Redigerer Kristelig Folkeparti (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Norges statsminister Kjell Magne Bondevik (1).jpg|thumb|Partiets mangeårige frontfigur og statsminister, Kjell Magne Bondevik. {{Byline|Magnus Fröderberg/norden.org}}]]
[[Fil:Knut Arild Hareide 2011.JPG|thumb|[[Knut Arild Hareide]] var stortingsrepresentant 2009–2021 og partileder 2011–2019. {{Byline|Hildegunn Bernsen}}]]

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fra [[Ingebrigt Bjørø]]. Den utløsende årsaken var at bibelskolelæreren og redaktøren [[Nils Lavik]] ikke ble nominert til [[Stortinget]] for [[Venstre]]. Han hadde tidligere vært vararepresentant for dette partiet, og hadde også møtt på Stortinget. Den såkalte [[Kulturkampen (litteraturhistorie)|kulturkampen]] i 1930-årene aktualiserte ønsket om et eget kristent parti, og tiltrakk spesielt misfornøyde Venstre-velgere fra miljøene rundt [[Indremisjonen]] og [[Evangelisk Orientmisjon|Kinamisjonen]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Kristian|utgivelsesår=2003|tittel=Pietist i kulturkamp. Nils Lavik og framveksten av Kristeleg Folkeparti|utgivelsessted=Bergen|forlag=NLA-forlaget|isbn=82-7468-095-2}}</ref> Bjørø ble valgt til første formann i partiet. Ved stortingsvalget i oktober samme år stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke, der partiet fikk 17,2 prosent av stemmene, i stor grad fra de ytre strøkene av [[Nordhordland|Nord]]- og [[Sunnhordland]]. Lavik ble med dette valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med [[regjeringen Lyng]]. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsing på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var [[Lars Korvald]], som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til stortingsvalget i oktober 1973. I 1980-årene deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har [[Kjell Magne Bondevik]] ledet to regjeringer: [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Sentrumsregjeringen (1997–2000)]] og [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Samarbeidsregjeringen 2001–2005]].

Samfunnsviterne [[Bernt Aardal]] og [[Trond Nordby]] er enige om at [[valg]]et i 1997 og dannelsen av [[Kjell Magne Bondevik]]s første [[regjering]] er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, [[Venstre]] og [[Senterpartiet]].<ref name="VG">[[Verdens Gang]] [[1. september]] [[2008]] Spørsmål & svar. KrF 75 år</ref> Partiet popularitet holdt seg høyt i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode, og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7 prosent på en meningsmåling utført av [[Norsk Gallup]].<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980001699 Dagbladet - KrF til himmels (10.1.1998)]</ref> Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3 prosent oppslutning, landets tredje største parti.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001990020146 Dagbladet - Til himmels med bomber (17.4.1999)]</ref> Partiet fikk 15,5 prosent oppslutning på en meningsmåling i april 2000, cirka én måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001000021674 Dagbladet - Ny måling: Ap fram 7,9 (14.4.2000)]</ref>

=== Avskaffelsen av «bekjennelsesparagrafen» ===
Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf», noe som innebar at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet, måtte være bekjennende kristne og være enige i partiets grunnsyn.<ref>[http://www.vl.no/samfunn/article92474.zrm Vårt land – KrF-utvalg vil fjerne bekjennelsesparagrafen (2010)] {{Wayback|url=http://www.vl.no/samfunn/article92474.zrm |date=20100823051028 }}</ref> Denne paragrafen var i flere år gjenstand for debatt, og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7256367</ref> Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Under partiets landsmøte i 2013 stemte delegatene på nytt å fjerne paragrafen. Vedtaket ble dermed endelig.<ref>{{kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/1370136/KrF_forkastet_bekjennelseskravet.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-05-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110507061157/http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/1370136/KrF_forkastet_bekjennelseskravet.html |arkivdato=2011-05-07 }}</ref><ref>[http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/04/27/krf-kvitter-seg-med-troskravet ABC nyheter - KrF kvitter seg med troskravet (27.4.2013)]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at «alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1».<ref name="krf.no">http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/artikkel?p_document_id=74498{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

I partiets nåværende paragraf 1 heter det: �«KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.»<ref name="krf.no" />

=== Landsmøtet i 2018 ===
Den [[2. november]] [[2018]] besluttet et ekstraordinært landsmøte å starte regjeringsforhandlinger med [[Høyre]], [[Venstre]] og [[Fremskrittspartiet]] til tross for anbefaling fra partileder [[Knut Arild Hareide]] om å samarbeide med opposisjonspartiene.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Drama på KrF-landsmøtet: Hareide tapte og Erna Solberg får fortsette som statsminister|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8wMdk1/drama-paa-krf-landsmoetet-hareide-tapte-og-erna-solberg-faar-fortsette-som-statsminister|besøksdato=2018-11-02|språk=no}}</ref> I forkant av beslutningen var det en tildels opprivende prosess i partiet om samarbeid og retningsvalg.<ref name="Norvik" /> Som følge av nederlaget valgte Hareide å trekke seg som partileder, hvis regjeringsforhandlingene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre endte med at KrF ble med i regjeringen.<ref name=":0" /> Det avgjørende landsmøtet ble av presse og kommentatorer omtalt som et «skjebnelandsmøte», og dette ble av [[Språkrådet]] kåret til «[[Årets ord]]» i 2018.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2018/arets-ord-2018-skjebnelandsmote/|tittel=Årets ord 2018: skjebnelandsmøte|besøksdato=2021-12-15|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref>

Fra 22. januar 2019 deltok partiet i [[Erna Solbergs regjering]], som var åttende gang partiet deltok i en [[Liste over Norges regjeringer|norsk regjering]]. Partiet hadde først tre statsråder, og etter at FrP forlot regjeringen 24. januar 2020, fire statsråder: barne- og familieminister [[Kjell Ingolf Ropstad]], landbruksminister [[Olaug Bollestad]], samferdselsminister [[Knut Arild Hareide]] og utviklingsminister [[Dag-Inge Ulstein]]. 

På landsmøtet 27. april 2019 ble [[Kjell Ingolf Ropstad]] valgt til partileder. Olaug Vervik Bollestad og [[Ingelin Noresjø]] ble valgt som henholdsvis første og andre nestleder. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg som partileder 24. september 2021 og ble erstattet av Olaug Bollestad som fungerende partileder. 13. november 2021 ble Bollestad valgt til ny leder av KrF og Dag-Inge Ulstein som første nestleder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14355982/|tittel=Olaug Bollestad (60) valgt til ny leder av KrF|besøksdato=2021-11-13|dato=2021-11-13|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Noresjø trakk seg som andre nestleder i februar 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://krf.no/nyheter/ingelin-noresjo-har-fatt-ny-jobb-og-gar-av-som-krf-nestleder/|tittel=Ingelin Noresjø har fått ny jobb og går av som KrF-nestleder|besøksdato=2022-02-19|dato=2022-02-08|språk=nb-NO|verk=Kristelig Folkeparti}}</ref>