Redigerer Krig (avsnitt)

== Moralske betraktninger rundt krig ==
[[Fil:Wesel 1945.jpg|thumb|Sentrum av [[Wesel]], en grenseby i det vestlige [[Hitler-Tyskland|Tyskland]], etter [[de allierte (andre verdenskrig)|alliertes]] bombeangrep før framrykningen over [[Rhinen]] i mars 1945. Kraterne viser tettheten av nedslag.]]

Gjennom [[idéhistorie]]n har det ofte blitt stilt spørsmål ved krigens [[moral]]. Selv om mange gamle og noen moderne sivilisasjoner har sett på krigen som noe høyverdig, så har tendensen vært at moralske spørsmål om krig får mer og mer oppmerksomhet.<ref>Høiback 2023 s. 244–245</ref> 

I dag blir krig oftest sett på som uønsket og moralsk problematisk - at krig er siste utvei. [[Augustin av Hippo|St. Augustin av Hippo]] var en av de tidligste filosofer som argumenterte for at en krig kunne forsvares som å være ''rettferdig'', så sant en rekke strenge kriterier var oppfylt.<ref name="justwar">[http://www.monksofadoration.org/justwar.html The Just War Theory] {{Wayback|url=http://www.monksofadoration.org/justwar.html |date=20060425151036 }} (lest 4. mai 2006 9:00)</ref> [[Pasifist]]er mener at krig ''i seg selv'' er umoralsk, og at det ikke finnes noen unnskyldning for å gå til krig. Det siste synspunktets mest kjente forfekter er inderen [[Mahatma Gandhi]].

Krig har hatt sine forsvarere, både historisk og i dag.  Mange tenkere, slik som [[Heinrich von Treitschke]], så krigen som menneskehetens høyeste syssel, hvor mot, ære og ferdigheter var mer nødvendig enn i noen andre aktiviteter. Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] sa forfatteren [[Thomas Mann]]: «Er ikke fred et element av forfall og krigen en renselse, en frigjøring, et enormt håp?» <!-- oversatt av artikkelforfatteren -->  Denne innstillingen var også kjennetegnet til mange sivilisasjoner, fra [[Sparta]] og [[romerriket]] i [[antikken]] til de [[fascisme|fascistiske]] statene i [[1930-årene]]. Siden har militær heltedyrkelse og volds[[propaganda]] fortsatt inn i moderne tid, både blant [[politikk|politiske]] opprørsbevegelser, i krigerske [[diktatur]]er og [[demokrati]]ske [[supermakt]]er. 

Blant krigens motstandere er de mange organisasjonene som jobber for å minske krigens lidelser eller driver fredsarbeid.  Mest kjent av den førstnevnte kategorien er [[Røde Kors]], stiftet i 1863 av den sveitsiske forretningsmannen [[Henri Dunant]], etter at han personlig hadde sett lidelsene på slagmarken ved [[slaget ved Solferino]] i 1859. Den folkelige fredsbevegelsen på 1900-tallet skapte et bredt engasjement blant folket, og etableringen av først [[Folkeforbundet]] i [[1919]] og senere [[De forente nasjoner]] i 1945 var hovedsakelig motivert av å unngå krig.