Redigerer Klimafølsomhet (avsnitt)

== Likevekt og transient klimafølsomhet ==
[[Fil:Arctic Sea Ice Minimum Comparison.png|mini|Utbredelse av havis i [[Arktis]] har blitt betydelig redusert de siste tiårene. Iskappene på Nord- og Sørpolen reflekterer innstrålt sollys mye sterkere enn åpent hav, en effekt kjent som [[albedo]]. Ved en reduksjon av disse og andre snøflater på jorden endres sakte  strålingspådrivet og forsterker den opprinnelige effekten av økt konsentrasjon av [[klimagass]]er. Dermed er dette en kompliserende faktor for å bestemme klimafølsomheten. {{byline|Allen, Jesse/NASA Earth Observatory}}]]

=== Forskjellige former for klimafølsomhet ===
Klimafølsomhet er den global temperaturforandringen som gir likevekt som respons på endring av strålingspådrivet.<ref>{{cite journal |url=http://academiccommons.columbia.edu/download/fedora_content/download/ac:162782/CONTENT/Paleosens_Project_Members_2012.pdf |format=PDF|title=Making sense of palaeoclimate sensitivity|author=PALAEOSENS| volume = 491|pages= 683–691|doi=10.1038/nature11574
|journal=Nature|year=2012|bibcode = 2012Natur.491..683P }}[http://www.nature.com/nature/journal/v491/n7426/full/nature11574.html Abstract]</ref> Klimafølsomheten er avhengig av den opprinnelige klimatilstand, men kan potensielt utledes nøyaktig fra presise [[Klimaproxy|paleoklimatologiske data]]. Langsomme ''[[Tilbakekoblingsmekanisme|tilbakekoblinger i klimasystemet]]'', spesielt endringer av størrelsen av [[iskappe]]r og innhold av atmosfærisk CO<sub>2</sub>, forsterker det totale klimasystemets følsomhet med en størrelse som avhenger av tidsskalaen som vurderes.<ref name="Hansen et al 2013">{{cite journal | last = Hansen | first = James  |date=September 2013  | title = Climate sensitivity, sea level and atmospheric carbon dioxide | journal = Royal Society Publishing | volume = 371 | doi = 10.1098/rsta.2012.0294 | url = http://rsta.royalsocietypublishing.org/content/371/2001/20120294 |display-authors=etal|arxiv = 1211.4846 |bibcode = 2013RSPTA.37120294H | page=20120294}}</ref>

''Likevektsklimafølsomhet''{{efn|Engelsk: Equilibrium climate sensitivity (ECS)}} (ECS) er en referanse til likevektsendringen i global gjennomsnittlig lufttemperatur ved jordens overflate som skyldes en fordobling av atmosfærisk (ekvivalent) karbondioksidkonsentrasjon (ΔT<sub>x2</sub>). Som er estimert av [[IPCCs femte hovedrapport]] «er det 'høy sannsynlighet' for at ECS er 'ekstremt usannsynlig' mindre enn 1&nbsp;°C og 'middels sannsynlighet' for at ECS er ''sannsynlig'' mellom 1,5&nbsp;°C og 4,5&nbsp;°C og ''svært usannsynlig''større enn 6&nbsp;°C».<ref>{{Cite book |author=IPCC  |editor1=Pachauri, R.K |editor2=Reisinger, A. | title =Climate Change 2007: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change  | publisher =  Intergovernmental Panel on Climate Change | location =Geneva, Switzerland
  | year = 2007 | chapter = 2.3 Climate sensitivity and feedbacks | chapterurl = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains2-3.html | accessdate=2010-07-03
  |postscript= }}</ref> Dette er en endring fra [[IPCCs fjerde hovedrapport]], som sa at den var «sannsynlig å ligge i området 2 til 4,5&nbsp;°C med et best estimat på omtrent 3&nbsp;°C, og at den er svært lite sannsynlig å være mindre enn 1,5&nbsp;°C. Verdier som er vesentlig høyere enn 4,5&nbsp;°C kan ikke utelukkes, men sammenhengen mellom modeller med observasjoner er ikke så bra for disse verdiene».<ref>{{Cite book | author = IPCC | editor1 = Pachauri, RK | editor2 = Reisinger, A . | Title = Climate Change 2007: Synthesis Report. Bidrag til arbeidsgruppene I, II og III til fjerde vurderingsrapport fra det mellomstatlige panelet om klimaendringer Utgiver = Mellomstatslig panel på klimaendringer | Sted = Genève, Sveits | År = 2007 | Kapittel = 2.3 Klimafølsomhet og tilbakemeldinger | Chapterurl = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains2-3.html | accessdate = 2010-07-03 | postscript = <! - None ->}}</ref> [[IPCCs tredje hovedrapport]] sa at den var «sannsynlig å være i området fra 1,5 til 4,5&nbsp;°C».<ref name="albritton 2001 climate sensitivity">{{Cite book|author=Albritton, D.L.|editor=Houghton J.T.|title=Climate Change 2001: The Scientific Basis. Contribution of Working Group I to the Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change|publisher=Cambridge University Press|year=2001|chapter=Technical Summary: F.3 Projections of Future Changes in Temperature|chapterurl=http://www.grida.no/publications/other/ipcc_tar/?src=/climate/ipcc_tar/wg1/031.htm|accessdate=2010-07-03|postscript=|display-authors=etal|display-editors=etal|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120112213930/http://www.grida.no/publications/other/ipcc_tar/?src=%2Fclimate%2Fipcc_tar%2Fwg1%2F031.htm|archivedate=2012-01-12}}</ref>

En størrelse som er enklere å beregne er den såkalte ''transiente klimaresponsen''{{efn|Engelsk: Transient climate response (TCR)}} (TCR) som er definert som gjennomsnittlig temperaturrespons over en tjueårsperiode sentrert om dobling av CO<sub>2</sub> i en transient simulering med økning av CO<sub>2</sub> med 1 % per år.<ref>{{Cite book |author=Randall, D.A.  |editor = Solomon, S. D.  | title =Climate Change 2007: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change | publisher =  Cambridge University Press | year = 2007  | chapter = 8.6.2 Interpreting the Range of Climate Sensitivity Estimates Among General Circulation Models, In: Climate Models and Their Evaluation. | chapterurl = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch8s8-6-2.html |accessdate=2010-07-03 |postscript= |display-authors=etal|display-editors=etal}}</ref> Transientresponsen er lavere enn likevektsfølsomheten på grunn av «tregheten» for oppvarming av vannmassene i verdenshavene (høy [[varmekapasitet]]).

Over en tidsskala på 50-100 år vil klimaresponsen på grunn av endret pådriv sannsynligvis være i kategorien transient klimafølsomhet, mens for å vurdere klimastabilisering på lang sikt er likevektsklimafølsomhet mer nyttig.

Et estimat for likevektsklimafølsomhet kan gjøres ved å kombinere den transiente klimafølsomhet med de kjente egenskapene til havet og [[Varmefluks|overflatevarmefluks]]. Dette er ''effektiv klimafølsomhet''{{efn|Engelsk: Effective climate sensitivity}}, som «kan variere med tidligere pådrag og klimatilstand».<ref>{{Cite book
  |author=Prentice, I.C. |editor =Houghton J.T. | title = Climate Change 2001: The Scientific Basis. Contribution of Working Group I to the Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change | publisher = Cambridge University Press | year = 2001 | chapter = 9.2.1 Climate Forcing and Climate Response, in chapter 9. Projections of Future Climate Change | chapterurl = http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/345.htm | accessdate=2010-07-03 | isbn=9780521807678  |postscript= |display-authors=etal|display-editors=etal}}</ref><ref>{{Cite book  |editor=Solomon, S. D.  | title = Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, 2007  | publisher = Cambridge University Press  | year = 2007 | chapter = Glossary A-D, Climate sensitivity | chapterurl = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/annex1sglossary-a-d.html | accessdate=2011-10-05 |postscript= |display-editors=etal}}</ref>

Et mindre vanlig konsept, ''jordsystemets klimafølsomhet''{{efn|Engelsk: ''Earth system sensitivity'' (ESS).}}, inkluderer effektene av langsommere tilbakekoblinger, for eksempel endringen i [[albedo]] på grunn av smeltingen de store iskappene som dekket mye av den nordlige halvkule under [[siste istids maksimum]]. Disse ekstra tilbakekoblingene gjør jordsystemets klimafølsomhet større enn likevektsklimafølsomhet. Muligens blir den da dobbelt så stor, men det betyr også at den muligens ikke gjelder for dagens forhold.<ref>{{cite web |url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2008/04/target-co2/ |title=Target <sub>CO2</sub> |work=RealClimate | date=April 2008 }}</ref>

