Redigerer Kleitomakos (avsnitt)

== Skrifter ==
Av hans verker, som skal ha utgjort 400 bøker,<ref>[[Diogenes Laertios]], iv. 67</ref> er kun noen få titler bevart. Hans hovedmål i å skrive dem var å gjøre filosofien til sin læremester Karneades kjent, og han avvek ikke fra læremesterens oppfatninger. Kleitomakos fortsatte å bo i Athen til slutten av livet sitt, men han fortsatte å sette stor pris på sin opprinnelige hjemland, og da Kartago ble erobret i 146 f.Kr. skrev han et verk for å trøste sine ulykkelige landsmenn. Dette verket, som [[Cicero]] sier at han hadde lest, ble tatt fra en forelesning av Karneades, og hadde til hensikt å vise den trøst som filosofi kan gi selv under de største ulykker.<ref>Cicero: ''Tusculanæ Quaestione'', iii. 22.</ref> Hans verker ble høyt verdsatt av Cicero,<ref>Cicero: ''Academica'', ii. 6, 31.</ref> som baserte deler av det til sine egne ''De Natura'', ''De Divinatione'', og ''De Fato'' på et verk av Kleitomakos som han kaller for ''De Sustinendis Offensionibus'' («Om å holde tilbake samtykke»).<ref>Cicero: ''Academica'', ii. 31.</ref>

Kleitomakos behandlet [[filosofiens historie]] i sitt verk om filosofiske sekter: ''Om tankeskolene'' (gresk: περί αἱρέσεων).<ref>Diogenes Laertios, ii. 92</ref> To av Kleitomakos' verker er kjent for å ha blitt dedikert til framtredende romerne; poeten [[Lucilius|Gaius Lucilius]] og en gang konsul [[Lucius Marcius Censorinus]],<ref>Cicero: ''Academica'', ii. 32.</ref> noe som antyder at til tross for at han var kartager, var hans verker kjent og verdsatt i [[Roma]].