Redigerer
Kognitiv dissonans
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Reaksjoner og reduksjon == Når individer opplever kognitiv dissonans, søker de å redusere det ubehaget og den mentale spenningen som oppstår. Denne reduksjonen kan oppnås gjennom flere psykologiske strategier: * '''Endre atferd''' slik at handlingene samsvarer med ens eksisterende holdninger eller kunnskap. For eksempel kan en person slutte å røyke etter å ha erkjent helsefarene. * '''Endre holdninger eller oppfatninger''' slik at de rettferdiggjør eksisterende handlinger. Et eksempel kan være å overbevise seg selv om at røyking ikke er så farlig som medisinske råd tilsier. * '''Legge til ny informasjon''' som reduserer viktigheten eller gyldigheten av den opprinnelige konflikten. En røyker kan for eksempel søke informasjon som antyder at røyking har enkelte positive effekter, som å redusere stress. * '''Bagatellisere betydningen''' av konflikten, ved å minimere viktigheten av den motstridende informasjonen eller handlingen. Et sentralt og klassisk eksempel på hvordan kognitiv dissonans fungerer, er Festinger og Carlsmiths studie fra 1959. I dette eksperimentet ble deltakerne først bedt om å utføre en monoton og kjedelig oppgave, og deretter overtalt til å fortelle en annen person at oppgaven var interessant og morsom. Interessant nok viste resultatene at deltakere som mottok minimal betaling for å lyve, etterpå rapporterte en mer positiv holdning til oppgaven enn de som ble bedre betalt. Denne effekten oppstod fordi deltakerne med lav betaling opplevde større dissonans mellom handlingen (å lyve) og deres egen oppfatning av seg selv som ærlige mennesker. For å redusere denne dissonansen justerte de derfor sine egne holdninger for å samsvare med det de hadde sagt.<ref>Festinger, L., & Carlsmith, J. M. (1959). Cognitive consequences of forced compliance. ''Journal of Abnormal and Social Psychology'', 58(2), 203–210.</ref> Denne typen reaksjoner viser tydelig hvordan motivasjonen til å unngå eller redusere kognitiv dissonans kan påvirke holdninger, beslutninger og atferd på betydelige måter.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon