Redigerer Kirsebær (avsnitt)

== Nytte ==
Kirsebær som dyrkes for bærene, omfatter to arter: søtkirsebær, som i Norge blir kalt for moreller, og surkirsebær, som vi her kaller kirsebær. Det finnes en rekke [[Kultivar|sorter]] av begge artene. Det finnes også en krysning av de to artene, hybridkirsebær (''P.''&nbsp;×&nbsp;''gondouinii''), med flere sorter. Kirsebær som dyrkes for blomstringen, tilhører som regel andre arter, for eksempel [[japankirsebær]] (''P.&nbsp;serrulata'').

I Norge kan kirsebær dyrkes til Nordland. Sorter med lys farge og fargeløs saft kalles amareller (var. ''cerasus''), og sorter med mørk farge og farget saft kalles moreller (var. ''austera''). Den siste gruppen må ikke forveksles med søtkirsebær. Populære amareller i Norge er 'Frosta' og 'Stora Klarbär', og de vanligste morellene er 'Fanal', 'Ostheimer' og 'Skyggemorell'. Amarellene har god motstandskraft mot soppsykdommen ''Monilinia'', mens morellene rammes. 'Ostheimer' må pollineres av andre sorter, men de andre er [[Sjølpollinering|selvfertile]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=
| utgivelsesår=1973
| tittel=Den store hageboken
| side=463–464
| forlag=Det Beste
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121008016
| isbn=82-7010-019-6}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=L.-E. Samuelsson og U. Schenkmanis
| utgivelsesår=1990
| tittel=Alt om hagen: Frukttrær 2
| side=32–41
| forlag=Idé-forlaget
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062248061
| isbn=82-7034-255-6}}</ref>

Kirsebæret er i motsetning til morellen (søtkirsebæret) ikke spesielt søtt og har en bitrere smak. Amarellene er litt søtere enn morellene, men ingen av sortene er godt egnet til å spise rett fra treet. Kirsebær brukes i saft, syltetøy, [[kompott]] og [[likør]]er. I Norge dyrkes det mest kirsebær i Buskerud.<ref>[http://www.ssb.no/jt1999/arkiv/tab-2000-05-30-08.html Areal av morellar og kirsebær, etter tilplantingsperiode, fylke og storleik på frukttreareal. 1999*. Dekar], SSB</ref> Den totale produksjonen av kirsebær var i 2009 på 357 tonn. Til sammenligning ble det dyrket 960 tonn moreller og 13&nbsp;769 tonn epler.<ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/10/hagebruk/arkiv/tab-2010-03-24-01.html Avling av ymse hagebruksvekstar. 2009*], SSB</ref>