Redigerer Kirkestriden (avsnitt)

===«Frontlinjene» dannes===
Hele kollegiet på det teologiske fakultetet, minus Petersen, stilte seg på konservativ side i debatten som fulgte. [[Carl Paul Caspari]] var svært konservativ innen sitt fagfelt, [[Det gamle testamentet]]. Han avviste litterærkritikk og kildesondering, som ellers var vanlige metoder i tiden. Historisk-kritisk bibelforskning så han på som rasjonalistiske angrep på Bibelen. Begge professorene i [[Det nye testamentet]], [[Fredrik Wilhelm Klumpp Bugge]] og [[Sigurd Odland]], gikk inn på den konservative siden, noe også Petersens kollega i [[systematisk teologi]], [[Gisle Johnson]], gjorde. Dette overveldende flertallet av professorer i de teologiske disiplinene, gjorde at de aller fleste prestene i Norge også var enige i de konservatives sak, noe de delte med det såkalte «vakte lekfolk».

På den vitenskapspositivistiske siden var det i starten tidsskriftene ''[[Nyt norsk Tidsskrift]]'' og ''[[Nyt Tidsskrift]]'', begge med [[Ernst Sars]] som en av redaktørene sammen med litteraturtidsskriftet ''[[Samtiden]]'' som var de budbringende fora. I sistnevnte fant man bidragsytere som redaktøren [[Gerhard Gran]] og skribentene Bjørnson, [[Johan Bojer]] og [[Fridtjof Nansen]]. En annen svært viktig person på denne siden av debatten var [[Candidatus theologiæ|cand. theol]] [[Kristofer Janson]], som etter å ha studert teologi i Norge og jobbet på en [[folkehøyskole]] her, dro til [[Minneapolis]] hvor han ble prest i en [[unitarisme|unitarisk]] menighet. Han vendte så tilbake til Norge, og stiftet en unitarisk menighet i Kristiania i [[1895]]. Janson skrev mye, og en del av det han skrev ble møtt med sterk kritikk fra konservativt hold.