Redigerer Komma (avsnitt)

== Bruk av komma i norsk ==
I norsk skriftspråk er komma et skilletegn. Komma brukes til å markere steder der det er kortere pauser i lesningen; lengre pauser markeres med punktum.<ref name=RIKS/> Formålet er å lette lesningen.<ref name=SPRAAK/>

Over tid er det blitt utviklet sedvaneregler for når komma skal brukes, særlig i formelle tekster som bøker, aviser og skolestiler. Disse reglene tar utgangspunkt i hvor det er naturlige pauser i talespråket, men reglene bygger også på grammatikk. For å beherske disse reglene fullt ut må man følgelig ha en viss grammatisk innsikt. I [[Finn-Erik Vinje]]<nowiki/>s ''Skriveregler'' omtales det norske kommaet derfor som et «grammatisk fundert pausekomma».<ref name=VINJE1112/> 

Selv om det finnes slike kommaregler, kan disse reglene likevel brytes også i formelle tekster, dersom et slikt regelbrudd kan hindre flertydighet eller fremme lesbarheten.<ref name=VINJE25/><ref name=ORDNETT2/>

Komma kan skille mellom ulike betydninger av ellers like ytringer. Et klassisk eksempel fra skoleverket er ''heng ham, ikke vent til jeg kommer'' versus ''heng ham ikke, vent til jeg kommer''.<ref name=SNYTT1/> I den første er beskjeden at man ''ikke'' behøver å vente med hengningen til jeg-personen kommer; i den andre er betydningen derimot at man ''skal'' vente.  

Komma hører sammen med semikolon og tankestrek til de små skilletegnene; disse skal ikke ha stor forbokstav etter seg. [[Store skilletegn|Store skilletegn]] – som punktum, [[utropstegn]] og [[spørsmålstegn]] – skal etterfølges av stor forbokstav.

''[[Kolon]]'' er på sin side i en mellomposisjon. I utgangspunktet er kolon et lite skilletegn, men det er et stort skilletegn dersom det etterfølges av en setning.<ref name="ORDNETT1" />

===Norske kommaregler===
Norske kommaregler er omfattende og inkluderer en rekke spesialtilfeller. 
Under følger det en oversikt over de viktigste kommareglene, basert på Finn-Erik Vinjes ''Skriveregler'' og Språkrådets nettsted om kommaregler:<ref name=VINJE1112/><ref name=SPRAAK/>

# Komma mellom to setninger som er bundet sammen med [[Konjunksjon|konjunksjonene]] ''og'', ''eller'', ''men'' og ''for:''
#* ''Anne spiller fotball, og Per går på håndball.''
# Før ''men'' skal det ''alltid'' være komma, også i tilfeller der det ikke er to setninger som bindes sammen:
#* ''De liker det ikke, men later som ingenting.''
# Komma etter [[leddsetning]] som står først i en [[helsetning]]:
#* ''Da han var ferdig med eksamen, tok han seg en velfortjent sommerferie.''
# Komma etter innskutt leddsetning:
#* ''Hun som kom inn på bussen, var søkkvåt.''  
#* ''Huset (som) de eide, lå på landet.''
# Komma også foran leddsetning når den ikke er nødvendig i helsetningen:
#* ''Jeg likte ideen, skjønt jeg hadde noen innvendinger.'' 
#* ''Bilen, som for øvrig var ganske fin, var ikke akkurat ny.''
# Komma foran og etter [[Apposisjon|forklarende tillegg]]:
#* ''Mange politikere, inkludert statsministeren, var for forslaget.''
# Komma mellom to leddsetninger når [[Subjunksjon (grammatikk)|subjunksjonen]] gjentas:
#* ''Hvis jeg blir ferdig, og hvis du får fri fra jobb, kan vi ta oss en tur i helgen.''
# ''Ikke'' komma mellom to leddsetninger når subjunksjonen ''ikke'' gjentas:
#* ''Hvis jeg blir ferdig og du får fri fra jobb, kan vi ta oss en tur i helgen.''
# Komma foran og etter tiltaleord, svarord og utropsord:
#* ''Eva, kan du hjelpe meg?''
#* ''Nå må du holde opp, din tulling!''
#* ''Ja, slik er det blitt.''
#* ''Se der, du!''
# Komma mellom ledd i oppramsing dersom det ikke står konjunksjon:
#* ''Markus, Matteus, Lukas og Johannes''
# Komma etter [[Anførselstegn|anførselstegnet]] ved ordrett [[sitat]] og gjengivelse av utsagn når ytringssetningen kommer etter det siterte:
#* ''«Jeg skal snakke med henne senere», sa Ida.''

=== Bruk i tall ===

I norsk skriftspråk brukes komma som [[Desimaltall|desimaltegn]] i tall: <math>\pi = 3{,}14...</math>. I enkelte andre skriftspråk – eksempelvis engelsk – er det derimot punktum som er desimaltegn.<ref name=VINJE25/> Begge bruksmåter er i henhold til resolusjon 10 fra den 22. konferansen om mål og vekt i 2003, som sier at «the symbol for the decimal marker shall be either the point on the line or the comma on the line».<ref name=GCWP/>

Der komma også brukes til å gruppere flere tall etter hverandre, må en bruke mellomrom for å tydeliggjøre hvert tall. For eksempel kan en tre-dimensjonal [[vektor]] skrives som (3,21, 2,12, 3,14).  

Hverken punktum eller komma skal i norsk skriftspråk brukes for å dele tallgrupper i store tall: {{formatnum: 100000000}}.<ref name=GCWP/>

=== Vanlige kommafeil ===
Ifølge nettstedet ''Korrekturavdelingen.no'' er reglene som omhandler komma etter foranstilt leddsetning, sannsynligvis de som brytes mest.<ref name=KORREK/> Det tilsvarer reglene 3 og 4 ovenfor. Feilene går på at det blir utelatt komma etter leddsetninger, men også på at det blir satt komma etter noe skribenten ''tror'' er en leddsetning, men som ikke er det. Et eksempel på det første kan være å droppe kommaet i setningen 

* ''Da han kom hjem, sang de bursdagssangen.'' 

Et eksempel på det andre kan være å sette komma  etter «''frokost''» i 

* ''Å spise karameller til frokost er ikke å anbefale.''

I sistnevnte eksempel er ikke «''å spise karameller til frokost''» en leddsetning, men en [[infinitivsfrase]], og det skal derfor ikke være komma. En måte å identifisere leddsetninger på er å se etter om [[Setningsledd|setningsleddet]] inneholder et [[verb]] i [[presens]] eller [[preteritum]]. Mangler dét, er det ikke snakk om en leddsetning.<ref name=KORREK/>