Redigerer Klimagass (avsnitt)

== Beskrivelse av komponentene ==
I mai 2013 ble det meldt at avlesninger for CO<sub>2</sub> tatt på verdens primære referansested i [[Mauna Loa-observatoriet]] hadde nådd 400 [[Parts per million|ppm]].<ref>{{cite news|url= http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-22486153
|title= Carbon dioxide passes symbolic mark|publisher= [[BBC]]|date = 10. mai 2013|accessdate= 27. mai 2013}}</ref><ref>{{Cite news|url= http://www.ft.com/cms/s/0/e00ba374-b9a4-11e2-bc57-00144feabdc0.html|title= CO<sub>2</sub> at highest level for millions of years|work= [[Financial Times]]|author= Pilita Clark|date = 10. mai 2013|accessdate= 27. mai 2013}}</ref> Månedlige globale CO<sub>2</sub>-konsentrasjoner oversteg 400 ppm i mars 2015, trolig for første gang på flere millioner år.<ref>{{Cite web|url = http://www.nature.com/news/climate-scientists-discuss-future-of-their-field-1.17917|title = Climate scientists discuss future of their field|date = 7. juli 2015|website = }}</ref> Ved begynnelsen av 2000-tallet blir omtrent halvparten av alt CO<sub>2</sub> fra forbrenning av fossilt brensel ikke absorbert av vegetasjon og hav, og dermed forblir det i atmosfæren.<ref name="NASA-20151112-ab">{{cite web |last1=Buis |first1=Alan |last2=Ramsayer |first2=Kate |last3=Rasmussen |first3=Carol |title=A Breathing Planet, Off Balance |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=4769 |date=12. november 2015 |work=[[NASA]] |accessdate=13. november 2015 }}</ref>

=== Karbondioksid ===
Karbondioksid (CO<sub>2</sub>) inngår i et komplekst, globalt kretsløp, kalt [[karbonkretsløpet]]. Den frigjøres fra jordens indre, produseres av levende organismer via ånding, videre dannes det under prosesser i jordsmonnet, frigjøres ved forbrenning og fra levende organismer i havet. Ubalansen mellom frigivelse ved forbrenning på den ene siden, og opptak i havet og i jordoverflatens biosfære, er årsaken til nettoøkningen av denne gassen i atmosfæren.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=10}}

=== Metan ===
Metan (CH<sub>4</sub>) produseres først og fremst under anaerob (uten oksygen) prosesser i våtmarker og ved risdyrkning (40 % av totalen), men også via fordøyels hos dyr, av termitter, ved bearbeidelse av olje og kull, forbrenning av biomasse og fra søppelfyllinger. En tredjedel kommer fra menneskelige aktiviteter.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=10}}

=== Lystgass ===
Lystgass (N<sub>2</sub>O) produseres primært av nitrogenbasert kunstgjødsel (50–75 %), samt andre industrielle prosesser. Flere andre kilder finnes også, både industrielle og naturlige. Det brytes ned via kjemiske prosesser drevet av sollys i stratosfæren, dermed oppstår  NO<sub>x</sub>.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=10}}

=== Ozon ===
O<sub>3</sub> dannes ved spalting av oksygenmolekyler i den øvre atmosfæren ved at ultrafiolett solstråling skaper en komplisert kjemisk prosess. Gassen blir ødelagt av prosesser som drives av NO<sub>x</sub> og klor (Cl). Cl har sitt opphav fra KFK-gasser, vulkanisme og skogbranner.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=10}}

=== Klorfluorkarbon og Hydrofluorkarbon ===
KFK- og HFC-gasser er tilstede på grunn av menneskelig produksjon. KFK-gassene stiger langsomt opp i stratosfæren og beveger seg deretter mot polene. De brytes så ned til Cl via kjemiske prosesser på grunn av sollys. Levetiden i atmosfæren er estimert til 65–130 år. Gruppen av HFC-gasser har en levetid i atmosfæren på noen få år, men har i denne tiden en påvirkning på drivhus effekten.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=10}}