Redigerer Kongsberg kirke (avsnitt)

== Kirkene ==
Om kirkene i Kongsberg heter det i en innskrift på en tavle i den nåværende kirken:

«''... A<sup>0</sup> 24. haben Ihre Könige. Majest. Christmildester Gedänkniss, Christianus 4. zu Zweyen malen es (sølvverket) selbst besigtiget, und daneben angeordnet, wie das gandze Werck gebauet werden. Haben auch ein ansehnlich Königliches Haus, woinnen der Gottes dienst verrichtet, hie setzen lassen. Nachdem aber solches abgebrant, ist diese Kirche A<sup>0</sup> 31. gebauet, und nun A<sup>0</sup> 71 durch vorschub guter Leute repariret und gebessert, so viel muglich gewesen . . .''»<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

Innskriften bekrefter at «''A<sup>0</sup> 24''» (Kongsberg kirke I) var en kongebolig som brant og at «''A<sup>0</sup> 31''» (Kongsberg kirke II) ble reist i 1631, men også at kongen ikke regnet «''A<sup>0</sup> 71''» (Kongsberg kirke III) som ferdigstilt før i 1771, selv om den ble innviet 17. september 1761.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

=== Kongsberg kirke I ===
Etter at man fant [[sølv]] i området som nå er Kongsberg i [[1623]], bestemte daværende monark, [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], i sin forordning av [[2. mai]] [[1624]] at det skulle holdes [[gudstjeneste]]r i det han kalte «vort eget Losemente»,<ref name="Christie & Christie (2012)"/> altså en en kongebolig med et «rom til kirkelige handlinger».<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Dette skulle senere erstattes med en skikkelig kirke. Kongeboligen gikk tapt i en bybrann natt til [[2. oktober]] [[1631]].

=== Kongsberg kirke II ===
Etter bybrannen ble planer om en ny kirke raskt lagt frem og bygging igangsatt. Den nye kirken ble passert i nordre del av kirkegården, og lå øst-vest som en korskirke omtrent der [[Kongsberg rådhus]] ligger i dag. Den nye kirken bl [[lafteverk|laftet]] opp av [[tømmer]] og hadde [[vesttårn]] tre [[kirkeklokke|klokker]] i.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Vesttårnet og koret i øst hadde samme bredde som skipet, mens korsarmene var smalere.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> I krysset mellom korsarmene og skipet har det sittet en takrytter med en liten klokke.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Ellers stammer det meste av hva man ellers vet om denne kirken fra en beskrivelse av den i 1683: 

«''... Den er udi et Kors af heel godt Tømmer opbygt udi Øster og Vester, med Bord rundt omklædt, item tegt, hvorover endeel igien er tegt med Tejel, haver et lidet Forhuus ved den store Dør som er af Bindingsværk, Døren med behørige Hengsler og Laas, ved Kors døren og et lukt Forhuus, udi hvilket der gaaer en Trappe op til Hans Kongelige Majestæts Stoel. . . Gulv og Loft lagt med Bord over alt, udi Kirken og paa begge sider med Mand og Qvindestoler forseet, som haver mesten beslagne Dører, med Hengsler og Skuv-Reiler. Rund om Kirken inden til er med udskaarne Bord opbygt, Choret [galleri] til Folkene som med Benker forsynet hvortil opgaar 3 Trapper .. . Under det store Taarn er Stoler anlagt og aaben til Kirken. Taarnet i sig selv er af Bindingsverk, klæd med Bord, ... Over Korset paa Kirken er et lidet Taarn . . .''».<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

J.A. Stukenbrocks laget en plantegning av kirken i 1739. Det finnes også regnskapsopplysninger og noen avbildninger som gir et inntrykk av kirkens utseende. Det var også en takst av kirken i 1765, i forbindelse med rivningen det året. Arkitekt [[Wilhelm Swensen]] laget en rekonstruksjonstegning av kirkens grunnplan og en beskrivelse av kirken i boken «Kongsberg kirke».<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

=== Kongsberg kirke III ===
Den gamle kirken var nokså raskt i forfall grunnet store vedlikeholdskostnader. I 1721 bevilget kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] 12&nbsp;000 riksdaler fra Sølvverkets kasse til en ny kirke. Pengesummen var stor, men ikke nok, og forfallet fortsatte. Da påfølgende kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] så forfallet ved et besøk i 1733, ble det endelig fortgang på planleggingsarbeider med en ny kirke. [[Treverk]] og inventar fra den gamle kirken ble solgt, og mye av det endte blant annet i [[Lyngdal kirke (Buskerud)|Lyngdal kirke]] i [[Flesberg]].

Arbeidet med å tegne kirken falt på Oberberghauptmann [[Joachim Andreas von Stukenbrock]], som var en nøktern [[Pietisme|pietist]] som sørget for et meget enkelt ytre. Etter hans død overtok [[Michael Heltzen]] som med utpreget sans for dekorasjoner og utsmykning sørget for et rikt utstyrt interiør. Utformingen av kirken var inspirert av [[Garnisons kirke (København)]].<ref>Hoel, Kari: ''Monumentalarkitektur i Oslo''. Bergen: Vigmostad-Bjørke, 2008.</ref>

Stukenbrock la frem tegningene til den nye kirken 29. april 1739. De ble godkjent av kongen én måned senere, og 3. juli 1739 besluttet man å starte arbeidene. 21. april 1740 ble grunnsteinen nedlagt av Stukenbrock. Det ble løst av 17 skuddsalver i anledningen.

I 1745 stor murene ferdig, men grunnet pengemangel fikk arbeidet en foreløpig stopp frem til 1749. Da kom også taket på plass.

I 1756 døde Stukenbrock. Etterfølgeren, både som [[berghauptmann]] og arkitekt, var [[Michael Heltzen]]. Etter utdannelse fra [[Universitetet i København]] hadde Heltzen studert bergvitenskap i Tyskland i flere år. Under studieoppholdet i Tyskland hadde han fått med seg siste nytt innen kunst og arkitektur; [[rokokko]]en, som han tok med seg inn i Kongsberg kirke. Sammen med billedhugger [[Henrik Bech]] og malerne [[Eric Gustav Tunmarck]] og [[Niels Thaaning]] skapte han det som regnes som hovedverket innen norsk rokokko.