Redigerer Keeling-kurven (avsnitt)

== Mauna Loa-målingene ==
[[Fil:Mauna Loa Observatory from air.jpg|mini|Mauna Loa observatoriet.]]

{{Eksterne media | width = 210px | align = right | headerimage=  | video1 = Charles David Keeling, [https://www.youtube.com/watch?v=K0Z7RRKzrdg “The Keeling Curve Turns 50”], Scripps Institution of Oceanography | video2 = Ralph Keeling, [https://www.youtube.com/watch?v=6WFCoJgt71A “The (Ralph) Keeling Curve”], Scripps Institution of Oceanography | video3= Dr. John Barnes, [https://www.youtube.com/watch?v=3jOAlC2dVtA Mauna Loa Observatory I Exploratorium], Exploratorium}}
Keeling var ansatt ved Scripps Institution of Oceanography ved University of California, San Diego, da han ble den første personen til å foreta hyppige regelmessige målinger av konsentrasjonen av atmosfærisk karbondioksid. Målinger ble foretatt på Sydpolen og på Hawaii fra 1958 og utover.<ref name="Kahele">{{cite web |url= http://www.hanahou.com/pages/Magazine.asp?Action=DrawArticle&ArticleID=616&MagazineID=39 |title= Behind the Inconvenient Truth |author= Rose Kahele |work= Hana Hou! vol. 10, No. 5 |date= oktober–november 2007}}</ref>

På grunn av finansieringskutt i midten av 1960-årene ble Keeling tvunget til å avslutte det kontinuerlige overvåkingsarbeidet på Sørpolen, men han skaffet nok penger til å opprettholde målingene på Mauna Loa, som har fortsatt til i dag,<ref name="rewards">{{cite journal | last1 = Keeling | first1 = Charles D. | date = 1998 | title = Rewards and Penalties of Monitoring the Earth | url = | journal = Annual Review of Energy and the Environment | volume = 23 | issue = | pages = 25–82 | doi=10.1146/annurev.energy.23.1.25}}</ref> sammen med overvåkingsprogrammet i regi av [[National Oceanic and Atmospheric Administration]] (NOAA).<ref name="esrl.noaa.gov">{{cite web|author=ESRL Web Team |url=http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/ |title=ESRL Global Monitoring Division - Global Greenhouse Gas Reference Network |publisher=Esrl.noaa.gov |date= |accessdate=2014-05-26}}</ref>

Målingene samlet på Mauna Loa viser en jevn økning i gjennomsnittlig atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjoner fra rundt 315 [[Parts per million|deler per million volum]] (ppm) i 1958 til 401 ppm i april 2014.<ref name="MaunaMonthly">{{cite web|title=Recent Monthly Average Mauna Loa CO2|url=http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/|website=Earth System Research Laboratory|accessdate=9. mai 2016}}</ref><ref>[ftp://ftp.cmdl.noaa.gov/ccg/co2/trends/co2_mm_mlo.txt Globally averaged marine surface monthly mean data]. National Oceanic & Atmospheric Administration.</ref> Denne økningen i atmosfærisk CO<sub>2</sub> skyldes forbrenning av fossile brensler (som olje, gass og kull), og har akselerert de siste årene. Siden karbondioksid er en [[drivhusgass]] har dette [[global oppvarming]] som konsekvens. Målinger av karbondioksidkonsentrasjon i gamle [[Gassboble|luftbobler]] innkapslet i [[iskjerne]]r i polare områder viser at gjennomsnittlig atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon historisk har vært mellom 275 og 285 ppm i løpet av [[Holocen|holocen-epoken]] (9000 [[Kristi fødsel|før Kristus]] og frem til nå). Konsentrasjonen begynte å stige kraftig på begynnelsen av 1800-tallet.<ref name="Neftel">{{cite journal |last=Neftel |first=A. |authorlink= |author2=Moor, E. |author3=Oeschger, H. |author4= Stauffer, B.  |date=1985 |title=Evidence from polar ice cores for the increase in atmospheric CO2 in the past two centuries |journal=Nature |volume=315 |issue= 6014|pages=45&ndash;47 |doi=10.1038/315045a0 |url= |accessdate= |quote= |bibcode=1985Natur.315...45N}}</ref>

Keeling og hans samarbeidspartnere foretok målinger på den innkommende havvinden og over [[Temperaturinversjon|termiske inversjonslag]] for å minimere lokal forurensning fra vulkaner. I tillegg ble dataene [[Normalisering|normalisert]] for å nøytralisere innflytelse fra lokal forurensning.<ref>Keeling, Charles D. (1978). ''The Influence of Mauna Loa Observatory on the Development of Atmospheric CO2 Research'' i ''Mauna Loa Observatory: A 20th Anniversary Report''. (National Oceanic and Atmospheric Administration Special Report, September 1978), redigert av John Miller, s. 36-54. Boulder, CO: [[NOAA]] Environmental Research Laboratories.</ref> Målinger på mange andre isolerte steder har senere bekreftet den langsiktige trenden vist av Keeling-kurven,<ref>[http://scrippsco2.ucsd.edu/graphics_gallery/other_stations/global_stations_co2_concentration_trends.html Global Stations CO2 Concentration Trends]. Scripps CO2 Program.</ref> selv om ingen målesteder har historiske data over så mange år som Mauna Loa.<ref name="KeelingWhorfContinuous">{{cite web |url= http://cdiac.ornl.gov/trends/co2/sio-keel-flask/sio-keel-flaskmlo_c.html |title= Atmospheric CO2 from Continuous Air Samples at Mauna Loa Observatory, Hawaii, U.S.A. |author= C.D. Keeling and T.P. Whorf |work= Carbon Dioxide Information Analysis Center, [[Oak Ridge National Laboratory]] |date= oktober 2004 |quote=  |access-date= 2017-04-24 |archive-date= 2016-03-03 |archive-url= https://web.archive.org/web/20160303173428/http://cdiac.ornl.gov/trends/co2/sio-keel-flask/sio-keel-flaskmlo_c.html |url-status= yes }}</ref>

Keeling-kurven viser også en syklisk variasjon på cirka 5 ppm hvert år som tilsvarer sesongavhengig endring i opptaket av CO<sub>2</sub> i verdens vegetasjon på landoverflaten. Mesteparten av denne vegetasjonen befinner seg på den [[nordlige halvkule]], siden det er her det meste av jordens landareal ligger. Fra et maksimum i mai reduseres nivået i løpet av våren og sommeren, når ny plantevekst tar karbondioksid ut av atmosfæren gjennom [[fotosyntese]]. Etter å ha nådd et minimum i september, stiger nivået igjen om [[høst]]en og [[vinter]]en etter som planter og blader visner og dør, og frigir karbondioksid tilbake til atmosfæren.<ref>[https://web.archive.org/web/20100317115454/http://earthguide.ucsd.edu/globalchange/keeling_curve/01.html Keeling Curve, 2002, University of California, San Diego]</ref>

Delvis på grunn av betydningen av Keelings funn,<ref name="rewards"/> begynte NOAA å overvåke CO<sub>2</sub>-nivåer over hele verden i 1970-årene.<ref name="esrl.noaa.gov"/> I dag overvåkes CO<sub>2</sub>-nivåene på cirka 100 steder rundt om i verden.<ref name="bbc"/> Karbondioksidmålinger ved Mauna Loa observatoriet på Hawaii utføres med en type infrarød spektrofotometer, en innretning som ble funnet opp av [[John Tyndall]] i 1864.<ref>{{cite news| url=https://www.nytimes.com/interactive/2010/12/22/science/earth/20101222-carbon/index.html | work=[[The New York Times]] | title=Sampling the Air | date=22. desember 2010}}</ref> Siden er flere laserbaserte sensorer blitt lagt til for å operere samtidig med spektrofotometeret til Scripps, mens NOAA gjør målinger hos Mauna Loa ved hjelp av en ikke-dispersive infrarød sensor  kalibrert ved hjelp av standarder til [[Verdens meteorologiorganisasjon]] (WMO) som hovedreferanse for kurven.<ref>{{cite web|url= http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/about/co2_measurements.html|title=  CO2 Measurements}}</ref> Flere andre sensorer og teknologier blir også brukt på Mauna Loa for å forbedre målingene.