=== Klimafølsomhet som parameter eller som kompleks sammenheng ===
Selv om klimafølsomhet vanligvis brukes i forbindelse med strålingspådraget gitt av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>), regnes det som en generell egenskap for klimasystemet: En endring i overflatetemperatur (ΔT<sub>s</sub>) etter en enhetsendring i strålingspådraget uttrykkes den således med enheten °C/(W/m<sup>2</sup>), (ofte skrevet °C (Wm<sup>−2</sup>)<sup>−1</sup> eller K (Wm<sup>−2</sup>)<sup>−1</sup>). For at dette skal være nyttig må parameteren være uavhengig av naturen til pådrivet (for eksempel fra [[klimagasser]] eller solvariasjon). Klimafølsomheten spesielt på grunn av CO<sub>2</sub> blir ofte uttrykt som temperaturendringen i °C ved en fordobling av konsentrasjonen av karbondioksid i jordens atmosfære.

For sammenkoblede globale klimamodeller som tar med koblinger som den mellom atmosfæren og hav, er klimafølsomheten en [[emergens]]egenskap: Det er ikke en modellparameter, men snarere et resultat av en kombinasjon av modellens fysikk og parametere. Dette i motsetning til enklere energibalansemodeller som har klimafølsomhet som en eksplisitt parameter.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2013/01/on-sensitivity-part-i/ | tittel=On sensitivity: Part I | besøksdato= 12. juni 2016 | utgiver= realclimate.org | arkiv_url= |arkivdato =3. januar 2013 }}</ref> Matematisk uttrykkes dette slik:<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/216.htm | tittel=Working Group I: The Scientific Basis  | besøksdato=12. juni 2017 | utgiver= FNs klimapanel | arkiv_url= |arkivdato = 1990 }}</ref>

:<math> \lambda = \frac{\Delta T}{ \Delta F} </math>

der '''''λ''''' er klimafølsomheten, '''''ΔT<sub>s</sub>''''' er endringer i global overflatetemperatur og '''''ΔF''''' er endring i globalt strålingspådriv.

=== Strålingspådriv på grunn av dobling av CO<sub>2</sub> === 
[[Fil:Drivhuseffekten.png|mini|Jordens energibudsjett vist skjematisk. [[Drivhuseffekt]]en har sammenheng med tilbakestråling av [[infrarød stråling|infrarød lys]] som gir det klima som er livsviktig for livet på jorden.{{byline|Finn Bjørklid}}]]

Klimafølsomhet for CO<sub>2</sub> har en direkte komponent på grunn av strålingspårdivet gitt av CO<sub>2</sub>, og ytterligere bidrag som kommer fra tilbakekoblinger, som er både positive og negative. «Uten tilbakekoblinger vil en dobling av CO<sub>2</sub> (som utgjør et pådrag på 3,7&nbsp;W/m<sup>2</sup>) resultere i en [[global oppvarming]] på 1&nbsp;°C , noe som er lett å beregne og er ubestridte. Den gjenværende usikkerheten skyldes helt og holdent tilbakekoblinger i systemet, nemlig tilbakekobling på grunn av vanndamp, albedo, [[skykoblingsprosess]] og tilbakekoblingenes responstid», summen av disse tilbakemeldingene fører til en verdi av følsomheten for CO<sub>2</sub>-fordobling på rundt 3&nbsp;°C ± 1,5&nbsp;°C, som tilsvarer en verdi av λ, fra formelen over, på 0,8&nbsp;K/(W/m<sup>2</sup>).<ref name="rahmstorf2008"/>

I en rapporten fra NAS fra 1979,<ref name=charney1979/> ble effekten av en fordobling av konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> anslått til å være 4 W/m<sup>2</sup>, som beregnet for eksempel av klimaforskeren [[Veerabhadran Ramanathan]].<ref>{{cite journal |url=http://www-ramanathan.ucsd.edu/files/pr21.pdf |format=PDF |title=Increased Atmospheric CO<sub>2</sub>: Zonal and Seasonal Estimates of the Effect on Radiative Energy Balance and Surface Temperature |author1=V. Ramanathan |author2=M.S. Lian |author3=R.D. Cess |publisher=Journal of Geophysical Research |year=1979 |accessdate=2017-06-14 |archivedate=2016-12-20 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20161220095644/http://www-ramanathan.ucsd.edu/files/pr21.pdf }}</ref> I 2001 bestemte IPCC en revidert verdi på 3,7 W/m<sup>2 </sup>, forskjellen tilskrives en «stratosfærisk temperaturjustering».<ref>{{Cite book |author=O. Boucher
  |editor = Houghton J.T.  | title =Climate Change 2001: The Scientific Basis. Contribution of Working Group I to the Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change | publisher = Cambridge University Press | year = 2001 | chapter = 6.3.1 Carbon Dioxide in: Chapter 6 Radiative Forcing of Climate Change  | chapterurl =http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch8s8-6-2.html | accessdate=2010-07-03
  |postscript= |display-authors=etal|display-editors=etal}}</ref> En sammenlikning av konstanter for atmosfærisk strålingsoverføring{{efn|Engelsk: Atmospheric radiative transfer codes}} (Collins 2006)<ref>{{Cite journal | author = Collins, W.D. | title = Radiative forcing by well-mixed greenhouse gases: Estimates from climate models in the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Fourth Assessment Report (AR4)  | journal = J. Geophys. Res.
  | volume = 111 | issue = D14317 | year = 2006 | url = http://www.agu.org/pubs/crossref/2006/2005JD006713.shtml | doi = 10.1029/2005JD006713
  | accessdate = 2010-07-03 | pages = D14317| bibcode=2006JGRD..11114317C|display-authors=etal}}</ref> viste uoverensstemmelser mellom klimamodeller og mellom klimamodeller og mer eksakte konstanter for atmosfærisk strålingsoverføring for strålingspådriv som tilskrives fordoblet CO<sub>2</sub> selv i skyfri himmel. Formodentlig vil forskjellene være enda større hvis pådrivet ble evaluert i nærvær av skyer på grunn av forskjellig behandling av skyer i forskjellige modeller. Forskjellen i pådrivet ved en dobling av CO<sub>2</sub> i ulike klimamodeller bidrar til forskjeller i tilsynelatende sensitiviteter i modellene, selv om denne effekten er antatt å være liten i forhold til de egentlige forskjellene i følsomhetene til modellene selv.<ref>{{Cite journal | last1 = Webb | first1 = M. J. | last2 = Senior | first2 = C. A. | last3 = Sexton | first3 = D. M. H. | last4 = Ingram | first4 = W. J. | last5 = Williams | first5 = K. D. | last6 = Ringer | first6 = M. A. | last7 = McAvaney | first7 = B. J. | last8 = Colman | first8 = R. | last9 = Soden | first9 = B. J. | last10 = Gudgel | first10 = R. | last11 = Knutson | first11 = T. | last12 = Emori | first12 = S. | last13 = Ogura | first13 = T. | last14 = Tsushima | first14 = Y. | last15 = Andronova | first15 = N. | last16 = Li | first16 = B. | last17 = Musat | first17 = I. | last18 = Bony | first18 = S. | last19 = Taylor | first19 = K. E. | title = On the contribution of local feedback mechanisms to the range of climate sensitivity in two GCM ensembles | doi = 10.1007/s00382-006-0111-2 | journal = Climate Dynamics | volume = 27 | pages = 17 | year = 2006 | pmid =  | pmc = |bibcode = 2006ClDy...27...17W }}</ref>

=== Konsensusestimater ===
==== De første klimamodellene for å beregne klimafølsomhet ====
[[Fil:James Hansen.jpg|mini|[[James Hansen]] er en av de mest kjente klimaforskere, blant annet fordi han advarte mot global oppvarming allerede i 1980-årene.]]

En komité for [[global oppvarming|menneskeskapt global oppvarming]] satt sammen i 1979 av [[National Academy of Sciences|USAs National Academy of Sciences]] ledet av meteorologen [[Jule Gregory Charney]]<ref name=charney1979/> estimerte klimafølsomheten til å være 3&nbsp;℃ ±  1,5&nbsp;℃. Bare to sett med modeller var tilgjengelige. En av modellene laget av klimaforskeren Syukuro Manabe viste en klimafølsomhet på 2&nbsp;℃, og den andre etablert av klimaforskeren [[James Hansen]] viste en følsomhet på 4&nbsp;℃. «Ifølge Manabe valgte Charney 0,5&nbsp;℃ som en ikke urimelig feilmargin, subtraheret den fra Manabes tall og tilføyet den til Hansens. Således oppstod intervallet 1,5&nbsp;℃ til 4,5&nbsp;℃ som den sannsynlige klimafølsomhet som senere har dukket opp i alle vurderinger av drivhuseffekten siden den gang…»<ref>{{cite journal |journal=Science |volume=305 |issue=5686 |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/summary/305/5686/932
|title=Three Degrees of Consensus |author=Richard A. Kerr |dato=13. august 2004 |pmid=15310873 |doi=10.1126/science.305.5686.932 |pages=932–4
}}</ref>

Kapittel 4 i den såkalte ''Charney-rapporten'' skrevet av Charney sammenligner modellens prediksjoner: «Vi konkluderer med at prognosene…i utgangspunktet er konsistente og gjensidig støttende. Forskjellene i modellresultater er relativt små og kan tilskrives forskjeller i modellegenskaper og forenkling av antagelser.»<ref name=charney1979>{{cite web
 |url         = http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf
 |format      = PDF
 |title       = Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment
 |author      = Ad Hoc Study Group on Carbon Dioxide and Climate
 |publisher   = National Academy of Sciences
 |year        = 1979
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080725041613/http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf
 |archivedate = 2008-07-25
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2010-07-16
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080725041613/http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf
 |arkivdato   = 2008-07-25
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-06-14 |arkiv-dato=2008-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080725041613/http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf |url-status=yes }}</ref>

I 2008 skrev klimatologen [[Stefan Rahmstorf]] om Charney-rapportens opprinnelige intervall for  usikkerhet: «På den tiden var dette intervallet satt på usikker grunn. Siden da har mange velfungerende modeller blitt utviklet av en rekke sentre for klimaforskning rundt om i verden. Nåværende toppmoderne klimamodeller spenner fra 2,6-4,1&nbsp;℃, der de fleste ligger rundt 3&nbsp;°C».<ref name="rahmstorf2008">{{Cite book |last=Rahmstorf |first=Stefan |editor-last=Zedillo |editor-first=E.|url=http://www.pik-potsdam.de/~stefan/Publications/Book_chapters/Rahmstorf_Zedillo_2008.pdf|format=PDF|contribution=Anthropogenic Climate Change: Revisiting the Facts |title=Global Warming: Looking Beyond Kyoto | side=34–53|publisher=Brookings Institution Press|isbn=978-0-8157-9714-2 | year=2008}}</ref>

==== FNs klimapanel ==== 
IPCCs første hovedrapport fra 1990 anslo at likevektsklimafølsomhet for dobling av CO<sub>2</sub> lå mellom 1,5 og 4,5&nbsp;°C, med et «beste anslag i lys av dagens kunnskap» på 2,5&nbsp;°C.<ref>''Climate Change: The IPCC Scientific Assessment (1990),''  Report prepared for Intergovernmental Panel on Climate Change by Working Group I, J.T. Houghton, G.J. Jenkins and J.J. Ephraums (eds.), [http://www.ipcc.ch/ipccreports/far/wg_I/ipcc_far_wg_I_chapter_05.pdf chapter 5, Equilibrium Climate Change — and its Implications for the Future], pp. 138–9</ref> De brukte modeller med sterkt forenklede representasjoner av havdynamikken. IPCCs tilleggsrapport fra 1992 brukte en [[global klimamodell]] med havets dynamikk inkludert, men så allikevel «ingen tvingende grunn til å legitimere en endring» fra dette estimatet,<ref>IPCC '92 p118 section B3.5</ref> og [[IPCCs andre hovedrapport]] fant at «ingen sterke grunner har kommet for å forandre» disse estimatene,<ref>IPCC SAR p 34, technical summary section D.2</ref> mye på grunn av usikkerheten tilskrevet prosesser rundt skyer. Som nevnt beholdt IPCCs tredje hovedrapport utsagnet om at det sannsynlige området ligger mellom 1,5 til 4,5 ℃.<ref name="albritton 2001 climate sensitivity"/>

