Redigerer Karl Marx (avsnitt)

=== Familien og byen ===
Karl Marx ble født den 5. mai 1818 i den [[Tysklands historie (1814–1871)|tyske]] byen [[Trier]] som den tredje i en rekke av syv barn av det velstående ekteparet Heinrich Marx (1777&ndash;1838) og Henrietta Marx (født Presborck, 1788&ndash;1863). Faren var advokat og tidvis formann for byens advokatforening. Han nedstammet fra en lang rekke av [[rabbiner]]e og forretningsmenn (opprinnelig ''Marx Levi''). 
[[Fil:Altstadt Trier.jpg|thumb|left|Gamlebyen i Trier]]
Trier, Tysklands eldste by, var blitt til en av Tysklands mest kosmopolittiske byer. Dette er bl.a. blitt forklart med reformer og impulser fra den tiden da Frankrike regjerte alt tysk land vest for [[Rhinen]], fra 1794 til 1814. Da var Trier ''(Trèves)'' departementshovedstad i det franske departementet ''Sarre''.
[[Fil:Trier BW 2011-09-22 18-02-16.JPG|thumb|Allerede i 1819 flyttet familien til dette huset i Trier, og her vokste han opp.{{Byline|Stefan Kühn}}]]
Landområdene rundt Trier opplevde nedgangstider på grunn av flere års feilslåtte [[vin]]avlinger. En fjerdedel av befolkningen overlevde på hjelp fra fattigkassen, og greve [[Henri de Saint-Simon]]s (1760&ndash;1825) og [[Charles Fourier]]s (1772&ndash;1837) sosialistiske teorier fikk en del innpass.<ref>D. McLellan: ''Karl Marx: His Life and Thought'', 1973, Basingstoke: Macmillan; [[Bertrand Russell]]: ''A History of Western Philosophy and Its Connection with Political and Social Circumstances from the Earliest Times to the Present Day'', New York: Simon and Schuster. 1946/1990.</ref>

I 1816, eller kanskje 1817, hadde faren konvertert fra [[jødedom]]men til [[den evangelisk-lutherske kirke|luthersk kristendom]], og endret samtidig navn fra Hirschel Ha Levi til Heinrich Marx. Egentlig tenderte farens livsanskuelse mot [[deisme]]n, og han følte seg tiltrukket av [[opplysningstiden|opplysningstids]]skikkelser som [[Voltaire]] (1694–1778) og [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]] (1712–1778). Når han gikk over til kristendommen, var det fordi det ikke ville ha vært mulig for ham å fortsette som justisråd dersom han forble jødisk. Dette embedet hadde han fått i [[napoléon Bonaparte|napoleons]]tiden, men i 1815 var Trier blitt prøyssisk.

Nå var [[Rhinland]]et, som Trier ligger i, et overveiende [[den katolske kirke|katolsk]] område. Men lutherdommen (hvori opptatt den reformerte kalvinisme) var statskirke i Preussen og således den foretrukne trosretning i den prøyssiske forvaltning, og det innebar klare fordeler for ham å tilhøre denne statsbærende konfesjon. Katolikker ble diskriminert i [[Preussen]] og hadde ingen utsikter til ansettelser i embedsverket eller i en rekke andre stillinger avhengige av det offentlige.

Hans kone Henrietta, en kjøpmannsdatter, var også av jødisk opphav. Også hun gikk noe senere over til kristendommen.