Redigerer
Kriminallitteratur
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Undergenre== Kriminalliteraturen kan deles inn i en rekke undergenre; bl.a. [[detektivfortelling]]en, mysteriet, den [[Hardkokt (litteratur)|hardkokte]] kriminalfortellingen, [[politiroman]]en og [[thriller]]en. De to første genrene kan knyttes til britisk tradisjon. Detektivfortellingen fokuserer på den geniale etterforskeren, som løser vanskelige saker ved hjelp av logikk eller psykologi ([[Edgar Allan Poe]], sir [[Arthur Conan Doyle]], [[Agatha Christie]], [[Dorothy L. Sayers]] m.fl.). I mysteriefortellingen er utførelsen av forbrytelsen det vesentlige (selv om problemet gjerne løses av det geniale detektiv); ofte dreier det seg om «umulige» situasjoner, som mord i et lukket rom ([[John Dickson Carr]]/[[Carter Dickson]] m.fl.). Den [[Hardkokt (litteratur)|hardkokte]] fortellingen oppsto i USA etter 1. verdenskrig, og behandler samfunnsforhold like mye som enkeltforbrytelser, med en profesjonell privatdetektiv som hovedperson ([[Dashiell Hammett]], [[Raymond Chandler]], [[Ross Macdonald]]). Politiromanen oppsto også i [[USA]] (men med forløpere i [[Europa]]; f.eks. [[Georges Simenon]]s [[Maigret]]-bøker) og har røtter i radio– og TV-serier (''Dragnet''), like mye som i litteraturen ([[Hillary Waugh]], [[Ed McBain]]). Etterkrigstidens britiske krimforfattere orienterte seg også i retning av politiromanen ([[P. D. James]], [[Ruth Rendell]], [[Colin Dexter]] m.fl.). Etter [[Maj Sjöwall]] og [[Per Wahlöö]]s suksess på 60– og 70-tallet, har denne undergenren dominert i [[Skandinavia]]; oftest med klart politisk (venstreradikalt, feministisk) tilsnitt. Den hardkokte fortellingen lever også i beste velgående, mens den klassiske detektiv– og mysteriefortellingen neppe lenger kan betegnes som «levende» som trykt litteratur betraktet. Imidlertid er den fortsatt et populært utgangspunkt for TV-dramatikk. Thrilleren blir av mange definert som en egen genre. Her er ikke oppklaringen av en forbrytelse hovedsaken, men formidlingen av spenning – fysisk eller psykologisk. I den psykologiske thrilleren ([[Patricia Highsmith]], [[Ruth Rendell]]) følger vi ofte en forbryter frem mot selve ugjerningen, eller mens han/hun venter på avsløringen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon