerne og uttalelser fra fagfolk som hadde vært på befaring. Kommunen har i ettertid overtatt de rammede boligene, og beboerne har mottatt full erstatning fra sine respektive forsikringsselskaper. [MERK: Fjernet da det har mer å gjøre med ulykken enn med Kristina Hjartåker, og omtales i artikkelen om selve [[Hatlestad-raset]]. -->

=== Forslag om «Kristina-lov» ===
Partiet [[Venstre]] har kommet med en uttalelse om at de ønsker en lov om uavhengig faglig vurdering til bruk i tilfeller der det er tvil rundt avslutning av livsnødvendig behandling for alvorlig syke pasienter. Helseminister Sylvia Brustad har uttrykt støtte til dette. Saken er blitt en varm politisk potet, og det kan spekuleres i om dette har medvirket til at det har tatt så lang tid før helsetilsynet har kommet med sin delvise konklusjon.