Redigerer Konsekvenser av global oppvarming for havet (avsnitt)

== Observerte endringer i havet ==
[[Fil:World_ocean_map.gif|mini|Animert kart som viser verdens [[Verdenshav|hav]]. De er delt inn i noen hovedområder, med relativt fri vannutveksling blant dem. De fem verdenshavene som vanligvis regnes er : [[Stillehavet]], [[Atlanterhavet]], [[Indiahavet|Det indiske hav]], [[Nordishavet|Arktis]] og [[Sørishavet]].]]

Alle verdens mennesker er direkte eller indirekte avhengig av havet. [[Verdenshav]]ene dekker 71 % av [[jorden]] og inneholder rundt 97 % av alt [[vann]]et på planeten. I havet finnes det unike [[habitat]]er og det er knyttet sammen med andre deler av klimasystemet på grunn av [[Vannets kretsløp|vannets-]] og [[Karbonkretsløpet|karbonets kretsløp]], samt energiutveksling. Vannmassene tar opp store mengder av menneskeskapt [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) og [[varme]]. Havets respons på fortiden og nåtidens klimagassutslipp og global oppvarming gir endringer som utvikler seg over flere tiår og hundreår.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=3}}

Lavtliggende områder ved kysten er bosted for rundt 680 millioner mennesker (2019), og det er forventet at tallet vil ha økt til én milliard i år 2050. Mindre, lavereliggende øystater bosetter rundt 65 millioner mennesker. Havet gir mat og andre [[økosystemtjenester]] som energi, helse og velvære, kulturelle verdier, turisme. I tillegg til at havet muliggjør handel og transport.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=3}}

=== Temperatur og klima ===
[[Fil:Global_Temperature_Anomaly_1880-2010_(Fig.A).gif|mini|Global [[gjennomsnitt]]lig land- og havtemperatur målt over årene 1880-2011 relatert til gjennomsnittet for 1951-1980. Den sorte linjen er det årlige gjennomsnittet, og den røde linjen er 5-årige løpende gjennomsnitt. De grønne linjene er [[usikkerhetsstolpe]]r. Kilde: [http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS] ]]

[[Fil:WhereIsTheHeatOfGlobalWarming.svg|mini|Fordeling av [[energi]] (varme) i de ulike delene av klimasystemet på grunn av [[global oppvarming]].]]

Det er «så godt som sikkert» at verdenshavene har blitt oppvarmet med uforminsket styrke siden 1970 og at 90 % av all ekstra varme tilført klimasystemet er tatt opp i havet (''høy konfidens''). Økningen av oppvarmingen har «sannsynlig» blitt mer enn fordoblet etter 1993.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=8}}

''Marine hetebølger'' innebærer at daglig overflatetemperatur overstiger den lokale 99. [[persentil]] i perioden 1982–2016.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=9}} Hyppigheten av marine hetebølger har «svært sannsynlig» mer en fordoblet seg siden 1982 og blir stadig mer intense (''veldig høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=8}} De har også «svært sannsynlig» blitt mer langvarige, intense og mer omfattende. Det er også «svært sannsynlig» at 84–90 % av hetebølgene som har oppstått mellom 2006 og 2015 skyldes menneskeskapt global oppvarming.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=9}}

Ekstreme bølgehøyder som forårsaker oversvømmelser, kysterosjon og katastrofetilstander har økt i Nord- og Sør-[[Atlanterhavet|Atlanteren]]. Her har bølgehøyden økt 0,8–1,0&nbsp;cm per år i perioden 1985–2018 (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=11}}

Global oppvarming har ført til økt [[nedbør]] (''medium konfidens''), sterkere [[vind]]er (''lav konfidens'') og ekstreme hendelser med [[oversvømmelse]]r ved kysten (''høy konfidens'') sammen med enkelte [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]]. Disse har økt i intensitet og gitt tilfeller av sammensatte og kaskaderende hendelser (kjedereaksjon). En antar at store tropiske sykloner har økt i intensitet mot nord i det vestlige Nord-[[Stillehavet]] de siste tiårene (''lav konfidens''). Det finnes også beviser for at det har oppstått flere årlige tropiske sykloner i kategorien 4 og 5 i de siste årtiene (før 2019).{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=11}}

Reduksjon av oksygen har oppstått fra havoverflaten og ned til 1000 meters dyp (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=8}}

Klimaendringer forventes å føre til mer nedbør i kystområder, dermed også økende avrenning og flom. Høyere temperatur i fjellområder vil føre til mer avrenning om våren ved snøsmelting. Økt avrenning kan svekke tilstanden for kystfarvann på grunn av forurensninger som vassdrag fører med seg, for eksempel gjødsel som kan forårsake algeoppblomstring. US Environmental Protection Agency har avdekket at Mexicogulfen og [[Chesapeake Bay]] allerede har såkalte «døde soner» i form av områder med algeoppblomstring. Når algene synker og brytes ned forbrukes alt oksygenet i vannet. Ettersom økning av avrenningen på våren fører til mer nitrogen, fosfor og andre forurensninger føres ut til kystfarvann, kan mange marine arter bli truet.<ref name=CI/>

=== Havnivåøkning ===
Det globale gjennomsnittlige havnivået er stadig økende. Økningen er akselererende på grunn av stadig større avsmelting fra [[Grønlandsisen]] og iskappen over [[Antarktis]] (''veldig høy konfidens''). I tillegg kommer smelting av [[isbre]]er og ekspansjon på grunn av høyere havtemperatur. Kombinasjonen av flere tropiske sykloner, mer intens regn, økning av ekstrembølger og økt havnivå gir flere tilfeller av oversvømmelser og ulykker ved kysten (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=10}}

Økningen av globalt gjennomsnittlig havnivå i intervallet 1902–2015 var 0,16 m (usikkerhetsintervall 0,12–0,21 m). Økningen av havnivået for årene 2006–2015 var 3,6&nbsp;mm per år (usikkerhetsintervall 3,1–4,1&nbsp;mm per år ''veldig høy konfidens''). Hovedårsaken til økende havnivå er menneskeskapt ''[[klimapådriv]]'' (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=10}}

En stor økning av det globale havnivået gir flere risikoer. I henhold til [[Environmental Protection Agency (USA)|U. S. Environmental Protection Agency]] (EPA) vil «en slik økning [ ] oversvømme [[våtmark]] ved kysten og lavlandet, [[Erosjon|fjerne]] [[Strand|strender]], øke risikoen for [[flom]], og øke saltinnholdet i [[Estuar|elvemunninger]], [[Akvifer|vannførende lag]] og våtmark».<ref name=CI>{{Kilde www | forfatter= | url= | tittel= Climate Impacts on Coastal Areas | besøksdato= 1. november 2019 | utgiver= United States Environmental Protection Agency | arkiv_url= https://19january2017snapshot.epa.gov/climate-impacts/climate-impacts-coastal-areas_.html | dato = 19. januar 2017}}</ref><ref>{{cite journal|last=Titus|first=James G.|title=The Potential Effects of Global Climate Change on the United States|date=desember 1989|page=s. 119}}</ref>

=== Havforsuring ===
[[Fil:Coral Reef Bleaching.jpg|mini|[[Korallbleking]] har en rekke årsaker, en av dem er økt havtemperatur på grunn av [[global oppvarming]]. I april 2016 ble det meldt at 93 % av [[Great Barrier Reef]] (bildet) var rammet av korallbleking.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/world-australia-36080615|tittel=Just 7% of Australia's Great Barrier Reef escapes bleaching - BBC News|besøksdato=1. oktober 2019 |dato=20. april 2016|språk=en-GB|verk=BBC News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/environment/2016/apr/19/great-barrier-reef-93-of-reefs-hit-by-coral-bleaching|tittel=Great Barrier Reef: 93% of reefs hit by coral bleaching|besøksdato=1. oktober 2019 | dato=19. april 2016 | fornavn=Michael | etternavn=Slezak | språk=en-GB|verk=The Guardian}}</ref> {{byline|Jay Galvin}}]]

Havet har «svært sannsynlig» tatt opp 20–30 % av de totale menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslippene siden 1980-årene, noe som har ført til [[Havforsuring|forsuring av havet]]. I åpent hav har overflatens [[pH|pH-verdi]] «svært sannsynlig» blitt redusert 0,017–0,027 pH per tiår siden slutten av 1980-årene.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=9}} En har siden 1990-årene vært klar over at koraller,<ref name=gatt98>{{Cite journal|last=Gattuso|first=J.-P.|coauthors=Frankignoulle, M.; Bourge, I.; Romaine, S. and Buddemeier, R. W.|year=1998|title=Effect of calcium carbonate saturation of seawater on coral calcification|url=http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php|journal=Global and Planetary Change|volume=18|issue=1-2|pages=37–46|doi=10.1016/S0921-8181(98)00035-6|accessdate=2019-11-02|archivedate=2019-07-20|archiveurl=https://web.archive.org/web/20190720181400/http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php}}</ref><ref name=gatt99>{{Cite journal |last=Gattuso |first=J.-P. |coauthors=Allemand, D.; Frankignoulle, M |year=1999 |title=Photosynthesis and calcification at cellular, organismal and community levels in coral reefs: a review on interactions and control by carbonate chemistry |url=http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php |journal=American Zoologist |volume=39 |pages=160–183 |accessdate=2019-11-02 |archivedate=2019-07-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20190720181400/http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php }}</ref><ref name=lan05>{{Cite journal | last=Langdon | first=C| coauthors=Atkinson, M. J. |year=2005 |title=Effect of elevated p{{Kjemi|CO|2}} on photosynthesis and calcification of corals and interactions with seasonal change in temperature/irradiance and nutrient enrichment |journal=J. Geophysical Res. |volume=110 |issue=C09S07 |doi=10.1029/2004JC002576 |pages=C09S07}}</ref> [[planteplankton]],<ref name=rieb00>{{Cite journal
 |last=Riebesell|first=Ulf|coauthors=Zondervan, Ingrid; Rost, Björn; Tortell, Philippe D.; Zeebe, Richard E. and François M. M. Morel
 |year=2000 |title=Reduced calcification of marine plankton in response to increased atmospheric {{chem|CO|2}}
 |url=http://www.nature.com/nature/journal/v407/n6802/abs/407364a0.html |journal=Nature |volume=407 |issue=6802 |pages=364–367 |doi=10.1038/35030078 |format=abstract |pmid=11014189}} (Subscription required)</ref><ref name=zond01>{{Cite journal | last=Zondervan | first=I. | coauthors=Zeebe, R.E., Rost, B. and Rieblesell, U. | year=2001 | title=Decreasing marine biogenic calcification: a negative feedback on rising atmospheric CO2 | journal=Global Biogeochem. Cycles | volume=15 | pages=507–516 | doi=10.1029/2000GB001321}}</ref><ref name=zond02>{{Cite journal | last=Zondervan | first=I. | coauthors=Rost, B. and Rieblesell, U. | year=2002 | title=Effect of {{Kjemi|CO|2}} concentration on the PIC/POC ratio in the coccolithophore ''Emiliania huxleyi'' grown under light limiting conditions and different day lengths | journal=J. Exp. Mar. Biol. Ecol. | volume=272 | pages=55–70 | doi=10.1016/S0022-0981(02)00037-0}}</ref><ref name=delille05>{{Cite journal | last=Delille | first=B. | coauthors=Harlay, J., Zondervan, I., Jacquet, S., Chou, L., Wollast, R., Bellerby, R.G.J., Frankignoulle, M., Borges, A.V., Riebesell, U. and Gattuso, J.-P. | year=2005 | title=Response of primary production and calcification to changes of p{{Kjemi|CO|2}} during experimental blooms of the coccolithophorid ''Emiliania huxleyi'' | url=http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php | journal=Global Biogeochem. Cycles | volume=19 | doi=10.1029/2004GB002318 | pages=GB2023 | accessdate=2019-11-02 | archivedate=2019-07-20 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20190720181400/http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php }}</ref> [[kalkalger]],<ref name=kuffner>{{Cite journal | last=Kuffner | first=I.B. | coauthors=Andersson, A.J., Jokiel, P.L., Rodgers, K.S. and Mackenzie, F.T. | year=2007 | title=Decreased abundance of crustose coralline algae due to ocean acidification | journal=Nature Geoscience | volume=1 | pages=114–117 | doi=10.1038/ngeo100}}</ref> [[skalldyr]]<ref name=gaz07>{{Cite journal |last=Gazeau |first=F. |coauthors=Quiblier, C.; Jansen, J. M.; Gattuso, J.-P.; Middelburg, J. J. and Heip, C. H. R. |year=2007 |title=Impact of elevated {{chem|CO|2}} on shellfish calcification |url=http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php |journal=Geophysical Research Letters |volume=34 |issue= |pages=L07603 |doi=10.1029/2006GL028554 |accessdate=2019-11-02 |archivedate=2019-07-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20190720181400/http://www.obs-vlfr.fr/~gattuso/jpg_papers_list.php }}</ref> og [[Heterobranchia|sjøsnegle]]r<ref name=orr05>{{Cite journal  |last=Orr  |first=James C.  |coauthors=''et al.''  |year=2005  |title=Anthropogenic ocean acidification over the twenty-first century and its impact on calcifying organisms  |url=http://www.ipsl.jussieu.fr/~jomce/acidification/paper/Orr_OnlineNature04095.pdf  |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080625100559/http://www.ipsl.jussieu.fr/~jomce/acidification/paper/Orr_OnlineNature04095.pdf  |archivedate=2008-06-25  |journal=Nature  |volume=437  |issue=7059  |pages=681–686  |doi=10.1038/nature04095  |pmid=16193043  |url-status=dead  }} {{Kilde www |url=http://www.ipsl.jussieu.fr/~jomce/acidification/paper/Orr_OnlineNature04095.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-11-02 |arkiv-dato=2008-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080625100559/http://www.ipsl.jussieu.fr/~jomce/acidification/paper/Orr_OnlineNature04095.pdf |url-status=unfit }}</ref><ref name=comeau09>{{Cite journal| last=Comeau | first=C. | coauthors=Gorsky, G., Jeffree, R., Teyssié, J.-L. and Gattuso, J.-P. | journal=Biogeosciences | year=2009 | volume=6 | pages=1877–1882 | title=Impact of ocean acidification on a key Arctic pelagic mollusc ("Limacina helicina") | url=http://www.biogeosciences.net/6/1877/2009/ | doi=10.5194/bg-6-1877-2009}}</ref> får redusert forkalkning eller økt oppløsning når havet blir surere.

Mye av kunnskapen om hvordan organismer i havet reagerer på forsuring er frembrakt via laboratorieeksperimenter. En kjenner til at marine organismer reagerer svært forskjellig på surere havvann, blant annet observeres redusert overlevelsesevne, vekst og tallrikhet, mens andre arter reagerer positivt. Aktive arter som [[fisk]] ser ut til å være mindre følsomme. Konsekvensen for enkeltarter, enten de blir redusert eller opplever fordeler, kan gi ytterligere forstyrrelser i andre deler av næringskjeden.<ref name=WB>{{Kilde bok | forfatter= Wendy Broadgate m.fl. | tittel= Ocean Acidification Summary for Policymakers – Third Symposium on the Ocean in a High-CO<sub>2</sub> World. | utgivelsesår= 2013 | forlag= IGBP, IOC, SCOR (International Geosphere-Biosphere Programme, Stockholm, Sweden. | isbn= | url= http://www.igbp.net/download/18.30566fc6142425d6c91140a/1385975160621/OA_spm2-FULL-lorez.pdf }}</ref>

Spesielt ser det ut til organismer med skjell eller kalkskall får redusert evne til ''kalsifisering'' (altså problemer med å danne skjell eller skall). Organismer som er avhengig av kalsifisering får redusert overlevelsesevne, vekst, utvikling og antall. De er særlig utsatt i sine tidlige livsstadier. [[Bløtdyr]], eller mollusker, som [[muslinger]], [[østers]] og sjøsommerfugler er blant organismene som er mest følsom for havforsuring.<ref name=WB/>

