Redigerer Katolsk emansipasjon (avsnitt)

==Newfoundland==

Det foregikk også en katolsk emansipasjon i [[Newfoundland]], som ble sterkt knyttet til en bredere strid om en lovgivende forsamling. Samfunnet hadde mange katolske utvandrere fra Irland, og da nyheten om endringene i Storbritannia i [[1829]] nådde Newfoundland i mai samme år ble [[21. mai]] erklært som en festdag.

De fleste antok at katolikker i Newfoundland ville få de samme rettigheter, men [[17. desember]] 1829 erklærte myndighetene av ''Catholic Relief Act'' ikke var gyldig i Newfoundland, fordi lovene som ble erstattet aldri hadde blitt formelt innført der; restriksjonene var basert på andre lover og på [[Sedvanerett|sedvane]]. Guvernøren styrte som kongens representant og ikke parlamentets, og kunne derfor beholde de lokale restriksjonene.

[[28. desember]] 1829 ble det katolske kapellet St. John's fylt til randen for et emansipasjonsmøte, og en appell ble sendt til det britiske parlamentet gjennom Daniel O'Connell. Det hadde tidligere vært flere hendelser som hadde ført til at sosiale reformatorer og katolikker i Newfoundland hadde krevd en lovgivende forsamling i kolonien, og spørsmålet om katolsk emansipasjon fornyet og forsterket dette kravet. Spørsmålet ble sendt over til [[Colonial Office]] i [[London]], og i mai [[1832]] vedtok det britiske parlamentet en formell uttalelse om at guvernøren ville få ordre om å fjerne alle lover og bestemmelser som diskriminerte katolikker i Newfoundland.