Redigerer
Karl Hermann Frank
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Virke== ===Politisk utvikling=== [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1972-039-28, Heydrich und K.-H. Frank in Prag.jpg|miniatyr|left|upright=0.8|Frank til høyre, sammen med [[Reinhard Heydrich]] i midten, og SS-mannen [[Horst Böhme]] til venstre (Praha, 1941). {{byline|Bundesarchiv, Bild 146-1972-039-28 / CC-BY-SA 3.0}}]] Han ble på denne tiden medlem og aktiv innen det senere forbudte sudettyske nasjonalsosialistiske partiet ''Sudetendeutsche nationalsozialistische Partei''. I 1921 fikk han arbeid i fødebyen Karlsbad og vendte tilbake dit og giftet seg i 1925 med Irma Müller (født 1899) og som han fikk to sønner med. Frank fortsatte sitt politiske engasjement og fra 1925 drev han på fritiden et nasjonalistisk forlag og bokhandelen ''Buch & Kunst K.H. Frank''. I 1933 gikk han for alvor inn i den sudettyske [[politikk]]en<ref name="Gerwarth">Gerwarth, R. (2011). ''Hitler's hangman: the life of Heydrich.'' Yale University Press.</ref> som lokal partisjef for [[Sudetendeutschen Heimatfront]] som ble stiftet 1. oktober samme år av gymnastikklæreren [[Konrad Henlein]]. Frank steg rask i gradene og ble Henleins nestkommanderende.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=225-226}} 19. mai 1935 ble denne organisasjonen omdannet til det sudettyske partiet (SdP).{{tr}} Samme år ble han valgt inn i den tsjekkiske nasjonalforsamlingen som representant for SdP, og året etter ble han Henleins nestkommanderende i [[Sudetenland]] for [[NSDAP]] (nazipartiet) som ble slått sammen med SdP.<ref name="Gerwarth" /> Han meldte seg inn i NSDAP i 1938. ===Etter Münchenavtalen=== {{Se også|Böhmen-Mähren|Attentatet på Reinhard Heydrich}} Da Tsjekkoslovakia etter [[Münchenavtalen]] i [[1938]] måtte avstå [[Sudetenland]] til Tyskland, ble Frank utnevnt til stedfortredende ''[[Gauleiter]]'' (under Henlein) i den nye tyske provinsen. Etter den tyske innmarsjen [[Tsjekkoslovakia]] [[15. mars]] [[1939]] ble Frank utnevnt til statssekretær for [[Reichsprotektorat Böhmen und Mähren]] og nærmeste underordnet [[riksprotektor]]en [[Konstantin von Neurath]]. Frank var skuffet over ikke å bli riksprotektor selv, men var lojal tjener for den tyske ledelsen.<ref name="Gerwarth" /> Det var i kraft av denne stillingen Frank var ansvarlig for at 30 000 tsjekkere ble transportert til Tyskland som slavearbeidere. Frank ble utnevnt til [[SS-Gruppenführer]] og sjef for [[okkupasjon]]smaktens politivesen (''[[Höherer SS- und Polizeiführer]] Böhmen und Mähren'').{{Sfn|Gerwarth|2011|s=225-226}}<ref>Longerich, P. (2011). ''Heinrich Himmler: A Life.'' Oxford University Press, Oxford.</ref> I februar 1940 skilte Frank seg fra sin hustru Irma og giftet seg senere i april med den vakre Karola Blaschek (født 1913), som var medlem i ''Sudetendeutsche Partei''. Paret fikk en sønn, Wolf-Dietrich (født 1942) og to døtre, Edda (født 1941) og Holle (født 1944).{{tr}} I 1941 tok Frank initiativ til at jødene i Riksprotekoratet skulle bære et identifiserende merke utenpå klærne.<ref name="Gruner">Gruner, W. (2019). ''The Holocaust in Bohemia and Moravia: Czech Initiatives, German Policies, Jewish Responses'' (Vol. 28). Berghahn Books.</ref> Etter likvideringen av nestkommanderende riksprotektor [[Reinhard Heydrich]] i mai 1942 økte Franks innflytelse selv om [[Kurt Daluege]] ble Heydrichs formelle etterfølger. Men Daluege manglet Franks inngående kjennskap til land og folk. Sammen ga Daluege og Frank ordre om at de tsjekkiske byene [[Lidice]] og [[Lezáky]] skulle tilintetgjøres som represalie for mordet på Heydrich. I 1943 fikk Frank enda større innflytelse ettersom både Daluege og Neurath var borte, selv om [[Wilhelm Frick]] innehadde stillingen som riksprotektor 1943-1945. Frank ble 21. juni 1943 utnevnt til [[SS-Obergruppenführer]] og 1. juli 1944 til [[general]] i [[Waffen-SS]] og politiet. Fra 20. august 1943 var han forfremmet til rang av tysk statsminister for Böhmen-Mähren. Frank sto for et kraftig terrorregime mot den tsjekkiske sivilbefolkningen. I protokollen fra [[Nürnbergprosessen]] er det nedfelt at Frank i 1942 tok i mot en tsjekkisk delegasjon som henstilte til ham om at landets universiteter skulle få åpne. Frank svarte da «''Om krigen vinnes av England, da kan dere åpne universitetene deres selv; om Tyskland vinner, kommer en femårig grunnskole til å være tilstrekkelig for dere''». I egenskap som lokal [[Gestapo]]- og [[Schutzstaffel]]-sjef gjennomførte han [[Wannseekonferansen]]s planer mot [[jøde]]ne. Omkring 70 000 av de anslagsvis 120 000 tsjekkiske jødene ble myrdet eller omkom. Frank benektet under rettergangen etter krigen at han hadde kjennskap til at de 38 000 av fangene i [[Theresienstadt]] skulle ha blitt transportert til [[Auschwitz-Birkenau]]. Under avslutningen av [[andre verdenskrig]] flyktet Frank og overga seg til [[US Army|amerikanske styrker]] 9. mai 1945 i byen [[Plzeň]]. Han ble overlevert til tsjekkoslovakiske myndigheter i juli 1946.<ref name="Gruner" /> ===Rettssak, dødsdom=== Frank ble stilt for retten som [[krigsforbryter]] ved en folkedomstol i [[Praha]]. Rettsforhandlingene varte i tre måneder. Anklagepunktene konsentrerte seg om massakrene i Lidice. Han ble forsvart av den tsjekkiske [[advokat]]en Kamil Rössler som forgjeves hadde forsøkt å slippe unna oppdraget. Forsvaret konsentrerte seg dels på at Frank innehadde folkerettslig immunitet i forhold til den tsjekkoslovakiske staten, og dels på at Frank ikke kunne pålegges ansvar for alt hva den enkelte tyske befalshaver måtte ha gjort seg skyldig i.{{tr}} Domstolen anså Frank som øverste leder for gjennomføring av tysk politikk i Riksprotektoratet. Han ivret for å deportere jødene fra landet og mente at [[Theresienstadt]] hadde vært et behagelig tilfluktsted for jødene.<ref name="Gruner" /> Frank ble funnet skyldig i anklagepunktene og ble dømt til døden ved [[hengning]]. Han ble henrettet i fengselsgården i Pankrac i mai 1946 foran 5 000 tilskuere. Hans siste ord var «Det tyske folk vil leve selv om noen av oss må dø. Lenge leve det tyske folk, lenge leve den tyske ånd.» Han ble hengt med den østerriksk-ungarske pålemetoden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Atoning for the Murder of Millions? The Execution of High-Ranking Nazis after the Second World War|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2018.1459163|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2018.1459163|dato=2018-04-03|forfattere=|fornavn=Nicolas|etternavn=Patin|via=|serie=2|bind=20|hefte=|sider=247–260|issn=1462-3528|besøksdato=2020-03-14|sitat=Frank was brought before a huge crowd of about 5,000, mainly made up of men.57 In the film of the execution58 one can see workmen sawing and building the gallows where Daluege would also be hanged a few months later. The court’s condemnation is read out to Frank. Onlookers, heads uncovered, try to catch a glimpse of the scene.}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon