Redigerer Kavaleriet (Norge) (avsnitt)

===Kavaleriet i Norge i eldre tid===
Tradisjonelt er det et forlengst etablert faktum, stadfestet av historikerne, at det fantes ingen effektive kavalerivåpen i [[middelalderen]], og heller ikke i [[tidlig moderne tid]] var det mye beretninger i ettertiden om kavaleristyrker fra [[Norge]]. Det finnes en rekke grunner, kanskje de topografiske forholdene og værforhold som dyp snø var sentrale, i en forutgående konklusjon som støttes av andre faktorer. Men det fantes i virkeligheten kavaleri i [[middelalderen]] og [[tidlig moderne tid]].

Fra [[Borgerkrigstiden]] [[1130]]&ndash;[[1240]] er det mange indisier både i [[Heimskringla]] og Sverresagaen, samt Håkon Håkonssons saga, at rytterne i en hær var av stor viktighet, spesielt i rekognosering og vakthold, så vel som væpnet rekognosering på søken etter mindre, fiendtlige enheter. Det norske middelaldersamfunnet la stor vekt på hestehold, siden hesten som trekkdyr og ridedyr inntok en viktig posisjon. Under de mange hærtog i Norge var det alltid til hest en hær reiste mellom fjell og gjennom skog, for dermed å oppnå hurtig forflytning, spesielt mellom [[Trøndelag]] i nord og [[Viken (historisk område)|Viken]] i sør. Under [[Värmlandsfelttoget]] i [[1225]] hadde kong [[Håkon Håkonsson]] 5&nbsp;600 mann med seg, og enda flere hester.

I den tidlige moderne tid i [[Danmark-Norge]], skulle et nytt norsk militærvesen bli utviklet i løpet av [[1600-tallet]], basert på utskrivning og verving av menn som infanterister og kavalerister. Allerede i [[1663]] var et rytterregiment opprettholdt som deretter skulle underholdes med krongods og odelgods, ikke ulik ordningen med infanteriet fra tidligere. I [[1671]] var det 797 ryttere i den norske hæren på 9&nbsp;602 mann og under [[Gyldenløvefeiden]] skulle disse rytterne vise seg viktige i rekognosering, kommunikasjon og understøttelse av infanteri i slag. Deretter var rytteravdelingene blitt et viktig innslag i det norske forsvaret mot [[Sverige]] og ryttere hadde blitt tatt ut for utenlandstjeneste som utleide styrker i [[1680]] til [[1720]], det var norske kavalerister blant de danske som støttet [[John_Churchill,_1._hertug_av_Marlborough|Marlborough]] under [[den spanske arvefølgekrigen]].

Etter omorganiseringen i 1811 besto det norske kavaleriet av tre regiment: [[Akershusiske ridende jegerkorps]] med kompanier i Østfold og Nes/Eidsvoll; [[Søndenfjeldske Dragonregiment]] med kompanier i Romerike, Hedmark og Toten; og [[Nordenfjeldske Dragonregiment|Trondhjems Dragonkorps]] med kompanier i Innherred og Strinda.<ref name="ÅJ"/><ref>{{Kilde bok | forfatter = Lindbäck-Larsen, Odd (1897-1975) | utgivelsesår = 1945 | tittel = Den norske hær og 1814 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forsvarsdepartementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011924003 | side = 144 }}</ref>