Redigerer
Katastrofer i petroleumsvirksomheten
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Konstruksjonssvikt == Som følge av Alexander Kielland-ulykken ble det gjennomført en rekke tiltak både for denne typen plattform (halvt nedsenkbare) og for andre som innebar krav om [[utmatting]]sanalyser, krav om at de skal tåle bortfall av slanke staver og krav til skadestabilitet. Kravene varierer rundt i verden, men er i dag i stor grad samordnet. Ocean Ranger ulykken satte fokus på maritime systemer og på kompetansen til personellet som opererte systemet i en nødsituasjon, og betydningen av trening på nødsituasjoner. Risiko knyttet til marine operasjoner og strukturer gi et betydelig bidrag til den totale risikoen. Den erfarte historiske risiko for marine operasjoner og konstruksjoner er betydelig høyere enn det en normalt får som resultat fra risikoanalyser. Verken komponent- eller systembasert pålitelighetsanalyser av konstruksjoner gir tilstrekkelig beskrivelse av den reelle risikoen. Menneskelige feil er trolig den dominerende årsaken til ulykker knyttet til konstruksjonssvikt.<ref>Arne Kvitrud, Gerhard Ersdal and Roger L Leonhardsen: On the Risk of Structural failure on Norwegian Offshore Installations, OMAE, 2001.</ref> Om en ser på plattformer som er alvorlig skadet eller totalhavarert, er det siden 1990 en sannsynlighet på 35*10<sup>-4</sup> pr plattformår for oppjekkbare plattformer.<ref>Arne Kvitrud, Gerhard Ersdal and Roger L Leonhardsen: On the Risk of Structural failure on Norwegian Offshore Installations, OMAE, 2001.</ref> Hendelser knyttet til konstruksjonssvikt er den dominerende årsaken til feilen på oppjekkbare plattformer. Sannsynligheten for svikt er betydelig høyere enn for andre faste konstruksjoner. For lektere og skip knyttet til oljeindustrien på 1990-tallet, har frekvensen for å synke vært vurdert til 9*10<sup>-4</sup> per plattformår, men antallet er svært usikkert på grunn av det lave antall hendelser og plattformår. Erfaring med tankskip over hele verden<ref>Sprouge John: A guide to quantitative risk assessment for offshore installations, The centre of marine and petroleum technology, Aberdeen, 1999, side XI.27</ref> viser at en årlig sannsynlighet for at tankskip over 10.000 dwt skal synke (perioden 1972-1986) er 3*10<sup>-4</sup> per tankskip. Odd Tveit<ref>Tveit Odd J: Risk management approach to FPSOs in Statoil, FPSO Symposium, Bechtel Tower, Houston, March 9-10, 1998.</ref> har funnet et samlet tap på tankskip over 50.000 brt verden for perioden 1970 til 1990 på 8*10-4 forårsaket av svikt i konstruksjoner, ballast og mekaniske systemer.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon