Redigerer Konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

== Endringer av fysiske systemer ==
{{Main|Fysiske konsekvenser av global oppvarming}}

=== Observerte endringer av fysiske systemer ===
[[Fil:Changes in climate indicators that show global warming.png|mini|Grafer som viser endringer i klimaindikatorene over flere tiår. Hver av de forskjellige fargede linjene i hvert panel representerer et uavhengig analysert sett med data. Dataene kommer fra mange forskjellige målinger som [[værstasjon]]er, [[Kunstig satellitt|satellitter]], [[værballonger]], [[skip]] og bøyer. Trender for [[global oppvarming]] er vist i grafene. Vi ser en økning i temperatur og havnivå, og en nedgang i mengde snø og is. {{Byline|[[National Oceanic and Atmospheric Administration|US National Oceanic and Atmospheric Administration]]: National Climatic Data Center.|type = Diagram av}}]]

[[Fil:Diagram showing ten indicators of global warming.png|mini|Syv av disse indikatorene forventes å øke i en verden under oppvarming, og observasjoner viser at det faktisk skjer. Tre faktorer (sjøis, snødekke og utbredelse av isbreer) forventes å reduseres, noe som også skjer. {{Byline|[[National Oceanic and Atmospheric Administration|US National Oceanic and Atmospheric Administration]]: National Climatic Data Center.|type = Diagram av}}]]

Det finnes mange bevis for at klimaet på jorden har blitt varmere siden begynnelsen av 1900-tallet.<ref name=CC40>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 40.]]</ref> Data viser at [[temperatur]]er over land og hav, samt havnivået øker, samtidig som isbreer trekker seg tilbake og jordkloden samlet sett har mindre snø og [[arktis]]k [[sjøis]] enn tidligere. Dette er endringer en kan forvente i en varmere verden.<ref>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 37–50.]]</ref>

Menneskelige aktiviteter har bidratt til klimaendringene, i hovedsak ved bruk av [[energikilder]] basert på [[fossilt brensel]] som har ført til økt konsentrasjon av [[klimagass]]er i [[atmosfæren]].<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 4.]]</ref> Det er ingen overbevisende alternativ forklaring for oppvarmingen gjennom 1900-tallet enn menneskeskapte klimagasser.<ref name=WUEX10>[[#WUEX|Wuebbles, Donald m.fl.: Executive summary fra ''Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I'' side 10.]]</ref>

==== Atmosfæren ====
Atmosfærens innhold av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) var 390,5 [[parts per million]] (ppm) i 2011. Dette er {{nowrap|40 %}} mer enn i 1750.<ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 161.]]</ref> Siden 2011 har CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen passert {{nowrap|400 ppm}}. Dette er den høyeste konsentrasjonen de siste tre millioner år av jordens historie. Det forventes at fortsatte økninger frem mot 2100 og etter, vil gi CO<sub>2</sub>-nivåer høyere enn på titalls til hundretalls millioner år. For øvrig er årlige utslipp av CO<sub>2</sub> på rundt 10 milliarder tonn.<ref name=WUEX31>[[#WUEX|Wuebbles, Donald m.fl.: Executive summary fra ''Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I'' side 31.]]</ref>

Det er også svært sannsynlig at global [[luftfuktighet]] både nær bakken og i [[troposfæren]] har økt siden 1970-årene.<ref name=ST162>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 162.]]</ref> [[Vanndamp]] i atmosfæren er den viktigste [[drivhusgass]]en.<ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 1076.]]</ref>

[[Jordens strålingsbalanse|Jordens strålingsbudsjett]] er sentralt for endring av klimasystemet. Gjennomsnittlig observeres en oppvarming av jordens overflate og kjøling av atmosfæren, noe som er balansert av [[Vannets kretsløp|den hydrologiske syklusen]] og oppvarming. Romlig og tidsmessig energibalanse på grunn av stråling og [[latent varme]] er drivkraften bak den [[Atmosfærisk sirkulasjon|generelle sirkulasjonen i atmosfæren]] og [[Havstrøm|havene]]. Menneskelig klimapåvirkning skjer hovedsakelig gjennom endringer av komponentene i jordens strålingsbudsjett.<ref name=ST180181>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 180–181.]]</ref>

Strålingsbudsjettet i toppen av atmosfæren består av [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorpsjon]] av [[solstråling]] av jorden, denne utgjøres av forskjellen mellom innkommende og [[Refleksjon|reflektert]] solstråling ved toppen av atmosfæren, samt den [[Varmestråling|termiske strålingen]] som sendes ut til [[Verdensrommet|rommet]].<ref name=ST180181/> Innkommende solstråling i toppen av atmosfæren er globalt rundt {{nowrap|340 [[Watt|W]]/m²}} for hele jorden. Reflektert solstråling fra toppen av atmosfæren og ut i verdensrommet er rundt {{nowrap|100 W/m²}} og dermed er det {{nowrap|240 W/m²}} av solens innkommende stråling som blir absorbert av jorden. Oppvarming av jordoverflaten gir varmestråling utover, og den strålingen som forlater jordens atmosfære er på rundt {{nowrap|239 W/m²}}. Den globale oppvarmingen forårsaket av ubalansen mellom stråling inn og ut ved toppen av atmosfæren er {{nowrap|0,6 W/m²}}. Dette er basert på måledata fra 2005 til 2010.<ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 181.]]</ref>

==== Vær og klima ====
[[Fil:Global Temperature Anomaly.svg|mini|Endring av global gjennomsnittlig overflatetemperatur siden 1880, i forhold til normalen 1951–1980. En langsiktig oppvarmende trend kan sees. Kilde: [http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS].]]

Den global gjennomsnittlige temperaturen på jordens overflate har økt siden slutten av 1800-tallet. Fra 1980 til 2010 har det vært suksessivt varmere enn alle de foregående årtier i måleserien for jordens overflate. Det første tiåret etter 2000 har vært det varmeste. Globalt gjennomsnittlig kombinert land- og havoverflatetemperatur beregnet som en lineær trend viser en oppvarming på 0,85&nbsp;°C{{efn|Usikkerhetsintervall 0,65 til 1,06 °C med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} i perioden 1880–2012. Dette gjelder når flere uavhengige datasett tas med. For perioden 1951–2012 var oppvarmingen cirka 0,72&nbsp;°C{{efn|Usikkerhetsintervall 0,49 til 0,89 °C med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}}.<ref name=CC40/><ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 2–4.]]</ref>

For å vurdere historiske endringer av jordens klima ([[Paleoklimatologi|paleoklima]]) bruker forskere ulike ''[[indirekte data]]''.<ref>{{Kilde www |dato=20. august 2008 | tittel=NOAA Paleoclimatology Global Warming – The Story: Proxy Data|forfatter=Overpeck, J.T.| url=http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/globalwarming/proxydata.html|utgiver=NOAA Paleoclimatology Program – NCDC Paleoclimatology Branch}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/klima/mennesker-kan-ha-pavirket-klodens-temperatur-i-snart-200-ar/400560|tittel=Mennesker kan ha påvirket klodens temperatur i snart 200 år|besøksdato=2018-12-18|forfattere=|dato=|fornavn=Catherine|etternavn=Jex|språk=no|verk=videnskap.dk|forlag=gjenutgitt av forskning.no|sitat=}}</ref> Kilder til indirekte data er historiske opptegnelser, for eksempel dagbøker, [[Dendrokronologi|årringer i trær]], koraller, fossilt pollen, [[Iskjerneprøve|iskjerner]] fra isbreer og [[sediment]]er i sjøen.<ref>{{Kilde bok | dato = 2006| tittel = Surface Temperature Reconstructions for the Last 2,000 Years | utgiver =National Academy Press |sted =Washington, D.C., USA | forfatter = North, Gerald R. m.fl. |url=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=11676&page=3 | isbn=0-309-66144-7}}</ref>

Gjennomsnittlig har det vært en «sannsynlig» [[nedbør]]søkning over landområdene ved midlere breddegrader på [[den nordlige halvkule]] (middels konfidens siden 1901, men høy konfidens etter 1951). For andre deler av verden er datasettene mangelfulle. Det er allikevel sannsynlig at det var en brå nedgang i nedbørsmengden ved midlere breddegrader på [[den sørlige halvkule]] på begynnelsen av 2000-tallet, i samsvar med en tørkeperiode som stoppet i 2013. Nedbøren har økt i [[tropisk klima|tropiske landområder]] (middels konfidens) de siste tiårene.<ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 204.]]</ref>

Anslag tyder på endringer i hyppighet og intensitet av noen ekstreme værhendelser. Konfidens for anslagene varierer over tid.<ref name="ReferenceA">[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 10.]]</ref> Globalt sett holdes det for «svært sannsynlig» at antallet kalde dager og netter har blitt færre, mens varme dager og netter «svært sannsynlig» har blitt hyppigere. Det er også «sannsynlig» at antallet [[hetebølge]]r i store deler av Europa, Asia og Australia har økt. I tillegg har det vært endringer i andre typer ekstremvær, som [[flom]], [[tørke]] og [[syklon]]er. Disse endringene er vanskeligere å relatere til klimaendringer (lav konfidens), dette skyldes delvis mange påvirkende faktorer og at langtidsmålinger mangler.<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 53.]]</ref>

Det er «sannsynlig» at hendelser med store nedbørsmengder over land i flere regioner har økt siden 1950. Tallene er sikrest for Nord-Amerika og Europa, der det har vært «sannsynlig» økning i enten frekvensen eller intensiteten av kraftig nedbør.<ref name=ST162/>

Når det gjelder tørke har det vært en global trend med mer tørke siden midten av 1900-tallet (lav konfidens). Noen viktige regionale endringer er at frekvensen og intensiteten av tørke «sannsynligvis» har økt i Middelhavsområdet og Vest-Afrika. Den har «sannsynligvis» blitt redusert i sentrale deler av Nord-Amerika og Nordvest-Australia siden 1950.<ref name=ST162/>

==== Kryosfæren ====
''[[Kryosfæren]]'' består av de områdene på jorden som er dekket av [[snø]] eller [[is]]. Kryosfæren er endret ved redusert utbredelse av havis i Arktis, reduksjon av [[Isbre|alpine isbreer]] og mindre snødekke på den nordlige halvkule.<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 42.]]</ref>

Det er en vedvarende tendens til at isbreer i hele verden krymper, dette gjelder både i lengde, areal, volum og masse (veldig høy konfidens). De få unntakene er regionalt og tidsmessig begrenset. De isbreene som reduseres mest befinner seg i Alaska, den kanadiske delen av Arktis, periferien av [[Grønlandsisen]], sørlige deler av Andes og fjellområder i Asia (veldig høy konfidens). Til sammen står disse områdene for mer enn 80 % av det totale istapet i verden. Det totale istapet fra alle verdens isbreer, unntatt tap fra periferien av iskapper, er «svært sannsynlig» ekvivalent med en havnivåøkning på {{nowrap|0,61 mm}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,25 til 0,99 mm med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} per år i perioden 1971 til 2009.<ref name=TS41/>

{{Multiple image|align=right|direction=vertikal|width=250|lang=no
|image1=September arctic sea ice extent and age for 1984.png
|caption1=Utbredelse av arktisk [[sjøis]] og alderen for denne i 1984. <small>Kilde: [[NASA]]</small>
|image2=September arctic sea ice extent and age for 2016.png
|caption2=Utbredelse av arktisk sjøis og alderen for denne i 2016. En kan se at en mye mindre del av isen fire år eller eldre i 2016, enn i 1984.<small>Kilde: [[NASA]]</small>
}}

Iskappen over Antarktis har mistet is de siste årtiene (2014) (høy konfidens). Årsaken er akselerert hastighet for bretunger (høy konfidens). Gjennomsnittlige tap av is fra Antarktis økte «sannsynligvis» fra 30 (intervall -37–+97) milliarder tonn per år i perioden 1992–2001, til 147 (72–221) milliarder tonn per år i perioden 2002–2011. Antarktis bidro dermed i årene 2002–2011 til en havnivåstigning på {{nowrap|0,40 mm}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,20 til 0,61 mm med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} per år.<ref name=TS46>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 46.]]</ref>

Utbredelsen av sjøis i Arktis har blitt redusert i årene 1979–2012, både på årlig og flerårig basis (veldig høy konfidens). Den årlige nedgangen var «svært sannsynlig» mellom 3,5 og {{nowrap|4,1 %}} per tiår, hvilket vil si mellom 0,45 til 0,51 millioner km<sup>2</sup> reduksjon per tiår. Utbredelsen har gått ned for hver sesong. Gjennomsnittlig tykkelse av vinteris i Arktis ble redusert i årene 1980–2008 (høy konfidens), med en gjennomsnittlige nedgang «sannsynligvis» mellom 1,3 og {{nowrap|2,3 m}}.<ref>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 40.]]</ref>

Snødekke på den nordlige halvkule har blitt redusert i omfang (veldig høy konfidens). Satellittmålinger har vist at i perioden 1967–2012 ble snødekket «svært sannsynlig» redusert, med den største reduksjonen på {{nowrap|53 
%}}{{efn|Usikkerhetsintervall 40 til 66 % med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} i juni.<ref name=TS46/>

Det har vært en temperaturøkning i områder med [[permafrost]] i de fleste regioner rundt om i verden fra begynnelsen av 1980-årene (høy konfidens). Denne endringen har oppstått som en respons på høyere lufttemperatur, endret tid for tining på våren og tynnere snødekke om vinteren (høy konfidens).<ref name=TS46/>

==== Verdenshavene ====
Havene inneholder omtrent 50 ganger mer [[karbon]] globalt enn atmosfæren. Havet fungerer som et såkalt ''[[karbonsluk]]'' og absorberer omtrent en tredjedel av karbondioksidet som frigjøres fra  menneskelige aktiviteter, dette i henhold til en artikkel publisert av Woods Hole Oceanographic Institution.<ref>{{Kilde www | forfatter= Doney, Scott og Levine, Naomi 
| url= http://www.whoi.edu/oceanus/viewArticle.do?id=17726 | tittel=How Long Can the Ocean Slow Global Warming? | besøksdato= 7. mai 2018 | utgiver= Woods Hole Oceanographic Institution | arkiv_url= | dato = 29. november 2006 }}</ref> Over en periode på hundre år har havet vært i stand til å oppta inntil {{nowrap|90 %}} av de menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslippene. Imidlertid fører ulike virkninger til at havenes evne til å ta opp CO<sub>2</sub> minker med stigende temperaturer og økende atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon. Hvor mye kapasiteten reduseres er vanskelig å kvantifisere. I et scenario med en kraftig økning av utslippene ut gjennom det 21. århundre, er andelen som vil tas opp bare på rundt {{nowrap|22 %}}. Bare med et fremtidsscenario med sterke klimagassreduksjoner øker andelen som kan tas opp, dette i henhold til en artikkel i ''[[Science]]'' i 2015.<ref>{{kilde bok| forfatter=J.-P. Gattuso m.fl. | tittel=Contrasting futures for ocean and society from different anthropogenic CO<sub>2</sub> emissions scenarios | utgiver=Science | bind=349 | nummer=6243 | dato = 3. juli 2015 | DOI=10.1126/science.aac4722}}</ref>

[[Fil:Recent Sea Level Rise.png|mini|Havnivåmålinger foretatt på 23 steder rundt om i verden siden 1880 viser en økende trend. <br /><small>Kilde: Robert A. Rohde</small>]]

Global oppvarming har ført til at havnivået har steget. Hovedårsakene er volumøkning av vannmassene på grunn av økt temperatur, samt tilførsel av vann fra smeltende isbreer og iskapper. Et annet bidrag er redusert vann i [[reguleringsmagasin]]er og nedtapping av [[grunnvannsreservoar]]er.<ref name=TS46/> Det gjennomsnittlige globale havnivået har økt med {{nowrap|0,19 m}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,17 til 0,2 m med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} i perioden 1901–2010. Det er «svært sannsynlig» at gjennomsnittlig havnivåstigning i denne perioden var {{nowrap|1,7 mm}} per år, men at veksthastigheten «svært sannsynlig» økte til {{nowrap|3,2 mm}}{{efn|Usikkerhetsintervall 2,8 til 3,6 mm med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} per år på slutten av perioden. En lignende stor økning fant «sannsynlig» også sted mellom 1920 og 1950.<ref name=TS46/>

Mer enn {{nowrap|90 %}} av den energien som er akkumulert i klimasystemet mellom 1971 og 2010 er lagret i havet (høy konfidens). Globalt sett er oppvarmingen av havet størst nært overflaten, og de øverste {{nowrap|75 m}} er varmet opp {{nowrap|0,11 °C}}{{efn|Usikkerhetsintervall 0,09 til 0,13 °C med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} per tiår i årene 1971 til 2010. Det er «så godt som sikkert» at havet ble oppvarmet i de øverste lagene av havet fra overflaten og ned til {{nowrap|700 m}} fra 1971 til 2010, og «sannsynligvis» også oppvarmet fra 1870-årene og frem til 1971. Videre er det «sannsynlig» at havet også i dybden fra 700 til {{nowrap|2000 m}} ned ble oppvarmet fra 1957 til 2009, og det nederste laget fra {{nowrap|3000 m}} dybde og ned til bunnen fra 1992 til 2005.<ref name=CC40/>

[[Havforsuring|Forsuring av havet]] er en parallelleffekt av økende konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren. Karbondioksid senker [[pH-verdi]]en i havet, noe som er skadelig for mange levende organismer i havet. I tidsrommet 1800–1994 har havet mottatt rundt {{nowrap|48 %}} av de menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslippene, eller 118 ± 19 milliarder tonn (Gt) karbon. Dette i henhold til en rapport skrevet på oppdrag av den tyske regjering og en rapport fra [[Royal Society]].<ref name="WBGU 2006">{{Kilde bok | forfatter= Schubert, Renate m.fl. | tittel= Die Zukunft der Meere – zu warm, zu hoch, zu sauer | utgivelsesår= 2006 | forlag= Wissenschaftlicher Beirat der Bundesregierung Globale Umweltveränderungen | isbn= 3-936191-13-1 | url= http://www.wbgu.de/fileadmin/user_upload/wbgu.de/templates/dateien/veroeffentlichungen/sondergutachten/sn2006/wbgu_sn2006.pdf | besøksdato= 2018-06-05 | arkiv-dato= 2018-05-14 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180514064946/http://www.wbgu.de/fileadmin/user_upload/wbgu.de/templates/dateien/veroeffentlichungen/sondergutachten/sn2006/wbgu_sn2006.pdf | url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://royalsociety.org/~/media/Royal_Society_Content/policy/publications/2005/9634.pdf | tittel= Ocean acidification due to increasing atmospheric carbon dioxide | besøksdato= 7. mai 2018 | utgiver= Royal Society | arkiv_url= | dato = juni 2005}}</ref>

Karbondioksid reagerer med [[sjøvann]] og danner [[karbonsyre]], noe som bidrar til forsuring av havene. Måleverdiene har gått ned fra en pH på 8,16 i 1750 til en pH på 8,05 i 2014 (høy konfidens). Dette tilsvarer en økning i surhet på {{nowrap|26 %}} målt som hydrogenionekonsentrasjon.<ref name="NSF, NOAA, USGS 2006">NSF, NOAA und USGS (2006): ''Impacts of Ocean Acidification on Coral Reefs and Other Marine Calcifiers: A Guide for Future Research'' {{kilde www |url=http://www.ucar.edu/communications/Final_acidification.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720101953/http://www.ucar.edu/communications/Final_acidification.pdf |arkivdato=2011-07-20 }}</ref><ref name=CC41>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 Synthesis Report'' side 41.]]</ref> Hastigheten som forsuringen av havet skjer med, er den raskeste på minst de siste 66 millioner år av jordens historie (middels konfidens).<ref name=WUEX28>[[#WUEX|Wuebbles, Donald m.fl.: Executive summary fra ''Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I'' side 28.]]</ref>

=== Endringer i de fysiske systemene som kan føre til større forstyrrelser ===
Klimapanelets oppsummering av viktige generelle risikofaktorer er sammenfattet ved hjelp av fem sammenkoblede punkter. Disse gir utgangspunkt for vurdering av farlige menneskeskapte forstyrrelser av klimasystemet. Risikoen for hver av disse blir oppdatert på grunnlag av forskningsresultater og ekspertvurderinger.<ref  name=TS61>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 61.]]</ref>

<div style="font-size:smaller; padding:1em; margin:0 0 0 1em; border:1px solid; background:ivory;">
{{Anchor|Klimapanelets fem sammenknyttede grunner til bekymring}}
'''Klimapanelets fem sammenknyttede grunner til bekymring'''

# ''Unike og truede systemer'' – En del systemer, herunder økosystemer og kulturer, er allerede i fare på grunn av klimaendringer (høy konfidens). Antallet slike systemer som er utsatt for alvorlige konsekvenser, er høyere ved ytterligere oppvarming på {{nowrap|1 °C}}. Mange arter og systemer med begrenset evne til tilpasning er utsatt for svært høy risiko ved en ytterligere oppvarming på {{nowrap|2 °C}}, spesielt arktisk sjøis og korallrev.<ref  name=TS61/>
# ''Ekstreme værforhold'' – Risikoen for farer relatert til klimaendringer er hendelser som varmebølger, ekstrem nedbør og kystflom, er allerede moderat (høy konfidens) og høy ved {{nowrap|1 °C}} ekstra oppvarming (middels konfidens). Risiko forbundet med noen typer ekstreme hendelser (for eksempel ekstrem varme) øker ytterligere ved høyere temperaturer (høy konfidens).<ref  name=TS61/>
# ''Fordeling av virkninger'' – Risikoene er ujevnt fordelt og er generelt større for vanskeligstilte mennesker og samfunn i land på alle nivåer av utvikling. Risikoen er allerede moderat på grunn av regionalt differensierte klimaendringer, spesielt ettersom dette påvirker avlinger innen jordbruket (medium til høy konfidens). Basert på forventet nedgang i regionale avlinger og tilgang til vann, vil risiko for ujevnt fordelte virkninger være høy ved en ytterligere oppvarming på over {{nowrap|2 °C}} (middels konfidens).<ref  name=TS61/>
# ''Globalt aggregerte virkinger'' – Risikoen for global aggregerte påvirkninger er moderat for ytterligere oppvarming mellom {{nowrap|1–2 °C}}, med innvirkning på både jordens [[Biologisk mangfold|biologiske mangfold]] og den globale økonomien (middels konfidens). Omfattende tap av biologisk mangfold med tilknyttet tap av [[økosystemtjenester]] gir høy risiko for rundt {{nowrap|3 °C}} ytterligere oppvarming (høy konfidens). Samlet økonomisk skade akselererer med økende temperatur (begrenset belegg, høy konfidens), men få kvantitative anslag er fullført for ytterligere oppvarming rundt {{nowrap|3 °C}} eller høyere.<ref  name=TS61/>
# ''Større enkelthendelser'' – Med økende oppvarming kan enkelte fysiske systemer eller økosystemer være i fare for brå og irreversible endringer. Risiko forbundet med slike [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]] blir moderate for rundt {{nowrap|0–1 °C}} ekstra oppvarming, dette kan observeres ved at en allerede kan observere irreversible endringer av regime både i korallrev og arktiske økosystemer (middels konfidens). Risikoen øker uforholdsmessig mye dersom temperaturen øker mellom {{nowrap|1–2 °C}} og blir høy med en endring over {{nowrap|3 °C}}, på grunn av potensialet for en stor og irreversibel havnivåstigning på grunn av tap av iskapper. For varig oppvarming større enn en viss terskelverdi vil et tilnærmet fullstendig tap av Grønlandsisen skje over et årtusen eller mer. Dette vil føre til at det globale gjennomsnittlige havnivået stiger med opptil {{nowrap|7 m}}.<ref  name=TS61/> 
Alle temperaturer i punktene over er relatert til endring av global gjennomsnittstemperatur i forhold til årene 1986–2005 (omtalt som «nylig»).<ref  name=TS61/>
</div>

=== Forventede fremtidige endringer i fysiske systemer ===
Fortsatt utslipp av [[klimagass]]er vil føre til at trendene med oppvarming og endringer i alle deler av klimasystemet fortsetter videre. Disse endringene vil være langvarige, men også øke sannsynligheten for store og irreversible endringer som vil ha konsekvenser for både mennesker og [[økosystem]]er. For å forutsi hvor store endringer som kan komme brukes ulike klimamodeller, der noen er enkle og andre svært avanserte. I tillegg må det gjøres antagelser om fremtidens utslipp av klimagasser. Til dette benytter [[FNs klimapanel]] noen hovedscenarier for fremtidig utvikling.<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 56.]]</ref>

==== Pådrivere ====
[[Fil:Global mean surface temperature anomalies relative to 1976–2005 for four RCP scenarios.png|mini|Global gjennomsnittlig temperaturøkning på jordens overflate ([[grad Fahrenheit|°F]] og °C) i forhold til 1976–2005 for fire RCP-scenarier: reduserte utslipp 2,6 (grønn), medium–lav 4,5 (gul), medium–høy 6,0 (oransje) og store fremtidige utslipp 8,5 (rød). <br /><small>'''Kilde: U.S. Global Change Research Program'''</small>]]

I [[IPCCs femte hovedrapport|klimapanelets femte hovedrapport]] er det presentert fire [[Scenario|scenarier]] for utslipp av klimagasser og atmosfærisk konsentrasjon, luftforurensning og arealbruk dette vil føre til i det 21. århundre. Disse scenariene er kalt ''The Representative Concentration Pathways'' (RCP). Avgjørende faktorer for fremtidige utslipp av klimagasser er økonomisk vekst og befolkningsøkning, livsstils- og holdningsendringer, endringer av energibruk og arealbruk, teknologiutvikling og klimapolitikk. Hvordan disse faktorene vil endres frem til 2100 er svært usikkert. Scenariene tar hensyn til fremtidige tiltak for å begrense luftforurensning og utslipp av drivhusgasser. De tar ikke hensyn til mulige naturlige [[klimapådriv|pådriv]] (forsterkende eller svekkende mekanismer som påvirker klimasystemet), som for eksempel vulkanutbrudd.<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 56–57.]]</ref>

Ytterpunktene som scenariene beskriver er én fremtid med sterke begrensninger i utslipp av klimagasser (RCP2.6), og én med store fremtidige utslipp (RCP8.5). Det er også to mellomliggende scenarier, medium–lav (RCP4.5) og medium–høy (RCP6). RCP2.6 representerer en fremtid der global oppvarming «sannsynlig» vil komme under {{nowrap|2 °C}} av førindustriell verdi i 2100. Dette scenariet krever at klimagassutslippene blir negative innen 2100, altså at klimagasser tas ut av atmosfæren.<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 57.]]</ref><ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 147–148.]]</ref> For scenario med store utslipp av klimagasser (RCP8.5), og noen av de midlere scenariene, vil trolig {{nowrap|2,0 °C}} overstiges (høy konfidens) innen 2100. For RCP8.5 er intervallet for temperaturstigningen {{nowrap|2,6–4,8 °C}}.<ref name=CC1460>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 60]]</ref> Spektret i temperaturanslagene gjenspeiler for det første delvis valg av utslippsscenario, og for det andre den såkalte ''[[klimafølsomhet]]en'',<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 120–121.]]</ref> som tallfester hvordan klimasystemet vil respondere, blant annet på grunn av [[tilbakekoblingsmekanisme]]r.

[[Fil:St Johns Fog.jpg|mini|Vann kondenserer fra sjø og jordoverflate og blir til usynlig vanndamp og skyer. Vanndamp er atmosfærens viktigste drivhusgass, og også den viktigste positive [[tilbakekoblingsmekanisme]]n.]]

Noen effekter av global oppvarming er av en slik natur at de igjen påvirker omfanget av den global oppvarmingen. Dette er kjent som ''[[tilbakekoblingsmekanisme]]r''. En tilbakekobling er et fenomen der en forstyrrelse av én størrelse forårsaker endring i en annen, og endringen i den andre fører til en ytterligere endring i den første. En negativ tilbakekobling er en tilbakekobling der den første forstyrrelsen svekkes av endringene den forårsaker. En positiv tilbakekobling er en der den første forstyrrelsen blir forsterket. Den opprinnelige forstyrrelsen kan enten være et eksternt pådriv eller oppstå som en del av intern variabilitet.<ref name="Stocker, Thomas m 1114">[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 1114.]]</ref> Positive tilbakekoblinger kan føre til at den klimaendringen som er menneskeskapt akselererer, og endog føre jordens klimasystem over i en annen tilstand.

[[Vanndamp]] er den primære klimagassen i atmosfæren. Bidraget fra naturlig fordampning er betydelig større enn alle menneskeskapte bidrag til sammen.<ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 666.]]</ref> Hvis atmosfæren varmes opp vil mengden av vanndamp øke. En økning i vanndampinnholdet vil føre til at atmosfæren varmes ytterligere opp, oppvarmingen fører til at atmosfæren kan holde på enda mer vanndamp, som igjen fører til enda mer oppvarming, altså en positiv tilbakekobling. Dette vil fortsette videre til andre prosesser stopper prosessen og likevekt oppstår.<ref>{{Cite journal|doi=10.1175/JCLI3799.1|title=An Assessment of Climate Feedbacks in Coupled Ocean–Atmosphere Models|year=2006|last1=Soden|first1=B. J.|last2=Held|first2=I. M.|journal=Journal of Climate|volume=19|issue=14|pages=3354 |bibcode=2006JCli...19.3354S}}</ref>

==== Vær og klima ====
Det er «sannsynlig» at den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen på jordoverflaten for perioden 2016–2035 vil ligge mellom {{nowrap|0,3 °C}} og {{nowrap|0,7 °C}}, relativt til perioden 1986–2005 (middels konfidens).{{efn|Dette tilsvarer 0,9 til 1,3 °C relativt til perioden 1850–1900, som blir brukt som en målestokk for temperaturen i førindustriell tid.}} Forutsetningene for dette er at det ikke oppstår betydelige endringer av [[solstråling]]en, eller at det kommer store [[vulkan]]utbrudd som vil gir midlertidig nedkjøling.<ref>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 85.]]</ref>

Hvor fort globale klimagassutslipp vil forandre seg og hvilket scenario for slike utslipp verden følger vil fra midten av det 21. århundre ha innvirkning på den globale gjennomsnittstemperaturen. Prognoser viser at det er «sannsynlig» at den globale temperaturøkningen i gjennomsnitt for perioden 2081–2100 vil overstige {{nowrap|1,5 °C}} for scenariene med medium til store klimagassutslipp (RCP4.5, RCP6.0 og RCP8.5) (høy konfidens), og overstige {{nowrap|2 °C}} for scenariene med store utslipp (RCP6.0 og RCP8.5) (høy konfidens). Dette er også relativt til gjennomsnittet i perioden 1850–1900.<ref name=TS89>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 89.]]</ref>

Det er «så godt som sikkert» at det på de fleste steder vil bli flere tilfeller av ekstrem varme og færre tilfeller av ekstreme kulde. Det forventes at det blir flere, lengre og mer intensive perioder med ekstrem varme.<ref>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 90.]]</ref>

Global temperatur vil nå en ny likevekt, men dette vil ta flere århundre eller årtusener selv om strålingspådrivet stabiliseres. En stor del av klimaendringene er i stor grad irreversible målt i et menneskelivs tidsskala, med mindre det gjennomføres opptak av menneskeskapte klimagasser fra atmosfæren over en lengre periode.<ref name=ST1033>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 1033.]]</ref>

På kort sikt, det vil si i løpet av 2010- og 2020-årene, er det sannsynlig at det vil forekomme oftere og mer intensive tilfeller av ekstremnedbør over land. Disse endringene er i første rekke drevet av økninger i atmosfærisk vanndampinnhold, men påvirkes også av endringer i atmosfærisk sirkulasjon. De regionale virkningene av globale klimaendringer er mindre forutsigbare, da regionale virkninger er sterkere påvirket av naturlige lokale variasjoner. Her vil også fremtidige [[aerosol]]utslipp, påvirking fra vulkaner og arealbruksendringer spille inn.<ref name=TS88>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 88.]]</ref>

Det er «så godt som sikkert» at global nedbør på lang sikt vil øke samtidig som global gjennomsnittlig overflatetemperatur øker.<ref name=TS91>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 91.]]</ref>

Endringer av gjennomsnittlig nedbør vil få store regionale variasjoner ved et scenario med store klimagassutslipp (RCP8.5). Noen regioner vil få en øking, andre regioner vil oppleve nedgang og noen vil ikke oppleve betydelige endringer. Generelt vil høye breddegrader «svært sannsynlig» få større nedbørsmengder ved scenario RCP8.5. Mange [[tørt klima|tørre områder]] på midlere breddegrader og subtropiske regioner, samt områder med [[steppeklima]], vil «sannsynligvis» oppleve mindre nedbør. Flere områder med fuktig klima på midlere breddegrader vil trolig oppleve mer nedbør ved slutten av dette århundret, gitt scenario RCP8.5.<ref name=TS91/> Dette har blitt omtalt som «våtere blir våtere og tørrere blir tørrere».<ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 984.]]</ref>

