Redigerer Keltere (avsnitt)

== Opprinnelse ==
Keltiske språk danner en avdeling av den større [[indoeuropeisk]]e familien. På den tiden da keltiske språk kommer inn i historien en gang rundt 400 f.Kr. (Brennus’ angrep på Roma i år 387 f.Kr.), er de allerede delt i flere språkgrupper, og spredd over det meste av midtre Europa, Den iberiske halvøy, Irland og Britannia.

En del forskere mener at [[Urnemarkskulturen]] i nordlige [[Tyskland]] og [[Nederland]] kan representere en opprinnelse for kelterne som en særegen kulturell avdeling av den indoeuropeiske familie. Denne kulturen pekte seg særlig ut i sentrale Europa i løpet av den sene bronsealder, fra rundt 1200 f.Kr. og fram til 700 f.Kr. og fulgte i seg selv [[Úněticekulturen|Únětice-]] og [[Tumuluskulturen]]e. Perioden med Urnemarkskulturen så en dramatisk økning av befolkningen i regionen, antagelig på grunn av nyvinninger i teknologi og [[jordbruk]]. Den greske historikeren [[Eforos]] fra [[Kyme]] i [[Lilleasia]] skrev på 300-tallet f.Kr. at han mente at kelterne kom fra øyene utenfor munningen av [[Rhinen]] og var «drevet fra sine hjem av hyppigheten av kriger og sjøens brutale stigning».

Spredningen av jernutvinning og redskaper av jern førte fra Urnemarkskulturen direkte til utviklingen av [[Hallstattkulturen]] (ca. 700 til 500 f.Kr.). [[Førkeltisk]], den siste felles forgjenger til alle kjente keltiske språk er betraktet av denne forskningsretningen til å ha vært snakket på tiden rundt de sene Urnemark- eller tidlige Hallstattkulturene, en gang tidlig på 1000-tallet f.Kr. Spredningen av keltiske språk til Iberia, Irland og Britannia ville ha skjedd i løpet av 500-tallet f.Kr., de tidligste [[stridsvogn]]graver i Britannia er datert til rundt 500 f.Kr. I århundrenes løp utviklet de seg i adskilte [[keltiberisk]], [[Goideliske språk|goideliske]] og [[brytoniske språk]].

Hallstattkulturen ble etterfulgt av [[La Tène-kulturen]] i sentrale Europa, og i løpet av de første stadiene av [[jernalderen]] ble den gradvis omformet til de tydelig keltiske kulturer fra tidlig historisk tid. Keltiske navn på elver er funnet i et stort antall rundt de øvre delene av [[Donau]] og [[Rhinen]], noe som fikk mange keltiske forskere til å plassere den etniske opprinnelsen av kelterne i dette området.

[[Diodorus Siculus]] og [[Strabon]] har begge foreslått at det keltiske «hjemlandet» lå i sørlige [[Frankrike]]. Den første sier at gallerne var nord for kelterne, men at romerne referert til dem begge som gallere. Før oppdagelsen av Hallstatt- og La Tène-kulturene var det allment akseptert at det keltiske sentrale området lå i sørlige Frankrike, se eksempelvis ''[[Encyclopædia Britannica]]'' for [[1813]].

Martín Almagro Gorbea<ref>«La lengua de los Celtas y otros pueblos indoeuropeos de la península ibérica». I Almagro-Gorbea, M., Mariné, M. & Álvarez-Sanchís, J.R. (red): ''Celtas y Vettones'', ss. 115-121. Ávila: Diputación Provincial de Ávila. 2001.</ref> har lagt fram et forslag at kelternes opprinnelse kan spores tilbake til det tredje årtusen f.Kr. ved å søke dens innledende røtter i [[Klokkebegerkulturen]], og således tilby en bredere og videre utbredelse av keltere over hele vestlige Europa, foruten også variabilitet av de ulike keltiske folk og stammer, og eksistensen av nedarvete tradisjoner fra et oldtidsperspektiv.

I mellomtiden har forskeren og forfatteren [[Stephen Oppenheimer]] med bakgrunn i [[genetikk]], [[historie]], og [[arkeologi]] antydet at keltere var et [[Middelhavet|middelhavsfolk]] som først etablerte seg i hva som i dag er sørlige Frankrike ved slutten av siste [[istid]], en gang rundt 11 000 f.Kr. Derfra har ytterligere integrering med hva som kan ha vært før-baskiske befolkninger, disse folkene spredde seg utgående inn i Italia, Spania, De britiske øyer og Tyskland. Faktisk finnes det keltiske [[legende]]r om deres opprinnelse som er nedtegnet i [[middelalderen]]s Skottland og Irland som antyder en mulig begynnelse i [[Anatolia]], og derfra til [[Iberia]] via [[Egypt]]. Men i Oppenheimers bok fra 2006, ''The Origins of the British'' (''Opprinnelsen til britene''), revidert i 2997, argumenterer han for at hverken [[angelsakserne]] eller kelterne hadde større innvirkning på genetikken til innbyggerne på De britiske øyer, og at britenes slekt isteden kan hovedsakelig spores tilbake til [[Paleolitikum|paleolittiske]] [[iberere]], i dag representert av [[baskere]]. I senere tid har det blitt notert<ref>Arredi, Barbara; Poloni, Estella; Tyler-Smith, Chris: «The Peopling of Europe», i ''Anthropological Genetics'', Michael Crawford (red.), Cambridge Press, 2007, ss. 380-408</ref> at spredningen av gener for [[laktoseintoleranse]] tilsynelatende har hatt sin opprinnelse i nærheten av [[Østersjøen]] et sted i [[Baltikum]] en gang for mellom 4 800 og 6 000 år siden. Det antyder en spredning fra Baltikum til både De britiske øyer og til Iberia senere enn de opprinnelige paleolittiske folkene spredde seg.

=== Lingvistisk bevis ===
* ''Se hovedartikkel, [[Førkeltisk språk]]''

[[Førkeltisk|Før-keltiske språk]] er vanligvis datert til tidlig europeisk jernalder. De tidligste nedtegnelsene av et keltisk språk er de [[lepontisk]]e inskripsjoner i [[Gallia Cisalpina]] (latin for [[Gallia]] på denne siden av [[Alpene]]), den eldste som fortsatt går forut La Tène-perioden. Andre tidlige inskripsjoner på [[gallisk]] finnes fra tidlig La Tène-periode i inskripsjoner som er funnet i området Massilia, skrevet med [[Det greske alfabetet|gresk alfabet]]. [[Keltiberisk]]e inskripsjoner opptrer til sammenligning sent, en gang rundt 200 f.Kr. Bevis på [[Øykeltiske språk|øykeltisk]] er tilgjengelig kun fra rundt [[400]] e.Kr. i form av primitive irske [[ogham]]inskripsjoner. Foruten [[epigrafikk|epigrafiske bevis]] (læren om innskrifter) er en viktig informasjonskilde om tidlig keltisk [[toponymi]] (læren om stedsnavn).<ref>Sims-Williams, Patrick: ''Ancient Celtic Placenames in Europe and Asia Minor'', Publications of the Philological Society, No. 39 (2006); Fox, Bethany: [http://www.alarichall.org.uk/placenames/fox.htm ''The P-Celtic Place-Names of North-East England and South-East Scotland''].</ref>