[[Korallrev]] er følsomme for havforsuring, men også påvirket av varmere hav som gir [[korallbleking]]. Ved kollaps av disse påvirkes hele økosystemer og fiskerier. Korallrev gir beskyttelse for lokalsamfunn ved havet, noe som påvirkes om korallrevene dør.<ref name=WB/>

=== Havstrømmer ===
[[Fil:Corrientes-oceanicas.png|mini|Havstrømmer i verdenshavene. Klimaendringer påvirker havstrømmene, men i hvor stor grad er usikkert. {{byline|Michael Pidwirny}}]]

[[Havstrøm]]mene er resultat av varierende temperaturer avhengig av [[breddegrad]].{{sfn|Trujillo & Thurman|2008|p=172}} Observasjoner og beregninger viser at ''omveltningssirkulasjonen'' i Atlanterhavet har blitt svakere sammenlignet med perioden 1850–1900 (''medium konfidens''). Det er for få måledata til å kunne antyde hvor stor denne reduksjonen egentlig er, eller for å kunne fastslå at svekkelsen skyldes menneskeskapte pådriv. Imidlertid viser modellsimuleringer for perioden 1850–2015 at det i gjennomsnitt kan forventes en svekkelse når menneskeskapte pådriv inkluderes.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=10}}

På grunn av global oppvarming skjer det endringer i sirkulasjonssystemene, spesielt i områder hvor ''dypvannsdannelse'' finner sted (vannstrøm som synker ned). Med oppvarming av havene og påfølgende smelting av isbreer og polare iskapper, vil mer og mer ferskvann strømme ut i havet på høye breddegrader hvor dyptvannsdannelsen finner sted. Dette ekstra vannet som blir tilført endrer saltinnholdet i vannet som kommer fra lavere breddegrader, noe som også gir redusert tetthet av overflatevannet. Følgelig vil vannet synke saktere enn det normalt ville gjort.<ref>{{Kilde www | forfatter= Berwyn, Bob | url= https://insideclimatenews.org/news/07052018/atlantic-ocean-circulation-slowing-climate-change-heat-temperature-rainfall-fish-why-you-should-care | tittel= Scientists Say Ocean Circulation Is Slowing. Here’s Why You Should Care | besøksdato= 2. november 2019 | utgiver= InsideClimate News | arkiv_url= | dato = 7. mai 2018 }}</ref>

Havstrømmene gir de nødvendige næringsstoffene for opprettholdelse av livsformer på høye breddegrader.{{sfn|Trujillo & Thurman|2008|p=216}} Om havstrømmene skulle svekkes, vil færre næringsstoffer bli fraktet med havet, dette vil resultere i svekkelse av [[næringskjede]]ne og gi ubotelig skade på de marine økosystemene. Reduserte havstrømmer vil også bety mindre opptak av [[karbon]]. Havet er det største [[karbonsluk]]et, hvilket vil si at det tar opp og akkumulerer CO<sub>2</sub> fra atmosfæren. Om havvannet skulle bli mettet med CO<sub>2</sub>, vil det få redusert evne til å ta opp mer. Dermed vil det føre til en økning av CO<sub>2</sub> i atmosfæren som i sin tur gir [[Tilbakekoblingsmekanisme (klima)|positive tilbakekoblinger]] som kan forsterke [[drivhuseffekt]]en og gi økt global oppvarming.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.realclimate.org/index.php/archives/2007/11/is-the-ocean-carbon-sink-sinking/ | tittel= Is the ocean carbon sink sinking? | besøksdato= 2. november 2019 | utgiver= RealClimate | arkiv_url= | dato = 1. november 2007}}</ref>

Det østlige oppstrømssystemet{{efn|Engelsk: ''Eastern Boundary Upwelling System (EBUS)'', ukjent om et norsk navn er etablert.}} er blant de mest produktive økosystemene i havet. Spesielt har [[Californiastrømmen]] og [[Humboldtstrømmen]], som er to av de fire største oppstrømssystemene, blitt negativt påvirket av havforsuring og oksygentap (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=13}}