Noen endringer i nærmeste fremtid (2016–2035), som for eksempel hyppigere varme dager, vil trolig bli beviselige.<ref name="ReferenceA"/> Mot siste del av det 21. århundre forventes flere svært varme dager og færre kalde dager. Hyppighet, lengde og intensitet av hetebølger vil «svært sannsynlig» øke over de fleste landområder.<ref name="ReferenceA"/>

==== Endringer av kryosfæren ====
[[Fil:Sea_Ice_MeltPonds.png|miniatyr|Flyfoto som viser et område med sjøis. De lysblå områdene er smeltedammer og de mørkeste områdene er åpent vann. Slike felter har en lavere [[albedo]] enn den hvite isen, dermed bidrar den smeltende isen til såkalte ''is-albedo-tilbakekoblinger''. {{byline|[[NASA]]}}]]

De potensielle virkningene av klimaendringer på den arktiske isen er at den «svært sannsynlig» vil fortsette å krympe og bli tynnere hele året rundt i løpet av det 21. århundre. Dette i takt med at den årlige gjennomsnittlige globale overflatetemperaturen stiger. Det er også «sannsynlig» at Nordishavet vil bli nesten isfritt i september (definert som mindre enn 1 million km²; fem år på rad) rundt 2100, gitt et scenario med høye klimagassutslipp (RCP8.5) (middels konfidens).<ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 995.]]</ref>

I løpet av det 21. århundre er det anslått at isbreer og snødekke fortsetter sin omfattende retrett. Opptil {{nowrap|85 %}} av volumet av verdens isbreer (utenom iskappene i Antarktis og Grønland) kan bli borte innen 2100 ved et scenario med store klimagassutslipp (RCP8.5). Betydelig mindre reduksjon {{nowrap|(15 %)}} forventes for scenarier med begrensning av utslippene (RCP2.6) (middels konfidens).<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 62.]]</ref>

Det er «svært sannsynlig» at omfanget av snødekke om våren på den nordlige halvkule ved slutten av det 21. århundre vil være betydelig mindre enn i dag (2013) ved scenarier med store klimagassutslipp (høy konfidens).<ref name="ST1093"/>

==== Endringer i verdenshavene ====
[[Fil:6m Sea Level Rise.jpg|mini|Områder markert med rødt står i fare for å bli oversvømt med en havnivåøkning på {{nowrap|6 m}}. En slik hendelse vil kunne skje med en nær fullstendig nedsmelting av [[Grønlandsisen]]. Hvor stor global temperaturøkning som skal til for at dette skal skje er usikkert. {{byline|[[NASA]]}}]]

Midlere globalt havnivå frem mot 2050 forventes å øke med {{nowrap|0,05 m}} for alle scenariene for klimagassutslipp. Først for scenarier etter 2050 forventes forskjeller i økningen. Når det gjelder perioden 2081–2100 forventes en midlere økning, «sannsynligvis» på {{nowrap|0,26–0,55 m}}, for scenarioet med reduserte klimagassutslipp (RCP2.6). Alle estimatene for økning gjelder relativt til havnivået i perioden 1986–2005.<ref name=ST98>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 98.]]</ref> I en rapport fra 2017 utgitt av U.S. Global Research Program sies det imidlertid at en havnivåstigning på {{nowrap|2,4 m}} innen år 2100 ikke kan utelukkes.<ref name=WUEX10/>

Det som gir det største bidraget til havnivåstigning i fremtiden er [[termisk ekspansjon]] av havvannet, som står for {{nowrap|30–55 %}} av totalen. Bidraget fra smeltevann fra isbreer står for {{nowrap|15–35 %}}.<ref name=ST99>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 99.]]</ref>

Fremtidig økning av temperaturen i de øverste lagene av havet vil føre til at varme transporteres ned i havdypene. Med et scenario med små fremtidige klimagassutslipp (RCP2.6) forventes en oppvarming av havets overflate på {{nowrap|1 °C}}, mens med store utslipp (RCP8.5) forventes en oppvarming på over {{nowrap|3 °C}} ved slutten av det 21. århundre.<ref name=ST1093>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 1093.]]</ref>

[[Fil:WOA05 GLODAP del pH AYool.png|mini|Endring av pH-verdien ved havoverflaten forårsaket av utslipp av CO<sub>2</sub> fra 1700-tallet og 1990-årene.]]

Havet vil fortsette å ta opp enda mer CO<sub>2</sub> for de fremtidige scenariene for klimagassutslipp frem mot 2100 (veldig høy konfidens). Imidlertid vil havet i fremtiden bli en mindre mottager av CO<sub>2</sub> (karbonsluk) etter hvert som atmosfærens CO<sub>2</sub>-konsentrasjon øker.<ref>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 93.]]</ref> Dette fremtidige CO<sub>2</sub>-opptaket i havet vil føre til havforsuring. Dette gjelder både i havets overflate og på sikt også lengre ned i havdypet.<ref>[[#TS|Field, Christopher B. m.fl: ''Technical summary, Climate Change 2014'' side 94.]]</ref>