Forfatterne av [[IPCCs fjerde hovedrapport]]<ref name="meehl 2007 climate sensitivity">{{citation | title=IPCC Fourth Assessment Report WG1 2007 | author=Meehl, G.A. | chapter=Ch. 10: Global Climate Projections; Box 10.2: Equilibrium Climate Sensitivity
 | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-5.html#box-10-2
 | display-authors=etal}}</ref> sa i en kommentar at tilliten til estimater for likevektsklimafølsomhet hadde økt vesentlig siden deres tredje hovedrapport. Den fjerde hovedrapport var basert på en kombinasjon av flere uavhengige bevistyper, inkludert observerte klimaendringer og styrken av kjente tilbakekoblingsmekanismer simulert i en generell sirkulasjonsmodell.<ref name="epa climate sensitivity">{{Include-USGov | agency=US Environmental Protection Agency (US EPA)|source={{citation | author=US EPA
 | date=7. Desember 2009 | chapter=Ch. 6: Projected Future Greenhouse Gas Concentrations and Climate Change: Box 6.3: Climate sensitivity | title=Technical Support Document for Endangerment and Cause or Contribute Findings for Greenhouse Gases under Section 202(a) of the Clean Air Act | url=http://www.epa.gov/climatechange/Downloads/endangerment/Endangerment_TSD.pdf
 | publisher=Climate Change Division, Office of Atmospheric Programs, US EPA | location=Washington, DC, USA}}, side 66 (78 i PDF-filen)}}</ref> Deltagerne i klimapanelet konkluderte med at den globale gjennomsnittlige likevektsoppvarming for fordobling av CO<sub>2</sub> (til en konsentrasjon på 560 [[parts per million|ppm]]) eller likevektsklimafølsomhet, er mest sannsynlig større enn 1,5&nbsp;℃ og vil sannsynligvis ligge i området 2 til 4,5&nbsp;℃, med en sannsynlig verdi på cirka 3&nbsp;℃. Grunnleggende fysiske årsaker så vel som databegrensninger, gjør at kilmapanelet ikke utelukker en klimafølsomhet høyere enn 4,5 ℃. Imidlertid er samsvar for slike verdier med observasjoner og klimaproxy generelt dårligere, sammenlignet med verdiene mellom 2 til 4,5&nbsp;℃.<ref name="epa climate sensitivity"/>

Klimapanelets tredje hovedrapport brukte ordet «sannsynlig» i en kvalitativ forstand for å beskrive sannsynligheten for at 1,5 til 4,5&nbsp;℃ er riktig.<ref name="meehl 2007 climate sensitivity"/> Den fjerde hovedrapporten kvantifiserer imidlertid det sannsynlige spekteret av klimafølsomhetsestimater:<ref name="solomon 2007 uncertainty">{{citation | at=[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/tssts-2.html Box TS.1: Treatment of Uncertainties in the Working Group I Assessment] | title=Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis | chapter=Technical summary | author=Solomon, S.|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref> 2-4,5&nbsp;℃ er «sannsynlig», det vil si større enn 66 % sannsynlighet for å være korrekt. Mindre enn 1,5&nbsp;℃ er «svært usannsynlig», det vil si mindre enn 10 % sannsynlighet.

IPCC femte hovedrapport fastholder at likevektsklimafølsomhet er sannsynlig i området 1,5 til 4,5&nbsp;℃ (høy sannsynlighet), den er ekstremt usannsynlig mindre enn 1 ℃ (høy sannsynlighet), og svært lite sannsynlig større enn 6&nbsp;°C (middels sannsynlighet). Den er basert på [[Bayes' teorem|Bayesian-sannsynlighetsfordeling]], selv om de er basert på en ekspertvurdering av tilgjengelig bevis,<ref name="solomon 2007 uncertainty"/><ref>[[#ST|Stocker, Thomas: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 1033.]]</ref>  er alle bayesianske prosedyrer basert på en beslutningsregel.<ref>Bernardo, José M., Smith, Adrian F.M. ''Bayesian Theory.'' John Wiley 1994. ISBN 0-471-92416-4.</ref>