=== Økosystemer ===
[[Fil:Examples_of_projected_impacts_and_vulnerabilities_associated_with_climate_change.svg|miniatyr|Eksempler på forventede konsekvenser og sårbarhet for fiskerier knyttet til klimaendringer]]

Siden 1950 har en observert at mange marine arter har endret sine geografiske oppholdssteder og sesongavhengige aktiviteteter som følge av varmere hav, endret utbredelse av sjøis og biokjemiske forandringer (''høy konfidens''). Fra ekvator til polene har disse påvirkningene ført til endring av økosystemenes artssammensettning, mengde og [[biomasse]]produksjon. Endret interaksjon mellom arter har gitt kaskaderende innvirking (dominoeffekt) på økosystemenes funksjon (''medium konfidens''). I flere økosystemer skyldes endringene også overfiske (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=12}}

Endringer i havet har påvirket marine økosystemer og økosystemtjenester med forskjellig utslag i forskjellige regioner (''høy konfidens''). Matsikkerhet via fiskeriene er påvirket både positivt og negativt, det samme er kultur og levebrød, samt turisme og fritidsaktiviteter (''medium konfidens''). Påvirkningen av økosystemer gir i neste omgang negative konsekvenser for folks helse og velbehag (''medium konfidens''). Påvirkningen er også negativ for urfolk og lokalsamfunn som er avhengig av fiskeri (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=17–18}}

De siste tiårene (før 2019) har den arktiske netto primærproduksjonen økt i isfrie farvann (''høy konfidens''). Oppblomstring av planteplankton skjer tidligere på året på grunn av mindre is og tilgang på næring, noe som gir forskjellige konsekvenser for marine økosystemer, både negative og positive (''medium konfidens''). Flerer ringvirkninger av klimarelaterte påvirkninger på planteplankton i polare strøk har endret næringskjeder, biodiversitet og fiskeriene (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=12–13}}

Skadelige algeoppblomstringer har økt i omfang og frekvens i kystområder siden 1980-årene. Økningen av skadelige algeoppblomstringer tilskrives økt havtemperatur, marine hetebølger, oksygentap, ''[[eutrofiering]]'' (overgjødsling, blant annet næringstilsig fra elver) og forurensning. Algeoppblomstring har negativ betydning for matsikkerhet, turisme, lokal økonomi og helse (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=18}}

Målinger i årene 1970–2010 viste at på åpent hav har vannet «svært sannsynlig» mistet 0,5–3,3 % oksygen fra overflaten og ned til 1000 meters dybde. Dette oksygentapet skyldes først og fremst økt lagdeling, endret luftutveksling og biokjemiske forandringer.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=10}}

Siden 1920 er nærmere 50 % av alle våtmarker nær kysten gått tapt på grunn av arealbruksendringer, havnivåøkning, oppvarming og ekstremværhendelser (''høy konfidens''). Denne vegetasjonen beskytter kystområder mot uvær og erosjon, samt at den virker som buffer (beskyttelsessone) mot økende havnivå.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=13}}

Havnivåøkning påvirker økosystemer ved kysten ved at habitater reduseres, arter endrer geografisk utbredelse, det blir redusert biodiversitet og funksjonene til økosystemene endres. Påvirkningen forsterkes av menneskelige aktiviteter (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=14}}

Økosystemer nær kysten er påvirket av varmere hav, hetebølger i havet, forsuring, oksygentap, innsig av saltvann og havnivåstigning. I tillegg kommer forskjellige menneskelige påvirkninger på både land og hav (''høy konfidens''). Det er allerede observert påvirkning av utstrekningen av habitater og biodiversitet, økosystemenes funksjon og økosystemtjenester.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=13}}

Korallrev i varme farvann, samt organismer på svaberg med kalkskall som koraller, [[rur]] og muslinger, blir påvirket av ekstreme temperaturer og havforsuring (''høy konfidens''). Marine hetebølger har ført til flere tilfeller av storskala korallblekning og antallet tilfeller er økende (''veldig høy konfidens''). Dette har ført til ødeleggelser av korallrev rundt i hele verden siden 1997. Heling tar lang tid, over 15 år, om de i det hele tatt blir fornyet (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=14}}

Økning av temperaturen i havet fører til endringer i det marine økosystemet. Studien ''A reduction in marine primary productivity driven by rapid warming over the tropical Indian Ocean'' fra 2016 viste en reduksjon av planteplankton i [[Indiahavet]] de siste seksti årene. Om sommeren er den vestlige delen av Indiavhavet oppholdssted for en av de største konsentrasjoner av planteplankton i tropene. Økt oppvarming i Indiahavet fører til lagdeling av vannmassene, noe som hindrer blanding fra den næringsrike øvre delen, hvor det er rikelig med lys til fotosyntesen. Dermed påvirkes primærproduksjonen og næringskjeden i hele området. Hvis den raske oppvarmingen fortsetter, fryktes det at Indiahavet vil bli en «uproduktiv økologisk ørkenen». Den samme studien omhandler også den brå nedgangen av fangstrater av tunfisk i årene 1970–2016. Denne nedgangen er hovedsakelig på grunn av økt industrielt fiske, og oppvarmingen av havet gir et ytterligere stress på fiskeartene. Nedgangen i fiske var på 50–90 %.<ref name="onlinelibrary.wiley.com">{{cite journal |last1=Roxy |first1=M.K. |title=A reduction in marine primary productivity driven by rapid warming over the tropical Indian Ocean | year = 2016 | journal = Geophysical Research Letters | volume = 43 | issue = 2 |pages=826–833 | ref = {{Harvid|Roxy|2016}} | doi=10.1002/2015GL066979|bibcode=2016GeoRL..43..826R |url=https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-01259414/file/Roxy_2016_A_reduction_in.pdf }}</ref>

=== Samfunn ===
[[Fil:Mozambique - traditional sailboat.jpg|mini|Fiske er et levebrød for mange mennesker i verdens havnasjoner. Her fra i [[Mosambik]]. {{byline|Balaram Mahalder}}]]

Mange samfunn er sterkt avhengig av havet og dets marine økosystemer. Verdiene fra havressurser er estimert til å være flere billioner [[Amerikansk dollar|US-dollar]] og gi flere hundre millioner arbeidsplasser. Etter som klimaet endres vil biodiversiteten og økosystemtjenestene fra havet bli påvirket. Dette påvirker igjen samfunn og mennesker.{{sfn|Abram, Nerilie m. fl.|2019|p=5-84}}

Vibriobakterier finnes naturlig i varmt, næringsrikt vann med lite saltinnhold nært kysten. Målinger i tidsrommet 1958–2011 har vist en merkbar økning av vibriobakterier i [[Nordsjøen]], relatert til varmere overflatevann. Det er også observert en økning av vibriobakterier mot polene, noe som delvis relateres til klimaendringer. Hendelser med ekstremvær som flom og tropiske sykloner har vist en sammenheng med økt forekomst av sykdommer relatert til vibriobakterier. Det er beviser som underbygger en sammenheng mellom global oppvarming, ekstremvær og flere tilfeller av sykdommer relatert til denne bakterietypen (''veldig høy konfidens''). I fremtiden forventes vannbåren sykdommer å bli et mer omfattende problem.{{sfn|Abram, Nerilie m. fl.|2019|p=5-85}}

Sjømat gir [[protein]], [[fettsyre]]r, [[vitamin]]er og andre essensielle næringsstoffer som [[jod]] og [[selen]]. Over 4,5 milliarder mennesker får mer enn 15 % av sitt proteininntak dekket av sjømat. Global oppvarming gir stor risiko for svekket matsikkerhet både for verden som helhet og regionalt (''middels konfidens''). Allerede er det samfunn som opplever svekket tilgang til sjømat, spesielt de som lever i lavereliggende områder i Stillehavet og [[Vest-Afrika]]. I disse områdene forventes i tillegg svekket matproduksjon på land.{{sfn|Abram, Nerilie m. fl.|2019|p=5-88}}

Kystsamfunn er utsatt for flere klimarelaterte farer som tropiske sykloner, oversvømmelser, marine hetebølger, tap av sjøis og tining av permafrost (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=18}}