Redigerer Kristi legemsfest (avsnitt)

===Prosesjoner===
Et vanlig tilknyttet innslag i katolske sammenhenger i tillegg til selve den liturgiske kirkefeiring er en folkelig prosesjon med den konsekrerte hostie i monstrans og gjerne under en baldakin gjennom gater og veier i menigheten. Denne prosesjonen på Kristi Legemsfest kom til litt senere enn selve festen. Mellom 1275 og 1278 ble den første prosesjonen holdt i stiftet St. Gereon i [[Köln]]. Sakramentet ble under festdagens [[asperges]]<nowiki/>prosesjon båret i spissen for prosesjonen mellom relikvarene. Kannikene i St. Gereon utbredte denne stadig mer vanlige skikken på Kristi Legemsfest. Etter [[Tridentinerkonsilet]] ble prosesjonen en demonstrasjon av katolsk trosiver.<ref name="legemsfest"/>

I [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland under nasjonalsosialismen]] ble kristilegemsprosesjoner av mange ansett som en trosdemonstrasjon mot [[Nasjonalsosialisme|den nasjonalsosialistiske verdensanskuelse]] og diktaturet.<ref>{{cite web | autor=Hans Michael Ehl, Willi Keller, Martin Koch, Jörg Vins | url=http://www.swr.de/contra/-/id=7612/nid=7612/did=6415764/11jkdd2/index.html | titel=Feiertage oder freie Tage? Pfingsten, Fronleichnam und die Taube. Wenn bekannte Symbole zum Rätsel werden | hrsg=[[SWR cont.ra]] | datum=2010-05-21 | archiv-url=https://web.archive.org/web/20120113201746/http://www.swr.de/contra/-/id=7612/nid=7612/did=6415764/11jkdd2/index.html | archiv-datum=2012-01-13 | abruf=2017-01-01 | title=Arkivert kopi | access-date=2020-06-07 | archive-date=2012-01-13 | archive-url=https://web.archive.org/web/20120113201746/http://www.swr.de/contra/-/id=7612/nid=7612/did=6415764/11jkdd2/index.html | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |autor=Bernd Distelkamp |url=http://www.blattwelt.de/siegburger_blaetter/nr_21.pdf |titel=Ein Haus voll Glorie schauet. Der Siegburger Kirchenlieddichter Joseph Mohr. |werk=Siegburger Blätter, Nr. 21, |datum=2009-02 |seiten=7 |format=PDF; 418 kB |abruf=2019-09-24}}</ref> I Köln ble sluttede skolegruppers deltagelse i kristilegemsprosesjoner forbudt fra og med 1936, ettersom nasjonalsosialistene anså det som en provokasjon.<ref>Franz Schnellbächer: ''Schüler der Anstalt von 1933 bis 1941.'' I: Städtisches Hölderlin-Gymnasium, Köln (80)-Mülheim (utg.): ''75 Jahre Städtisches Hölderlin-Gymnasium Köln-Mülheim.'' Köln 1987, s.&nbsp;74–82, her s.&nbsp;80&nbsp;f.</ref> Da barn og lærere i flere områder ikke lenger fikk skolefri (festdagen var på torsdager), men bare første skoletime, tilpasset katolikkene seg ved for eksempel (som i [[Westönnen]] i Westfalen i 1939) å starte prosesjonen kl 5 om morgenen, slik at man kunne innfinne seg til andre skoletime.<ref>[https://www.westoennen.de/fronleichnamsprozession-morgens-um-5-uhr/ westoennen.de: ''Fronleichnamsprozession Morgens um 5 Uhr!''], lest 7. juli 2022.</ref>