Redigerer Knut Rød (avsnitt)

== Rolle i arrestasjonene av jøder ==
Arrestasjonen og deportasjonen av [[jøde]]ne i [[Oslo]] og [[Aker]] [[26. oktober]] [[1942]] ble ledet og koordinert av det norske nazifiserte statspolitiet ([[Stapo]]), med medvirkning av [[Germanske SS Norge]] og [[Hirden]]. Ordren kom fra den tyske okkupasjonsmakten.<ref>{{Kilde www| utgiver=Samtiden | forfatter=Harper, Christopher S.| utgivelsesdato= 2015| tittel=Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen? Et forsøk på nøktern dokumentering| url=http://samtiden.no/wp-content/uploads/2015/02/Christopher_S._Harper.pdf| besøksdato= 24. januar 2021| kommentar=}}</ref> Rød ble beordret til å planlegge aksjonen. Ifølge politiets egen rapport arbeidet Rød uten opphold fra søndag 25. oktober klokken 10 til mandag 26. oktober klokken 20 med å fullføre interneringen av jødiske menn i Oslo-området.<ref name="Kathe" /> Politibetjenten Ole Homb skrev en rapport til [[Karl Marthinsen]] der det fremgikk at Rød arbeidet sammenhengende fra kl 10 søndag til kl 20 mandag. Denne rapporten var tilgjengelig for domstolene ved rettsoppgjøret etter krigen.<ref name="Harper2023">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000015099|tittel=Det ufullstendige oppgjøret|forlag=Kolofon forlag|isbn=9788230024843|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2023}}</ref> 

Rød instruerte den oppmøtte politistyrken og forklarte hvordan skjemaene skulle fylles ut. Han organiserte også andre runde [[26. november]] [[1942]] da kvinner, barn og en del gamle og syke menn ble hentet av det norske Statspolitiet, samlet på [[Oslo Havn|Oslo kai]], overlevert til tyske myndigheter, og transportert med det tyske transportskipet [[DS «Donau»]] til [[Szczecin|Stettin]] og videre til [[Auschwitz]].<ref name="sendte">{{Kilde www
|url= http://www.aftenposten.no/kultur/article4036762.ece
|tittel= Sendte jødene i døden, ble frikjent
|besøksdato= 06.04.2012
|forfatter= Ulf Andenæs
|utgivelsesdato= 2011-02-21
|utgiver= Aftenposten
}}</ref> Totalt 529-532 menn, kvinner og barn ble ført om bord i «Donau». Elleve personer overlevde. Av de 529-532 som ble sendt med «Donau», hørte 403 personer hjemme i Røds [[jurisdiksjon]]. Aksjonene ble karakterisert som svært velorganiserte og utført på en usedvanlig effektiv måte.<ref name="Kathe">Søby, Espen: ''Kathe, alltid vært i Norge.'' Forlaget Oktober, 2003.</ref>

Den siste store deportasjonen skjedde 24. februar 1943 da [[MS «Gotenland»]] gikk ut med 143 jøder. Trolig var det Rød som organiserte denne aksjonen. På denne tiden hadde han overtatt det nasjonale ansvaret for jødesaker, og utarbeidet 14. januar 1943 nye retningslinjer for arrestasjon av jøder som hadde sluppet unna. Blant annet bestemte han at jødiske kvinner skulle pågripes selv om de var gift med en «arier». Han konfererte med [[Hans Eng]] som han ba undersøke om navngitte jøder spilte syke. Rød ga for eksempel 11. mars 1943 ordre om arrestasjon av seks navngitte jøder i [[Trondheim]].<ref name=":1" /> 

=== Håkon Laksov ===
Rød anga sin egen nabo, juristen Håkon Laksov<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/ovKKK/utstilling-skildrer-sviket-mot-joedene Cathrine Krane Hansen: «Utstilling skildrer sviket mot jødene»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 16. juni 2015</ref> (født 1911) i nabooppgangen [[Dunkers gate (Oslo)|Dunkersgate 4b]]. Laksovs kone Amalie klarte å ta seg til Sverige med sønnen deres. Håkon Laksov ble deportert 26. november og drept i Auschwitz, trolig i februar eller mars 1943.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Våre falne, 3 | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500018 | side = 57}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/30908|tittel=Håkon Laksov - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no|besøksdato=2023-05-04|verk=www.fanger.no}}</ref> Hennes fire brødre ble alle drept i Auschwitz. Da hun og sønnen [[Dan Laksov]] kom tilbake til Norge i 1945, var NS-mannen [[Bjørn Østring]]s familie flyttet inn i leiligheten deres. («''Navnet vårt sto på døren.''») Østring-familien flyttet først ut etter påtrykk, og Amalie Laksov prøvde å få Knut Rød i tale.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/Ryv98/navnet-vaart-sto-paa-doeren] [[Kaja Korsvold]]: «Navnet vårt stod på døren», ''[[Aftenposten]]'' 18. oktober 2007</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Våre falne, 4. | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900069 | side = 76}}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1955 | tittel = Studentene fra 1930 | utgivelsessted = no | forlag = (Tryggve Juul Møller) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112808082 | side = 212}}</ref> Til sist vendte hun tilbake til hjembyen Bergen, der hun gjenåpnet en mindre utgave av familiebedriften Grand Magasin<ref>[https://www.vl.no/kultur/2023/07/28/sviket-kunne-hun-aldri-tilgi/ Ulrik Alver Solli: «Sviket kunne hun aldri tilgi»,] ''[[Vårt Land]]'' 28. juli 2023</ref> i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten 57]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/BJVLOE/butikken-i-gaagaten-var-amalies-liv-naa-har-barnebarnet-funnet-en-spesiell-maate-aa-hedre-sin-avdoede-farmor «Butikken i Gågaten var Amalies liv», ''Bergens Tidende'' 1. desember 2017]</ref>