Redigerer Kirkebranner i Norge (avsnitt)

==Kirker er særlig utsatt for brann==
Av flere årsaker er kirker særlig utsatt for brann, en kirkebrann er ofte svært vanskelig å slukke<ref>{{Kilde www|url=https://www.ka.no/kirkebygg/sikring-beredskap/brannsikring|tittel=Brannsikring av kirker|besøksdato=2022-06-09|språk=no|verk=Ka|arkiv-dato=2022-01-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220125193606/https://www.ka.no/kirkebygg/sikring-beredskap/brannsikring|url-status=yes}}</ref> – og enkelte kirkebranner har vært blant de mest dødbringende:
*Kirker er meget utsatt for [[lynnedslag]] fordi de rager i været og dessuten ligger høyt og fritt. Til tross for [[lynavleder]]e forekommer fortsatt kirkebranner etter lynnedslag – f.eks. da Heli kirke i Spydeberg brant ned til grunnen i 1996.
*Ved brann høyt oppe i en bygning var det vanskelig eller nærmest umulig å komme til med slukningsmateriell, særlig så lenge en ikke hadde andre slukkemidler enn bøtter med vann eller sand – og kirkene var de høyeste bygningene i gammel tid.
*En kirke representerer en høy konsentrasjon av brennbart materiale; f.eks. var Grue kirke innsatt med anslagsvis 17 tonn [[tjære]] i løpet av hundreårene før [[Grue kirke-brannen|brannen]] i 1822. Dermed kan varmeutviklingen bli meget sterk, og den voldsomme varmen bidrog til de mange omkomne. Ved [[Klarabrannen i Stockholm 1751]] var varmen så intens at kirkeklokkene i Klara kyrka smeltet.
*Iallfall i eldre tider fantes de største innendørs forsamlingene av folk i kirkene. Dette kunne føre til katastrofer hvis det brøt ut brann, særlig før en fikk påbud om at alle utgangsdører skulle slå utover. Grue kirke-brannen 1822 er således den mest dødbringende brann i Norge noensinne.
*Innvendig var kirkene gjerne mørke, bl.a. fordi vinduene ofte var forholdsvis små, slik at behovet for belysning var stort. Før elektrisk belysning ble innført, brukte en derfor store mengder vokslys, oljelamper osv. Og om det brennbare inventaret og løsøret tok fyr, hjalp det ikke om kirken var bygget i stein.
*Kirkebranner kan også være farlige for omgivelsene, selv om kirkene ofte ligger et stykke fra nærmeste bebyggelse: Det skyldes at en kirkebrann ofte blir omfattende og voldsom, og at en kirke gjerne rager i høyden. Derfor kan [[Glo|gnister]] og brennende materialer løftes høyt opp og kan blåse langt av gårde hvis vinden er sterk (og de fleste bybranner har forekommet ved sterk vind). Ved [[brannen i Chicago 1871]] ble således materialer fra en brennende kirke blåst over Chicago-elven og satte fyr på noen staller på nordsiden. Ved Klarabrannen 1751 ble glødende kobberplater fra den brennende Klara kyrka på Norrmalm feid over [[Riddarfjärden]] (en arm av [[Mälaren]]) i stormen, minst 400 m av gårde – slik at brannen ble spredt over til [[Södermalm]].