Redigerer Knut den mektige (avsnitt)

=== Tidlig liv og bakgrunn ===
[[Fil:Silver penny of Cnut the Great (YORYM 2000 646) obverse.jpg|thumb|Sølvpenny preget av Knut.]]
Knut var sønn av den danske konge [[Svein Tjugeskjegg]], som var sønn og arving av kong [[Harald Blåtann]], og kom således fra en kongeslekt som var sentral i dannelsen av Danmark som et samlet kongedømme.<ref>Trow, (2005): ''Cnut – Emperor of the North'', s. 30–31.</ref> Hverken sted eller nøyaktig dato for Knuts fødsel er kjent. [[Hardeknut den første]] var en halvt historisk, halvt legendarisk grunnlegger av den danske kongeslekten på begynnelsen av 900-tallet, og hans sønn, [[Gorm den gamle]], ble den første i den offisielle slektsrekken («den gamle» i hans navn indikerer dette). Harald Blåtann, som var sønn av Gorm og ble bestefar til Knut, var dansk konge da kristendommen ble innført i Danmark, og den første danske konge som aksepterte den kristne tro, skjønt hans sønn Svein avviste den nye religionen. Knut var kanskje rundt to år gammel da hans far overtok den danske tronen.

Krøniken ''Chronicon'' av [[Thietmar av Merseburg]] og [[Encomium Emmae|''Encomium Emmæ'']] forteller at Knuts mor var en datter av [[Mieszko I av Polen]]. Norrøne kilder fra [[senmiddelalderen]], mest framtredende ''[[Heimskringla]]'' av [[Snorre Sturlason]], oppgir også en [[Polen|polsk]] prinsesse som Knuts mor, men som navngis som [[Świętosława av Polen|Gunhild]] og en datter av [[Burislav]], konge av [[Vendland]].<ref>Snorre Sturlason: ''Heimskringla'', Olav Trygvasons saga, kap. 34, s. 134 i ''Snorres kongesagaer'', «Stormutgaven», J.M. Stenersens forlag, 2009</ref> Ettersom i de norrøne sagaene alltid omtaler kongen av Vendland som «Burislav», er det forenlig at hennes far var Mieszko, og ikke hans sønn [[Bolesław I av Polen|Bolesław]]. [[Adam av Bremen]] i ''[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]]'' er i en særstilling ved å likestille Knuts mor (som han ikke oppgir med navn) med den tidligere dronning av Sverige, hustru av [[Erik Seiersæl]], og ved dette ekteskap mor til [[Olof Skötkonung]].<ref>Adam av Bremen: ''History of the Archbishops of Hamburg-Bremen'', bok II, kap. 37; se også bok II, kap. 33, Scholion 25</ref> Noe som gjør dette mer komplisert er at ''Heimskringla'' og andre sagaer også hevder at Svein giftet seg med Erik Seiersæls enke, men framstilles som særskilt annerledes person i disse tekstene, navngitt som [[Sigrid Storråde]], og som det synes som om Svein giftet seg med etter at Gunhild, den slaviske prinsesse som fødte Knut, har dødd.<ref>Snorre Sturlason: ''Heimskringla'', Olav Trygvasons saga, kap. 94, s. 174 i ''Snorres kongesagaer'', «Stormutgaven», J.M. Stenersens forlag, 2009. Sitat: «Svein Tjugeskjegg danekonge var gift med Gunnhild, datter til Burislav venderkonge. Men ved den tid det er fortalt om her foran, hendte det at Gunnhild ble sjuk og døde. Og litt seinere ble kong Svein gift med Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste og mor til sveakongen Olav Svenske.»</ref> Det er ulike teorier om antallet og opphavet til Sveins hustru(er), men ettersom Adam av Bremen er den eneste kilden som likestiller identiteten med mor til Knut og Olof Skötkonung er det ofte forstått som en feil hos Adam, og det er ofte antatt at Svein hadde to hustruer, den første var Knuts mor og den andre var den tidligere dronning av Sverige. Knut hadde også en bror, [[Harald Sveinsson]], som ble utsett til å arve kongetronen i Danmark, ikke Knut. I moderne tid er Gunhild blitt identifisert med en polske prinsessen [[Świętosława av Polen|Świętosława]].<ref>Jasienica, Paweł (2009): Ostatnia z rodu, Pruszyński i S-ka, Warszawa, s. 113.</ref>

En del hentydninger til Knuts barndom kan bli funnet i ''[[Flatøybok]]'', et islandsk manuskript fra 1200-tallet, som forteller at han ble opplært i våpenbruk av høvdingen [[Torkjell Høge]],<ref>Trow, (2005): ''Cnut – Emperor of the North'', s. 44.</ref> bror til [[Sigvalde jarl]], og jarl av Jomsborg og de mer eller mindre legendariske [[jomsvikingene]] ved deres festning, antatt lokalisering på øya [[Wolin]] i [[Østersjøen]] i det nordvestre [[Polen]]. Knuts fødsel, som hans mors navn, er ukjent. Samtidige tekster som ''Chronicon'' og ''Encomium Emmæ'' nevner det ikke. Likevel, i et kvad av [[Ottar Svarte]], ''Knútsdrápa'', er det et utsagn at Knut var «av ikke stor alder» da han først gang dro i krig.<ref>Douglas, David Charles (1996): ''English Historical Documents, 1042-1189'', s. 335–136</ref> Den nevner også et slag identifiserbart med Svein Tjugeskjeggs invasjon av England og angrep på byen [[Norwich]] i tidsrommet 1003-1004, noe som skjedde etter [[massakrene på Sankt Brictiusdagen]] i 1002, hvor engelskmennene drepte daner boende i England. Om Knut faktisk fulgte med på dette krigstoktet, kan hans fødselsdag være nærmere 990 eller selv 980. Om ikke, og om skaldens poetiske vers er en referanse til et annet angrep, eksempelvis Sveins erobring i tidsrommet 1013-1014, vil det antyde en fødselsdato nærmere år 1000.<ref>Lawson, M.K. (2004): ''Cnut – England's Viking King'', s. 160.</ref> Det er et avsnitt i ''Encomium Emmæ'' som refererer til den hæren som Knut ledet i hans erobring av England i 1015-1016 ved at «ingen mann var svekket av alder, (...), alle sterke med kraften av voksen alder.»<ref>Campbell, A., red. og overs. (1949): ''Encomium Emmae Reginae'', Camden 3rd Series vol. LXXII, s. 19–21.</ref>

I ''[[Knytlinga saga]]'' finnes det en beskrivelse av Knuts ytre og vesen:

{{sitat|Knut var meget stor av vekst og meget sterk og en prektig mann å se på, bortsett fra at hans nese var tynn, rett høy og noe krum; han var lys i huden, men vakkert hår og brede skuldre; med øyne var han bedre utstyrt enn noen annen: de var både vakre og skarpe. Han var en gavemild mann, en stor kriger og meget våpendjerv, dertil seierrik, en stor lykkemann i alt som vedrører makt og herredømme. Han var ikke noen overveldende klok mann, og det samme gjaldt kong Svein, og før ham Harald og Gorm at de var ikke direkte vise menn.<ref>Sitert og oversatt etter Skaaning, Poul (2010): ''Knud den Store. Drømmen om nordsøimperiet 1014-1066'', s. 5; engelsk utgave i Haywood, John (1995): ''The Penguin Historical Atlas of the Vikings'', Penguin, s. 122.</ref>}}